Tåka ligger tett. Det går mot slutten, men du vet det ikke enda. Uanfektet trasker du rundt, spiser litt for så å løpe deg en runde langs gjerdet.  Bakken er rå, men det virker ikke som du bryr deg når du legger deg nedpå og stirrer utover Baklia. Det tomme blikket ditt møter mitt.
Du ble født inn i en rar tid, men våren var varm og fin. Du trådde dine første skritt utendørs mens snøen enda lå hvit på toppen av Prestkjerringa. Kanskje kjente du på følelsen av å være til overs, da de andre lammene  la seg inntil den varme sida til mor di. Det var ikke alltid det var plass til deg.
Ute på beite fikk du kjenne friheten. Mang en gang har du tråkket deg gjennom skog og kratt, over lyng og myr. Ble du noen gang kjei i klauvene dine? Lagrer det seg minner bak den harde panna di…
Nå når det går mot slutten, kan du kjenne på følelsen av å ha levd. Du har lekt med livet, sovende på asfalten i skyggen på kjølen. Bare millimeteren skilte deg og bilen før du kvakk ut i grøfta. Det var nære på flere ganger. Du har brukt opp flaksen. Husker du tilbake på alle de gangene du trodde du hadde gått deg vill, men så kjente du igjen lyden av folk. Folka dine som hele sommeren har passa på slik at du kunne finne tilbake til flokken og saltsteinen.

Husker du alle de gangene himmelen åpnet seg og lykka var å finne seg ei gran med vide greiner å stå under. Ulla krølla seg og kanskje klødde det ekstra på ryggen akkurat da?

Tenkte du noen gang på om det fantes noe mer enn dette? Eller var du fornøyd med å gå fra tue til tue. Det er ikke så lett å tolke blikket ditt, det er mørkt og bunnløst.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Du er lett å glede. Litt kjærlig dikking og en neva med havre. Du nikker fornøyd, kanskje dette er din måte å smile på. Du vil ha mer og følger etter, som om du prøver å si noe nå helt på tampen.

Framtida di er bestemt. Det varer ikke lenge nå før det er over. Alt er klappet og klart. Du er i din  livs beste form. Ulla er tykk og fin, beina er raske og kroppen akkurat passe tung. Sommeren har gjort deg godt.  Alle rundene om Korsåsen har satt smaken.

Det er godt du ikke vet hva som kommer når du tripper innpå. Et øyeblikk snur du deg og blikket ditt fester seg, som om det plutselig går opp for deg at enden er nær. Nå er det ingen annen utvei. Du krummer nakken og ser ikke tåren i øyekroken min.

På ovnen putrer en kjele. Lukten av fårikål fyller kjøkkenet. Forventningfulle går vi til bords, forsyner oss rikelig med kjøtt og kål. Gule småpoteter flyter i en glinsende saus av kraft. Et og annet pepperkorn lurer seg med. Andektige tar vi første biten og minnes deg med glede.

Takk for maten, lille lam!

Podcast er tingen. Det er den nye bloggen hvor du virkelig kan blottlegge både skinn og sjel. Kjendisgjester og infuencere snakker om slikt og ingenting, eller allting. Noen prater om sex, andre om det å være foreldre. Flere par bruker podcasten til å sprite opp samlivet ved å la andre folk høre på relativt personlige samtaler. Fordelen med podcast er at du slipper å finne på noe nytt å skŕive om hele tida. Samtidig som nysgjerrigheten  til folk er god butikk, for alle synes vi det er spennende å være fluggu på veggen når andre prater og slipper oss inn på soverommet.

Frua foreslo for fruemannen en dag ved middagsbordet at siden det er labert med blogg om dagen, må vi tenke nytt. Hva med å lage hørespill? Ja, slik som det var på lørdagsbarnetimen førivæln. Det hadde vært moro! Eller om vi skulle lage podcast?? Vi kunne prate om hverdagslivet på bygda. Litt slarv og sleivprat.Kanskje kunne vi invitert noen gjester og  gitt dem en knert så det hadde blitt god stemning. Spørsmålet vart hengende i lufta over eimen av kjøttkake med bron saus.

Fruemannen var langt inni YouTubens verden, for vedmaskina hadde slått seg vrang. Det er ingen hemmelighet at fruemannen er mot sosiale medier og slikt tull, men Youtube og Finn er innafor også mens han et. Unga derimot får ikke ha telefon ved talliken, men for’n far er det andre regler. Han er vaksin. For når man må reparere ting som går sunn, så er det alltids noen på YouTube som kan ha noen tips på åssen det skal gjøres, og detta må han ha greie på mens han setter til livs dagens måltid.
Frua pratet for døve ører om at hun kunne tenkt seg nye akrylnegler til jul. Ikke slike lange og spisse, men slike hverdagsnegler med litt rosa skimmer. Men det er kanskje lurt å vente til husvasken er ferdig så ikke neglene blir stygge av grønnsåpe og klorin, å ru tru??

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Fortsatt null respons fra han over bordet. Hadde dette vært en podcast, hadde det passet bra med et musikkinnslag akkurat nå. Fruemannen lurer i stedet på om frua tror han klarer å lage seg et slikt håndtak sjøl, som kan justere vedkløyvern opp og ned i forhold til størrelsen på kubben.
Det er lite gehør for manikyr, samtala dreier seg videre over på sveising, elektroder og flatjern. Frua rydder bort middagsmaten og skjønner at her er det bare å dra på seg arbeidsbuksa. Oppvasken får vente, julegaveønsker likeså,  for  vedmaskina har første prioritet. Veden må inn-snart kjem kulda og snøen.

Som nevnt før, så er det ikke kjøpkrøller og silikoninnlegg som holder kjærligheten  varm på bygda. Det som gjør susen er når  frua bikker ned visiret og sveiser på ny triangel på snøfreseren, eller fungerer som mekanisk motivator og sparringspartner når fruemannen må reparere slitent landbruksredskap. Slikt kan det bli podcast av, for da går skravla i ett kjør.

Da sitter godorda løst og engasjementet er på topp. Klart det skal bli både rettetang og negler. Selvsagt er det fint at frua pønter seg, men det kan være lurt til å vente til julebaksten er ferdig.For serinakakedeigen er kjei å få under negla, og det er jo ikke sikkert de tåler sandkakestapping heller.For julebaksten og vedmaskina har samme prioritet, det ble vi enige om over vedkløyvern.

I neste ukes podcast skal vi snakke om restaurering av møkkjeller mens vi monterer ny garasjeport,  også får vi besøk av naboen som skal snakke litt om nedforing av sau slik at fårikålkjøttet ikke blir for fett. Men det blir etter at fruemannen har lakket neglene på Saksumdalsfrua!

Høsten er her for fullt. Mørket siger seg på om eftan, det er huskaldt og rett som det er – litt stusselig! Ikke et levandes menneskje å sjå etter vegen. Det virker som at folk har gått i hi. Trygt plassert i godstolen foran ovnen med telefonen i handa, kan en ensom sjel finne trøst. Det er bare å begynne å scrolle.
For hva er vel bedre enn å få noen livsstilstips fra folk som er litt mer på høgget, som har suksess og framgang enn oss slitere..
“Endelig mandag!”, er det en liten kvikkas som sier. Det er hverdagen- striskjorta og havrelefsa som er livet. Vel, det er lett å si så lenge du har både vaskehjelp, sjåfør, høg huggupute og pen, ung kjærest. Ja, for vi har lest om døm i Se og Hør. Fryktelig svært var det, så det er ikke så lett å finne noe felles med denna karen når du må henge i stroppen både seint og tidlig for i hele tatt å ha råd til å legge deg inn på et av hans hotell ei helg du har fri. Nei, vi har mer trua på slagordet å bite tenna sammen og bryte seg på. Er det kjett, så er det bare å arbe mer.
Livsstilcoaching er god butikk.. Vi blir lurt av pene damer og fine bilder på instagram som sier at nøkkelen til lykke er å være raus og takknemlig.  Skriv ned i ei bok hva du vil takke for hver dag. Klart vi har mye å takke for oppi her. Takk for fresk luft, granbar og stein. Vi vil også rette en stor takk til bussjåfører som slapp oss forbi på tur over kjølen i dag tidlig. Du reddet både humøret og blodtrykket!

I tillegg til å være takknemlig og raus, skal vi tru godt om oss sjøl. Vær din egen bestevenn,er en god regel. Er det noe vi har god trening på vi som er født og oppvokst i Saksumdal, så er det vel nettopp det. I mangel på jevnaldrende har vi god trening i å underholde oss sjøl, og ha en horde med fantasivenner. Det er faktisk å anbefale, for døm pleier å være greie å ha med å gjøre. Det kan være riktig så artig å holde tritt med alle karakterene. Som voksen er det kanskje ikke så vanlig med fantasivenner, men å prate mye med seg sjøl er fint.  For mer variasjon i samtala, kan du slå på radioen eller prate litt med han i Dagsrevyen, de er ofte joviale i tonen og bidrar til god stemning.

“Det er i motbakke det går oppover” som det så fint heter. Livets motbakker er bratte, men på toppen av bakken får du god utsikt. Så når hverdagen blir for tung, kan det hjelpe på humøret å gå runden om Granberg hvis du trenger en motbakke. Utsikten som åpenbarer seg er verdt all svetta og hjertebanken. For når du ser Prestkjerringa ligge der i horisonten, kirkespiret og taket på Bygdahuset, vet at du kan klare alt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Så scroll videre på inn i høsten, og trøst deg med at enten så går det bra eller så går det over. Det blir lysere når snøen kjem…

Festlokalene har stått tomme ei stund. Det begynner å bli ei stund sida det har klakket i høge hæler over golvet på Bygdahuset. Folk begynner å bli unåge, savnet etter trekkspillmusikk og hete tangoer gnager seg mer og mer inn i sjela. Støvet har lagt seg over basarskoa, vil ting noen gang bli som det var?

Mange har begynt å glede seg til jul og 2.dagsfest, men med fjorårets fadese friskt i minne er det usikkert om det er noe å stå etter. Ønsket om at alt skal være som før står sterkt i festkomiteen. Det er bare det at folk vil ha noe annet.Vi berømmer fjorårets festkomité som søkte råd hos Fruene, og ville ha konstruktive innspill for å unngå et lignende senario.

Festkomiteen i år må være kreativ. For det skal litt til å få vekket til liv gamle festløver. Samtidig som andre rettninglinjer bremser både antall og nærkontakt. Det nytter ikke å servere karbonadesmørbrød akkompagnert av Dragsuget lenger. Erkjennelsen om at 70- tallets storhetstid er forbi, er tung og ta innover seg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Folk i Saksumdal er moderne, de leser nyheter og streamer musikk. De følger med på alt som er nymotens. Vi har alle forutsetninger til å matche Oslos uteliv. Flere av oss har danset disco i strobelys i mørke buler med glowsticks i hendene. Etter helgas grottefest i Oslo, er det på tide å ta 90-tallet tilbake. Det er tid for ravepary! Back to the 90’s. I Hulderhølet.

Nei, det er ikke et billig horehus- det er ei grotte, med to høl.

I Hulderhølet er det god plass. Du kan velge mellom flere innganger. Hovedhølet er litt trangt, men når du får lirket deg inn åpenbarer deg seg en romslig passasje innover i mørket. Der kan du stå oppetter veggen og åle deg i magiske bevegelser mens du roper: Scooter! Back in the house! Akustikken er det ingen ting å si på..

Hulderhølet er ikke kjent for å være et varmt sted, selv om det er åpent og innbydende. Klok av skade, så styrer vi unna dieselagregat. Vi får fyre med strøm, kanskje legge varmekabler og få på plass skikkelig utlufting så folk slipper å krepere. Det kan være kronglete å få opp ambulansen helt inntil åpningen,  i motsetning til på Bygdahuset.

Blir det bra trøkk og mye folk, kan  det andre hølet avlaste. Den åpningen er for de som liker litt mer action. Sprekken er smal, men grotta er djup. Når Haddavay synger ” what is love?”, kan du kjenne berget skjelve så hardt at hodelykta blinker.

Hulderhølet er åpent for besøk hele året, det er ingen restriksjoner. Vi følger vanlige smitteverntiltak både i og utenfor grotta. Saksumdal trenger å få inn noen unge, kjekke damer i fruktbar alder til å få litt fart på bygdas ungkarer.

Hva med å kombinere grottefest og beachparty på Kinnshaugkinnet? Det må bli en suksess, hvis vi tar det nå mens det forsatt er nogenlunde badetemperatur. Forholdene må legges tilrette for romantikk, og som på Brenneriet i gamledager, finner du “Klinekroken”  lengst inni lokalet. Men vær obs, så du ikke går for langt og ramler utfor stupet. For hvem vil vel våkne dagen derpå nedi møkkkjelleren på Traaseth?