Det ligger ikke i vår natur å stå der å geite oss til. Smile med tenna , legge huggu på skakke og stire rett inni linsa uten å blunke. Vi skal være naturlige og nedpå..Det er sannelig ikke så lett, når nordavinden blæs gjennom blusa. Vi er ikke akkurat noen fotomodeller heller, til tross for at vi har blitt avbildet i Sax et par ganger.

Nå er det alvor, ei snerten dame med rød leppestift er kommet hit til Saksumdal fra Oslo for å ta bilder av ekte bygdekvinner.
I naturskjønne omgivelser smiler vi tappert, og lurer på om vi er pene nok eller tynne nok for dette her. Tenk at vi skal på trykk, i et av norges ukeblad for damer i sin beste alder..Mantraet om å være bra nok som vi er, det er med ett glemt i alt oppstyret. Panneluggen er plutselig for flat, buksa for stram og bilringen for tydelig under jakka. Vi gir alt, det er dette vi har å by på.

En trivelig journalist stiller oss spørsmål, og vi snakker velvillig om bygdeliv og fordommer, ispedd personlige opplevelser av å vokse opp på bygda. Latteren sitter løst, om det skyldes nerver eller bobler er ikke godt å si. Vi prøver å vise oss fra godsida, blide og joviale. Skautet er på, vi har til og med et par strigla gamper på tunet for å få til skikkelig bonderomantikk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi snakker om bygdedyr og festligheter, og slenger med leppa om det meste. Etter bildene er tatt og intervjuet er over, kommer bondeangeren. Hva er det vi driver med? Tenk om vi blir framstilt som noen bondeknøler? Var vi litt for krasse i kommentarene, hva om vi tråkker noen på tærne?? Et øyeblikk er vi samstemte på at nå har vi driti oss skikkelig ut. Dette prosjektet her holder på å gå over styr. Nei, dette orker jeg bare ikke å være med på lenger- klar tale fra hu som sitter på enden av bordet.

Først kom lokalavisa, så ble det radio og nå dette. Folk fra Oslo som vil skrive om noen sjølutnevnte influencere fra Saksumdal- det er helt fantastisk! Etter å ha fått påsjenk med bobler, roer stemningen seg. Det er sikkert ikke så mange som gidder å bry seg uansett. ( Vel, vi kan nå ihverfall ta vare på bildene og ukebladet, og vise det fram til barnebarna når den tid kjem..)

Saksumdalsfruer har som mål å skape god stemning på bygda- få litt glamour inn i hverdagen. Det fikk vi sannelig til, med et pressekorps på slep. Hvem hadde trodd det for et halvt år siden, da vi satt og var store i kjeften etter noen glass med vin??

Ikke rart en av fruene har anlagt jacuzzi i hagen, det tar helt av. Kanskje er det skjult opptrening til neste prosjekt- Paradise hotel? Hvis de setter opp aldersgrensa vel og merke..

Artikkelen om Saksumdalsfruer kommer i KK i løpet av sommeren. Vær trygg på at vi gir beskjed når den er ute!

Takk for at du holder 1 meter avstand! Jo, værsågod…ikke noe problem.

Vi fra oppi bygda liker å holde folk litt på avstand slik til vanlig. I festlige lag derimot, kan det bli både intimt og trangt. Heldigvis finnes det beskyttelse, og det nye i vinden nå er pleksiglass.

Det begynte på butikken. Butikkdama kan sitte trygt for virus og spytt fra fræmmenfolk. Nederst på disken likeså, slik at vi kunder kan pakke varer uten å dulte borti anna folk. Det som er noe drit er at alle varene kiler seg fast mellom pleksi og disk. For å få tak i varene må vi strekke oss rundt på andre sida, skræva ut i brei beinstilling og bøye oss fram for å få tak i spekepølse og tannkremtube. Rett som det er, girer kassadama opp farten- det går så både fingre og varer spruter. Hvor mye det hjelper for avstanden er ikke godt å si. Det hjelper ihvertfall ikke på humøret, etter å ha skalla oppi og fått pleksiglasset i fleisen et par – tre ganger før varene er pakka.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Inni Oslo har politikerne våre  bestemt at de skal ha pleksiglass mellom stolene på Stortinget. Det skal være trygt å benke seg nedpå for å gjøre sin plikt som folkevalgt, uten fare for virusangrep  og krasse utspill fra politiske motstandere. Regjeringa spytter inn friske midler til pleksiglass, mens folk i Saksumdal må streame messe på Facebook. Det hadde kanskje blitt framtidens gudstjeneste hvis ikke noen hadde tatt kirkas forfall på alvor. Bygdas stolthet har  på linje med andre flotte kirkebygg, fått en stemoderlig behandling i de senere åra. Restaurering sikrer at vi fortsatt kan besøke kirka og være sikker på at her er det god avstand både ute og inne. Ingen skillevegger er nødvendig.

Lag og foreninger har så smått begynt å planlegge årets gjøremål. Mye kan fint gjennomføres, men behovet for pleksiglass vil melde seg for alvor når basarsesongen nærmer seg. Det er umulig å holde avstand når du skal se over gevinster og sjekke basarboka for hvem som har kjøpt lodd. Tydelig oppmerking må til, piler i tape på gulvet og i trappa. Likeså bør det opp et pleksiglass ved kaffedisken på veltsalen for å sikre de som er med i basarkomiteen. De setter liv og helse på spill for en god sak.

Mange familier har fått kjenne på presset denne våren. Barn og foreldre har blitt kjent med hverandre på nye måter. De familiene som har kommet best ut av det er de med mer enn en tv, og solid hastighet på bredbåndet. De andre bør få tilskudd til å sette opp skillevegger, for å få mulighet til egenpleie og meditasjon for å redde husfreden. Regjeringa bør i tillegg til å finansiere skillevegger, gi statstilskudd til joggesko. Det er en kraftig økning av trimmere i gamleveien denne våren, og det er neppe bare sommerkroppen som er motivasjonen for spreke Saksumdøler.

Hvis derimot kjerringa ber om pleksiglass i dobbeltsenga, bør det ringe ei lita bjelle. Kanskje har det vært lite godord og annerkjennelse å hente den siste tida? Når kvelden senker seg, er det hugguvondt og rastløse bein som får skylda.Det er for naivt å sette det på coronakontoen. Et tips kan være å løfte blikket borti kjøkkenglaset til naboen. For hvis ananasen er framme, gjelder ikke 1 meters regelen, ikke samlivskontrakta heller. Helsemyndighetene sier at i dette tilfellet bør folk vurdere annen beskyttelse enn pleksiglass.

1. Du teller staur.
Sauen er på plass ute på jordet, og nå vil det fort vise seg om gjerdet er i orden. Helst skulle det vært sjekket i forkant, men iveren etter å få ut søye og lam er større enn å gå over gjerdet. Hvis vi tenker etter, var det vel et høl nederst i hjørnet i fjor høst?? Nei, det er vel bare å ta en tur borti skåla og telle over lagerbeholdningen av staur.
2. Du er mer opptatt av topptråd enn å være topptrent. Alle som har slått ned staur, vet at det er god styrketrening. Musklene blir stramme og fine av å svinge slegga. Et godt gjerde krever stram topptråd, da slipper man at gjerdet henger og at sauen smetter under. Lange, seige muskler er å foretrekke framfor oppblåste fiskeboller når topptråden og gjerde skal strammes opp.

3. Du vet at kramper er bedre enn spiker. Ikke kramper i arma, men til å feste gjerdet på stauren. Spiker har lett for å bøye seg og løsne.  Krampene holder gjerdet på plass tiltross for trykk fra snøkanten gjennom vinteren. Det beste er å ha ei øverst  og ei nederst pluss ei på midten av  stauren. Mye kjett arbe er spart ved å ikke spare på krampene.

4. Årets høydepunkt er å starte gammeltraktoren, den som har stått ute i snøhaugen hele vinteren. Gleden er like stor hver vår når major’n starter på første høgget. Ekstra stas er det å kjøre en tur etter vegen, om ikke annet nedi containeren med søppelposen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

5. Det beste du vet er et realt søllskott.. Knasende sprøtt flattbrød, godt smuldret, dekket med surmjølk og et dryss med sukker. Hvis du i tillegg har litt spikjipølse attåt, da finnes det ikke frakkerer herremåltid.

6. Når du er bruker mer tid på å file kjede på motorsaga enn å file negler. For hvis der finnes ei ledig stund, kan man alltids ta med seg saga og felle noen trær. Vinterved er en egen vitenskap. Uskrevne regler for kapping og tørk må man ta på alvor, for ingen orker å bruke opp hele GD ‘n for å få fyra opp i ovnen midtvinters.

7. Hverdagslige ting er det som gir glede. Småfugla på brettet, bringebæra bak låven og en prat over gjerdet. Det beste er at ting er som det pleier å være, at hverdagen glir uten motstand og møkk under skoa. Etter år på bygda har du også erfart at du må nyte øyeblikkene, for husmorlykka er like langvarig som rene kjøkkengolv…

Vårens vakreste eventyr er igang, sansene får våkne til liv. Vi nyter synet av at Baklia blir mindre hvit for hver dag som går. Bjørka strutter av grønne knopper og langs jordkanter nedover i bygda står hvitveisen rank og fin. Det er et syn for øyet der den vrir seg mot sola.

Lyden av stillhet blir avbrutt av et yrende fuglekvitter fra morgen til kveld,bekkene bruser og sauene bræker. Kanskje har du hørt hakkespetten spille på lokket på telefonstolpen? Solas kjærtegn gjør oss varme i kroppen, såpass varm at man må kneppe opp den øverste knappen i skjorta. Livet på bygda er herlig! Vi blir våryre!

Vi vet å nyte disse dagene, endelig kan vi finne fram hagemøbler og grill. Sommeren er kort så det gjelder å få mest mulig utetid. Årets første grilling er selve startskuddet på den beste tida på året, hvor man kan sitte ute uten å fryse.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Idyllen har sin pris for  akkurat i det man har fått lagt kotelettten på rista, kommer den sigende. Nåsån rynker seg, nei det kan ikke være mulig??..For odøren av nyrørt møkk, er lett å kjenne igjen. Stanken trenger seg på, og presser seg  innover neseborene.

For litt lengre ned i bygda har bonden rørt i møkka, og nå triller han fram tanken som får plass hundrevis av liter med brun, rennende suppe som skal få sprute over alle jorder. Andektig står han der og venter til tanken er full.. Kjenner på lukten av penger og trykket i kanonen. Nå er der like før..

Akkurat i dag som det er så fin klæstørk..Vinterdyner og sengetøy får lufte seg, men nå bør en være rask på foten så ikke møkklufta sett seg i klæan. Hvis du litt for sein, kan du trøste deg med at det er ingen som merker om du slepper på en liten smyger under dyna. Det er bare å skylde på at sengetøyet hang ute da bonden kjørte møkk i stad, eller kanskje var det surdeigsbrødet??

Det nytter ikke å kjempe imot, det er bare å akseptere at skal man nyte utelivets gleder på bygda må man tåle litt møkk. Møkklufta er like naturlig tilbehør i grillsesongen som ketchup på pølsa, eller svor på flintsteika. Vi vet ikke hvordan grillmaten smaker ellers.

På møkktanken skal storfolk kjennes. Større tank, hardere og lengre sprut. Blanke og skinnende i lakken, ihvertfall første turen. Alle smågutters drøm – en traktor med diger møkktank! Helst skal den være rød. Alltid er det et fascinerende syn å se møkka bre seg over jordet, silende nedover i strie strømmer. Traktorene går i skytteltrafikk mellom fjøs og jorde i dagesvis, slik at lukta varer lenge.

I Saksumdal er det ofte litt avstand mellom møkkjeller og jorde, så sjansen for å bli liggende bak en slik skyss på tur hemmat  fra byen er stor.  Den ultimate krisa er hvis du har nyvaska bil- for å få møkk på bilen er verre enn lukta…!!

I år står veltsalen naken,

uten bungnende bord.

Alle stoler er tomme, ingen rungende ord.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvis Nordahl Grieg hadde levd i dag og vært Saksumdøl, ville han kanskje skrevet et dikt som dette. 17.mai 2020 blir en dag som skriver seg inn i historien, som vi kommer til å huske.

For første gang i nyere historie blir 17.mai i år ikke feiret på tradisjonelt vis. Det blir ingen stresset morgenstund med søljer og trange liv. En befrielse, var første tanke, men nå begynner virkeligheten å sige inn. Det blir en nasjonaldag vi aldri har opplevd før. Enda godt vi har noen minner å ta fram i denne rare tida.

17.mai i Saksumdal starter tidlig. Flagget heises før finstasen er på, og på skotøyet kan man finne ut om det er tidlig vår eller ikke. Støvler er å anbefale uansett, slik at du ikke må bytte strømper etter å ha vasset i snøen for å nå fram til flaggstanga. Det er bare unntaksvis at flagget har blitt heist i slippers.

Musikkforeninga er på sin vekkerunde og stopper i enhver oppkjørsel. Gammel Jegermarsj og Gud signe vårt dyre fedreland kan få fram tåren i øyekroken, mens en står der i undertrøya og veiver med flagget. Musikkforeninga får alle saksumdøler til å føle seg som kongefamilien på balkongen der på morgenkvisten, ihvertfall hvis du har stått opp. Har du vært ute på galeien kvelden før, kan stortromma og trompetlyden gi en skikkelig skallebank..

Bygda viser seg fra forhåpentligvis fra sitt beste med sol, flagg og hvitveis. Snøvær og regn forekommer også.  Ofte blir pensko byttet ut med støvler og det er lurt å ta med regnjakke i tilfelle..

Så bærer det i vei til Bygdahuset med matfat, loffskiver med egg eller nybakt kringle. Bygdahuset er pyntet med bjørkeløv og flagg både inne og ute. Musikken spiller opp til flaggheising og nasjonalsang før turen går til kirka. Ivrige unger krangler om hvem som skal bære faner og flagg. I kirka er høytidsstemningen er til å ta og føle på, når alle reiser seg og synger en av Norges nasjonalsanger. Akustikken i kirka er perfekt for 17.mai -blåser også, helst mens presten preker..

Folketoget legger i vei med musikken i front, så følger de på store og små. I Saksheim skoles glansdager kunne toget bli vel så langt, i dag er det barnehagen som holder koken og sørger for stemning. Mange finner fortsatt turen til Bygdahuset for feiring og fest, selv om skolen nå er nedlagt.

Så venter dagens høydepunkt for de voksne; 17.mai talen . Det er alltid spennende hvem som vil dele sine hilsninger og minne oss på hvorfor denne dagen er så viktig. Noen går mer i detalj, og bruker lang tid i sine fortellinger om Eidsvoll, krigen og flagget. Magen rumler og tankene er nok heller på sjokoladekake, rundtykker med egg enn på fransk revolusjon og Grunnlovens grunnverdier. For nå begynner det å bli lenge siden frokost.

Etter talen skal alle  inn døra på Bygdahuset samtidig, for å sikre seg strategiske plasser i forhold til kaffeservering og kakebord. Endelig kan kosen begynne og du kan forsyne deg så mange ganger du vil. Det er en fordel å ha balansen i orden når du må snirkle deg mellom stoler og folk, med kaffen i den ene hånda og en tallerken med bløtkake og snitter i den andre. Trikset er å forsyne seg rikelige av alle slag på første runde for da blir det ikke så mye flyging att og fram.

Lyden av blikkbokser som ramler og bomslag på spiker, unger med capser fra Felleskjøpet og natursti- det er dette som er 17.mai. Gammel og ung på samme lag som tipper på erter i glass og svarer på spørmål om kumager og markblomster. Også blir det is, saftis eller vanilje..

Dagen avsluttes med trekning og premieutdeling. Twist, og kaffeposer og – hvis du er styggheldig, kan du stolt gå hjem med fruktkorga under armen. Hvis du ikke er med i komitéen da, for da er dagen ikke over før alle kaffekopper er vasket opp igjen.

Ha en fin 17.mai!

Det er lett å bli overbevist om at det er mye bedre å bo i lavlandet. Asfalterte gangveier og butikk lett tilgjengelig. Klart det er flott å se Mjøsa blinke i soloppgangen, vi skjønner det. Allikevel er vi skeptiske. Hva slags påfunn er dette?
Det er sikkert mange gode grunner, det er bare det at vi er i sjokk! Vi kan ikke forstå at det finnes noen bedre plass å bo enn i Saksumdal.

Ja, det kan være fint å slippe og måke snø store deler av året. Hvis du heller ikke er så opptatt av skigåing og friluftsliv, er det jo greit å slippe å bo slik til. Vi skjønner at det er mer fristende å flytte et sted hvor sesongen for høghæla sko er litt lengre enn her. Det blir også lettere å hente pakker på posten når du slipper å kjøre. For oss som handler mye på nett, så har vi  full forståelse for det.

Det er sikkert mange hyggelige folk der også, som sikkert er morsommere å være med en oss. Vi undres på om alt bare var et spill, når vi nå sitter her som om vi har blitt valgt bort til fordel for noe bedre. Er det vi som ikke har skjønt det? Vi kommer ikke til å lage noe drama, det er ingen Anna Anka blant oss. Litt surmuling, derimot må du tåle..

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Graset er grønt i Saksumdal,  men vi skjønner at det kan se finere ut på andre sida. Bare du ikke blir lurt? For det ligger i menneskets natur å innbille seg at forholdene er bedre andre steder enn der en selv befinner seg. Derfor slipper vi deg ikke- vi står her som et sikkerhetsnett og tar imot når hverdagen slår tilbake og glansen av nye omgivelser har bleknet.

Selv om en frue flytter, blir sorg snudd til glede ganske fort- det gir oss en anledning til å ha en heidundrende utflyttingsfest. Det gir oss muligheten til å utvide horisonten og se hvordan det ser ut på andre siden av kjølen også. Kanskje får det ikke så stor praktisk betydning likevel.

Vi er trygge på at årene i Saksumdal har gitt deg ballast til til å takle nye utfordringer. Du har fått innføring i både basar og juletrefest, til og med kongelig bryllup har du vært med på. Låvefester og 2.dags fest- du er godt skolert til å takle det som måtte komme.

Nye eiere av Bergersenhuset må på audition, for litt innflytelse vil vi ha på hvem som skal bli våre nye naboer. Som vi har nevnt før, vil vi ha noe som kan gi litt tilbake til bygda-være aktive og villige. Så hvis du vet om noen aktuelle, ta kontakt! Bare husk å opplyse om at medlemsskap i Helselaget følger huset.

Surrehuggu og vimsekopp, tåkefyrste eller slamp. Kjært barn har mange navn, men mest av alt fjortis. Hvor ble de av disse pliktoppfyllende søte små? Det gikk så fort og en dag var de byttet ut med en ugjenkjennelig skapning.

Helst vil de sitte på et mørkt rom foran en skjerm og spille. Prate med andre likesinnede fjortiser, glise høgt og slå i bordet så bildene rister. Som “Den lille larven aldri mett”, eter de seg gjennom kjeks og potetgull, drikker seg gjennom bokser av klissete sukkerdrikke mens de snakker et språk som kun fjortiser forstår. Det er Norges framtid, den oppvoksende slekt som skal styre landet og stelle oss når vi blir gamle..Akkurat nå er det ingen betryggende tanke.
Skal si det var andre tider før, spesielt i de harde 90-åra. Hvor vi måtte gå til telefonkiosken for å ringe,( nærmeste var Vingrom eller Vingnes….) helst tulleringe til gamle kjerringer som brukte flere ring for å ta telefonen før vi la på. Vi syklet flere kilometer for å kjøpe oss godteri, og pengene vi brukte måtte vi jobbe for. Nei, det var ikke mye vi fikk gratis annet enn frisk luft og mosjon.

Skjermtid var et fremmed begrep. Fjernsynsapparatet var det de voksne som bestemte over og Dagsrevyen hadde første prioritet. Hvis du så for mye tv, kunne du bli firkanta i auga, og det tok vi ikke sjansen på.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Vi satt med lekser i flere timer om ettermiddagen, det er ihvertfall det vi velger å huske. Glemt er alle timene vi satt krøllet på golvet med telefonrøret trøkka inntil øret. Alle timene foran kasettspilleren, hvor vi istedet for å lese på prøve, skrev ned sangtekster og klipte i ukeblad. På bussen skrev vi jukselapper til prøva, det var suksess hver gang. Mer effektiv studieteknikk skal du lete lenge etter..

For ikke å snakke om alle timene foran speilet, med hårbørsten som mikrofon. De timene  foran speilet kan vi i dag si har vært bortkasta. Karrieren som popstjerne strakk seg over en skoleavslutning og et par høstfester i 4H, det ble med det.

Drømmen om å bli kjendis i dag handler om Youtube. Alle fjortiser lever i trua på at alt som kan streames, er en vei inn i gullgruva. Vi voksne skjønner ikke helt greia med å se på andre folk spiller dataspill, men å se på saktetv som Svalbard minutt for minutt eller juleribba grad for grad- det gjør vi uten å blunke. Det er fin avslapping og god underholdning. Nei, vil man bli rik er det realt arbeid som gjelder.

Det er mye ungdommen i dag ikke skjønner, blant annet det med bilnummer og telefonnummer.  Tenk for en hukommelse vi utviklet, og utifra disse tallene kunne vi finne ut alt. Hvor folk bodde, hele familehistorien og om det personen var noe å satse på. Vi stalket på skikkelig vis. Gikk forbi hus, oppsøkte nærbutikken og fulgte etter i bil. I dag er det stalking på sosiale medier som gjelder. Det sveipes og likes, men du var mer til kar før når du måtte takle et nei ansikt til ansikt. Likegyldighet og manglende respekt er tidens refreng.

Hvordan vil neste generasjon bli? Vi klør oss i huggu! Ungdommen nå til dags har noe å lære, for alt var bedre før- ihvertfall slik vi husker det.

Med underlæpan nedpå skoa og sure kommentarer til det meste, er det best å sitte for seg sjøl og surve. Forrige ukes lyse sinn er byttet ut med tunge tanker og en endeløs kamp mot å synke ned i et hull av håpløshet. For stemorsblomstene skulle pyntet krukker og potter på trappa. Slik som i ukebladene, for å få fram den landlige stemningen.
Hagesentre tar ikke høyde for at vi som bor i Saksumdal ikke får plantet før etter siste frostnatta i midten av juni.
Hvert år starter blomstersalget rundt påsketider, og som kjent er det lite som vitner om grønne plener og milde netter i Saksumdal på den tida på året. Det er bare å smøre seg med tålmodighet og håpe at det er igjen et lite brett med utsprungne Margeritter til 17.mai.
Det er bare så stusselig at når vi endelig kan dra fram verandakassa, så er det kun høstlyng og Krystantimum å få kjøpt. For nå har blomster blitt sesongvare, og noen har bestemt at Stemorsblomster og fioler kun kan selges i mars og april. Hvis du er heldig, kan du finne noen overliggere som er ferdig blomstret. Vi som har gått i 4H vet at hvis du klipper de ned og steller de pent, vil de blomstre hele sommeren. Så dette er bare et tullete salgstriks.
Det er diskriminerende at vi som bor i høyden må ta til takke med det som blir igjen når byfolket har fråtset i flere måneder i Georginer, Petunia og Klatreroser.Tiltross for at vi har tilgang på markblomster, bør vi også få mulighet til å nyte Hortensia og Tårer når vi sitter på verandaen i lyse sommerkvelder.
Tilbake i gamledager visste de råd. Det var ikke flust av hageblomster, men noen krokuser, liljer og stauder tittet fram uten særlig stell. Og hvis det lå an til ei frostnatt, fant bæssmor ei rød plastikkbøtte og satte over så ikke planta skulle fryse..
Jeg har tenkt å gjøre det samme, for nå vil jeg ha våren i potter og krukker. Enhver stemorsblomst skal ikke føle seg for trygg.

2.mai er forøvrig World Naked Gardening Day, altså gå nakjin mens du steller i hagen- dagen.. Etter siste snøfallet utgår markeringen av dagen. Det blir for kaldt  å stå krokbøyd over graslauken i dag i blanke messingen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Som alt annet, er datoen ikke tilpasset våren i Saksumdal.  Vi har vår egen klimasone med 8 måneder vinter, 2 uker med sommer og resten av året med dårlig sledaføre. Det må folk snart begynne å ta hensyn til!