Tidligere her i høst dreiv vi å såg på rognbæra. Det va messom lite, også vart bæra fort borte. Vi har nå kryssa fingra både foran og bak for at detta rognbærutsagnet går i vår favør i år. Sida det va så stusselig vinter forrigegong, håper vi det slår tel nå. For vi vart oppfatta som trassige og skrytete i fjor, da vi absolutt måtte flyge bortpå Hølbækkmyra føre jul for å få tatt noen pene skibilder som vi kunne vise fram. Snøen glitra på bildet, men virkeligheten var litt anna. Det gikk så lyng og fell hagla- ja for vi tok jo de likeste skia og må du tru – vi måtte jo dæ. Vi æ ra liksom up to date.. vi kan da ikke ta skibilde med 4 år gamle ski (!) Ei anna side tå historien som ikke vises på noen bilder er at fruemannen- som ikke var like imponert over dømmekrafta, og brukte en helvetes kjeft mens han en fredagskveld vart tukta tel å lime ski. Jara, men litt kjeft må’n tåle midt i førtiårskrisa- denna trassen må liksom få utløp..Nok om det- vi æ ved godt mot. Fortsett det slik, blir det løype til jul. Det lik vi å skrøyte tå, at vi har løype over jordet og rett innpå kjøla- bygdeluksus rett og slett.
For det høre førjulstida tel, både førtiårskrise, skitur og juleforberedelser. Folk har messom vorti så anti. Ikke ska re vaskes, og ihvertfall ikke bakas. Nei, for det er ut å stå med vaskefilla og gnukke tak. Før i tida, da vi gikk på besøk ått innan, kunne vi lufte om folk hadde vaska tel jul. Grønnsåplufta slo i mot en i hælvkalde kammers. Det spilte ingen rolle om sofaen var gammal, så lenge stuggua va rein. Nå er det viktigere å ha ny julepynt hårt år, slik at sofaputer og blomsterpotter står i stil så det ser pent ut på bilder. Hvis du er så heldig at du får tak i nye ting som ser gamle ut- ja da er du skikkelig moderne. Skjønn det den som vil. Personlig foretrekke vi grønnsåpeluft og gamle kammers. Vi dreg fram at den såmmå pynten år etter år, og det er støtt like spennende om papirnissan fra før krigen er like fine. Slik sett spara vi mye tid på å sleppe flyge rundt I butikker for å sjå etter pynt. I stella kan vi setta en deig, steike noen skrull eller rusle en tur rundt heme. Dæ æ luksus. Hvis vi knyte på oss skautet, kaste ulljakka over aksla, så ser vi ut som vi er tatt direkte uttur et interiørblad. Men før det kan sjå så idyllisk ut, må vi måkå snø. Vi må bære ikke måkå alt, for det må væra att litt slik at det ser nedsnødd ut. Akkurat slik som i sangen du lærte på skolen om Dompapen..
Adventstida står atter en gong for tur. Vi kjem tel å skrøyte tå både fulle kakebokser, skiføre og reine kjøkkenskap i år og. Ikke for å skape husmorpress og stress, men for å minne folk på at det er like mye luksus å ta seg en smultering i ei rein stuggu, og stire borta julestjerna fra i fjor enn å kjøpe alt nytt med glitter på. Tel og med gamleskia ska få første skituren før jul i år!
Altså, sida sjølveste kongen har gitt dotter si sparken, så melder vi oss frivillig til å bistå kongen i prosessen med å finne en erstatter. For Kongehuset treng ei prinsesse som kan kaste glans over arrangementer, glise på bilder og ta imot blomsterbuketter. Vi må nå huske på at kongen og dronninga begynner å dra på åra, ja døm kunne vori pensjonert for lengst. Derfor er det viktig at vi får på plass ei prinsesse som kan være med å ta i et tak når det trengs. I det siste har det vori mye styr rundt både lugubre forretningsideer og tvilsomme kavalerer. Vi har i lang tid sett på bilder i bladet at detta har tæra på kongeparet. Etter et hastemøte, har vi kommi fram tel at den nye prinsessa bør rekrutteres fra distriktet. Helst bør hu komma fra enkle kår, ja kanskje frå et småbruk i ei lita bygd..Hu bør ikke væra altfor fin på re, slik at hu kan bistå kongeparet med enkelt husarbe og handling til helga. Hu bør helt klart ha sertifikat. Utover det, er det og viktig med erfaring fra store arrangementer.Både borddekking, bløtkakepynting og blanding av velkomstdrink er basisferdigheter vi mener at ei prinsesse bør ha. Her kjem det tydelig fram at plaketten i 4H og et par gode plasseringer på tevlinger i BU går foran både utseende og ferdigheter på høge hæler. Vi veit jo dæ, at døm har tjenestefolk ått slik, men som prinsesse bør du ha både innsikt og ferdigheter på detaljnivå. Den kommende prinsessa skal ta over rollen som beskytter for flere organisasjoner. Det betyr at erfaringer fra Helselagsarbe og gjennomføring av tv-aksjonen i flere omganger vil være sterke argumenter for å innstille gjeldende kandidat til jobben. Også var det det med mediatrening. Nå har vi litt å gå på der, etter et par flåkjæfta leserinnlegg i lokalavisa forrige jul. Slike ferdigheter kan læres, døm har så mye rådgivere så akkurat det ser vi gjennom fingra. Det vil nå uansett være småting iforhold tel alt hu tidligere prinsessa har gløypa uttur seg. Vi sitt nå med flere aktuelle kandidater tel jobben i den indre krets. Strikking og hest er hobbyer som flere av fruene har drivi med i årevis. Så raglandfelling og strigling tå kongelig gamp blir null problem. Vi har heller ingen planer om å drive kommersielt med andre ting når vi går inn i rolla som kongsdatter. Det aller mest tungtveiende argumentet for å få inn ei ny prinsesse er valg av livsledsager. Vi kan få to utfall. Enten blir den nye svigersønnen ått kongen en jordnær arbeidskar. Det kan jo bli bra for kongeparet hvis døm skulle ha pussa oppatt noen ta slotta sine for en billig penge eller kanskje høgd noe ved tel å ha på Kongssetra julekvelden. Enten det eller så blir mulighet for å få gifta inn en utenlandsk prins i familien. Det vil styrke det blåe blodet betraktelig. Vi får nok godsnakke litt med dronninga. For vi kan nå juge på oss litt kunstinteresse og ta a med på tur inni vestfjellet. Skal sjå det bli både prinsessepost og dronningsti oppått Prestkjærringa….
