Med tindrande ljos i kveld.. Det er vel heller unntaket enn regelen her i Saksum valley. Mørket ligger tett over tretoppene nå fortiden. Bare ei lita fjøslykt hist og her er å skimte, eller et par traktorlys i ny og ne vitner om liv.
Vi gleder oss til advent. Endelig kan vi slå på adventsstaken som har stått i vinduskarmen siden i fjor. Vi pynter med stjerner og staker i alle vinduer, og da mener vi alle vinduer! Til og med i fjøs og låver kan du se julestjerna skinne.
Det blinker i julelys på hvert et verandarekkverk, rundt garasjeporter og for ikke å glemme oppover rundt flaggstanga. En kjøretur gjennom bygda en mørk desemberkveld, kan sammenlignes med en biltur gjennom Las Vegas.
Helt til du kommer til Bygdahuset for der er det mørkt. Gatelysene virker ikke. Etter hissige brev til kommunen, og iltre leserinnlegg i GD fra Grendeutvalget har vi mistet trua. Vi føler oss glemt av øvrigheta. Det var helt til vi fikk nyss om at det fantes en bryter og det atter ble lys på Bygdahuset. God adventstid
Basarlivet lever i beste velgående her på vestkanten. Ivrige loddselgere har besøkt kriker og kroker, og dem som tror de kan slippe unna fordi de mangler kontanter- ja de må slukøret ta opp telefonen og vippse. Her har loddselgere tatt teknologien i bruk!
Basarkomitéen har vært i sving lenge, tigget etter gevinster og planlagt pålegg på rundstykker som skal smøres. Å bli valgt inn i basarekomitéen er en tillitsærklæring, og særlig hvis du får oppdraget å bake kringla. Basarkringla som smelter i munnen..
Trekningen er alltid høydepunktet.Etter å ha gått fra bord til bord og sett på alle gevinstene, tatt nummer på de riktige bøkene sitter vi som tente lys. Hvem stikker av med hovedgevinsten? Spenningen er stor når navnet leses opp. Det summes i forsamlingen. Noen snur seg febrilsk rundt, eller strekker nakken. Ukjente navn gjør at basarkomiteen må ta en kunstpause, lynrask etterretningsarbeid må til før vinneren er lokalisert, og trekningen kan fortsette.
Vinteren fester grepet. Sjansen for å ta seg en skitur snart er stor. Det er ikke å stikke under en stol at vi er glade i skiløypene våre her i dalen. Her kan man gå i fred innover skogen og over myrene uten å treffe på en levende sjel. Dette er ikke tilfeldig, for her i dalen er det ingen som trener åpentlyst.
Bortsett fra å følge ungene rundt lysløypa på skitrening, er det ikke mange skiløpere å se. Men hvis du sent på kvelden kjører forbi Engstadjordet, kan du skimte skygger og svake lysglimt fare nedover. Ikke lett å få tak på hvem det kan være i farten, for det er ikke refleks på Rinna IL- jakka fra det sene 80-tallet.
Den viktigste drivkraften for alle disse sene kveldsøktene i tier’n er klubbrennet. I starten av mars går det av stabelen. Fjøsstellet er gjort unna tidlig denne dagen, for nå skal det avgjøres hvem i dalen som er den frakkeste på ski. Taktikkeri med smøring og blikking blant kara hører med. Likeså den gjentagende leksa om hvor lite man har gått på ski i år.
Vi er inne i den tida på året hvor vi Saksumdøler opplever stum beundring og stor empati blant våre medmennesker fra sentrale strøk. Tenk å ha slik vei for å komme seg til byen. Skulle nesten tro vi krysset Grønland eller slikt. Vi blir møtt med stor forståelse hvis vi er litt senere ute på morgenen enn vanlig. Ikke annet å vente med den arbeidsveien. Veien over kjølen snirkler seg nedover lia med den ene svingen etter den andre, gjennom Husesvingen forbi Pålstuen og tilslutt ned Reistadbakken og rundt hårnålssvingen ved Heimtun.
Om vi kjører Vingrom? Nei, det tar for lang tid. Det er da brøyta og strødd må vite- ihvertfall innimellom.
Vi innfødte har lært oss noen triks som vi holder for å selv. Blant annet å tilpasse byturen slik at vi ikke møter bussen i Korsvoldsvingen. Dette pleier å gå bra, siden det kun er et par bussavganger om dagen, morgen og ettermiddag. Videre er det greit å ligge midt i veien, slik at man har god klaring til grøfta på begge sider. Det eksisterer bare tre spor over kjølen på vinteren. Problemet oppstår kun ved møtende trafikk, hvor den som har størst bil eller kjører fortest vinner.
Hvis uhellet er ute, så er det bare å ringe en bonde med traktor for å komme seg oppatt på veien. Ulempen er at hele bygda kjapt blir orientert om hendelsen, og da gjerne på Facebook. Etterpå må samtlige billister kjøre forbi og se på åstedet, og tippe farten. Så folkens- kjør pent!
Når det er hus til salgs i Saksumdal, følger vi nøye med. Vi passer på å legge spaserturen til tidspunkt for visning, slik at vi kan se an folk litt på avstand.
Forhåpningsfult ser vi etter om det er ting som tyder på at det er et sporty par med barn i rett alder. Vi vet hva vi vil ha.
Helst bør innflyttere være litt praktisk anlagt, så de kan bidra på dugnad eller kunne bake kringle til skirenn og basar. Det er også en fordel at du som ny møter opp på Bygdahuset på alle arrangement, kjøper lodd og går på ski i lysløypa.
Det tar ei stund før alle i bygda har oversikt over nye naboer. Derfor er det viktig å referere til tidligere eiere av huset du har kjøpt. På den måten er det lettere å huske hvor nye innbyggere hører hjemme.
Som innflytter er det lurt å holde inngangsparti og gang ryddig, for plutselig har du en ivrig loddselger på besøk som gjerne vil se seg litt om når hun først er innom.
Som innflytter må du smøre deg med tålmodighet, det kan ta tid å bli kjent. Gjennomsnittlig må du bo i bygda i 5 år før du blir bedt bort på kaffe-hvis du ikke blir tatt under vingene til en av fruene..
Det enkle, stillheten, fraværet av pomp,prakt og pengejag – er vår tids luksus
Vel, vel..etter å ha fått en smakebit på livet som influencer må jeg nok innrømme at drømmen om litt pomp og prakt i hverdagen slett ikke har blitt mindre. Vi fruene har solet oss i glansen av positive tilbakemeldinger og har allerede et par ideer til en liten realityserie om livet i Saksumdal.
Hvorfor reise til sydligere strøk for å lage tv? Tenk for en stemning å flytte Ex on the beach til Kinnshaugkinnet.. Etter årevis med steiner og gjørme har vi fått sandstrand. Hadde vært stas og sett en gammel flamme stige opp av vannet med en vannlilje om halsen. Hadde nok vært greit å ha håndkle klart så ikke myggen rekker å stikke..
