Vrang veganer..

Det kom et hjertesukk på andre enden tå bordet da fruemannen satt og leste dagens nyheter. For nå trodde han ikke sine egne auger, ja han høldt på å setta både kaffe og tjukklefse i vranga.
Etter et par hark og host fikk han samla seg, nei nå står ikke væla tel påske! For oppi nordnorge var det ei kjerring som var alldeles i beita i kulda. Det var så kaldt at det eneste som kunne holde kjerringa varm, var en god ullstillongs.
Vi veit da sjøl å re trekke i rævskoroa når vi skreva oss over gard’n og inn i skåla etter mer ved. Ullstillongsen sitt på fra oktober til sankthans. Klart en må klæ på seg så en ikke får katarr! Problemet til denna kjerringa var at hu ikke kunne bruke ullklær fordi hu æ veganer.

Erre mulig, ja nei det bli ikke lett..
Åssen blir det med bomullstrøye da? Er ikke den og lævanes? Huggu fylles med spørsmål for joggu æ re mye vi ska tenkje på. For ikke nok med at matstellet blir innsnevra når det ska være vegansk, så blir det ikke greitt å veta å en ska ha på seg hell.
Økologisk bomull og hemstrikk må byttes ut med resirkulert plast. Omsøm tå gamle dynetrekk og gardiner er heretter bannlyst.

Neri bakstrommet har frua en slik mjølkost laga tå ekte hestehår. Ja, den er det nå bære å kassere. Så heretter blir det mjølete lefse, ja det får bære stå si prøve det. Blir vel ikke rare lefsa hell så lenge potetene blir tatt opp i live. Det blir regna som drap. Spørs om vi heretter må støtte oss på morpoteten..
Veit du åffer ingen veganere spelle fele? Ja, du må ikke tru at dem kan la bågån med hestehår gnu over strengan- da erre bære med trekkspell for det er laget av plastikk og dødt materiale. Ell åssen var det med denna plasten? Nå trudde jo vi meininga var at vi skulle bidra til bærekraft og ikke mer plastikkbrask.

Frua er viden kjent for å væra vrang i matveien, og ikke så reint lite i klæsveigen hell, men dette blir ingenting iforhold til folk som kun et nedfallsfrukt og vissen løvetann.

På fjernsynet reklamerer døm for vegetarmat og vegansk jul. Det er Inga fare for at det blir det her, for medisterkakan, sylta og ribba venter på å bli surra i fett – for så å bli rulla inn i lefse. Det blir med andre ord ikke veganske grasballer dyppa i sjølsturta olivenolje.

På gavesida kan vi garantere både ulltrøye og labber under juletreet. Vi har ikke plastikk tre- vi går ut i skogen og sager ned et tre med bankende hjerte uten dårlig samvittighet. Så fyste dag jul kan vi ligga på sofaen med hemstrikka labber og nyte både julemat og lade, mens vi hører på felespell på ønskekonserten. Ja, for vi æ ikke vrange- vi treng ikke gjøre oss mer spesielle enn dæ vi æ..