– Nå, har du fått fyste dosa enda, du? – Nei, je ha itte dæ, je vente nå på at det snart æ min tur. – Ja, for du vil vel ta’n? -Ja, må nå nesten dæ.. skulle nå vori veigen over grensa etter smågodt og brus i sommår.- Æ nå messom høgdepunktet i ferien dæ..

Jara., enn du?
-Ja je er ferdig vaksinert je..æ nå så hældig at je har kronisk bronkitt så je gikk foran i køa je..
– Å, jasså- du sier dæ! Je trudde du va prioritert på grunn tå verv I Helselaget je..

– Mærka ru nå tå re ra? Du vart itte klein?
-Nja, fyste dose gikk fint, fikk bære litt vondt i armen. Ja, den va nå helt dau så vart ittno hårvask på noen dager. Ellers va det nå verre med dose to. Je vart nå så huggærn, je måtte nå legge meg ned på divanen da je kom hematt. Uttover eftan måtte je nå finna pleddet, for så kald som je vart nedover rygga- ja, gudene veit å som æ inni dætta svineriet døm sprøyte inn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

– For å være helt ærlig, så har je vori sjeptisk på hele greia. Tenk om det er noe muffens. Kanskje vi får sprøyta inn små elektroniske sendere så vi blir overvåka, nei det æ itte godt å veta. Enn om folk kan sitta i Kina og sjå at je skreva meg bortover gamleveigen ell inni Vestfjellet. – Ja, enn om døm fjernstyre oss og forandre både vett og forstand- nei, je må si je æ sjeptisk.!

-Tenkj om vi satt på fjøstrammen en kveld og kikka innover Baklia og plutselig fikk lyst på friterte insekter i stella for mjølkerull..

-Ell om vi dreiv på å klypte gras og fikk det for oss at vi måtte få oss ei lita leilighet i byen uten plen, med bære ei lita verandakasse. Nei, det er ikke godt å veta å døm ha putta inni denna vaksina. For enn om vi bli gående rundt nedi by’n med høge hæler og en jålekaffe i handa. – Hvis je du ser meg slik, får du stappe meg inn i bilen og kjøre det forteste du kan oppatt i dalen. For muterte Saksumdøler, det kan vi ikke ta sjansen på. –

-Å nei!

-Je har nå hørt at dessa muterte variantan æ så hissige. – Hissige ja, da skulle du hørt frua da hu ringte ått fylket og klaga på veigen, og det va nå før hu vart vaksinert så du kan bære tenkje deg åssen det kunne ha hørt ut nå som hu æ ferdig..

– Å nei, huff og lell!

Ja, å ellers da? Nei, det æ nå det vanlige. Slit mæ re såmmå je..-Ja du gjør det! Det nå forsætt..- Men, je si nå som å bæssmor: någgå må re være ellers er’n ikke fresk!    Nei, det bli bra når det blir normale tilstander att..

– Å, je veit itte om det bli normalt noen gong men. For å væra helt ærlig, har det vori godt å sleppe dessa som ska ha kyss og klem når’n treffe dom på butikken. Dæ æ en uting syns je, så ser du nå je begynne med det,  så veit du å re kjem tå! – da æ re dæssa Kineseran som fjernstyre!

Continue reading “Prest, prost, enkemann, gardgutt”

Det har i det siste gått en følgetong i lokalavisa angående enslige ungkarer i bygde-Norge. Saken har vorti belyst på flere måter. Først leste vi Intervju med ungkar som vil ha kjerring, men som ikke finn noen som vil. Så leste vi om en ungkar som ikke vil ha kjerring. Det er nå en ærlig sak. Til slutt har noen slike forståsegpåere som meine at kvinnfolka har vorti kresne og ungkaran har vorti for kravstore , fått sagt sitt. Konklusjonen for flere er at dagens kvinnfolk har fått for mye makt til å velge.

Nei, det var bedre før da n’ far såg i gardsboka og fant passende kjerringemne ått odelsguten. Alt ble ordna, både bryllup og hus. Eneste brudgommen trengte å gjøre, var å møte opp. Kanskje fikk han til og med utvida jordveigen og, hvis det passa seg slik. Bruda sto blug og venta, og så levde de lykkelig alle sine dager. I mange tilfeller vitne gardsboka om at det ikke alltid gikk så lett føritida hell..
Støtt vi fruene møtes, er bygdas ungkarer oppe til diskusjon. Vi tar en opptelling i nabolaget og går igjennom adresselister og facebookprofiler på fruenes enslige kvinnebekjentskaper. Kanskje veit vi om noen som kunne kobles sammen og sørga for at fødselsrata i bygda fikk en liten oppsving. Vi har ikke lykkes, for vi slit med å finne noen som kunne passe.

Vi kjenner oss att i mange av argumentene fra avisa . Det er stritt å være ungkar på bygda når alle jentan vil ut i verda og oppleve fræmenn mat og kultur. Jentan vil realisere seg sjøl, få kunnskap om anna enn husstell og fjøs.Dagens kvinnfolk har ikke tid til å skrelle potit og koke kjøtt, slik som før. Døm ska fylle brudekista med andre ting enn linduker og sølvtøy.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ungkarene på bygda må opp i ringa, det nytter ikke lenger å tenke at hadde en funni ei jente som a bæssmor, ville alt bli bra. Ei som var oppe fyst om mårran og som hadde kaffen og kakuskiva klar. Ei som aldri klaga på at husbonden var for mye borte, og som skjønte at det som er i fjøset og på jordet må ha fysteprioritert.

På en annen side, syns vi det er rart at det å være odelsgutt ikke lenger er sjekketriks i seg sjøl. Før i tida, da frua var ung, var årets høydepunkt å reise på sommerstevne i bygdeungdomslaget. Vi pakket med oss telt og hembrent, og litt hembakt flatbrød. I bilen utover øvde vi inn hva vi skulle si hvis vi vart bydd opp til dans.

Vi skulle spørre om skog og mjølkekvote, dyrka mark og maskinpark. Hvis det ble en rolig dans, skulle vi be gutten inn i teltet på hembakt flatbrød og spekepølse. Det var moro ei lita stund. For odelsgutter på flatbygdene var opplært til å passe seg for  jenter som var interessert i gard og grunn, spesielt de som kom fra småbruk i grisgrendte strøk.

Det burde være håp for de fleste ungkarer I dag, og det mangler ikke på tips og inspirasjon på fjernsynet. Her møtes folk både med og uten klær, på restaurant eller heme på garden. Sett programmet på opptak, så kan du sjå på det etter fjøstid. Husk å ta notater, slik at du er forberedt hvis ei med skaut og ermforkle banke på døra.