Vi har begynt med noe nytt! Etter de siste åra med besøksforbud og avstand, har vi kommi fram tel at nå må vi læva i nuet. Før tok vi alt for gitt. Vi planla kaffeselskap og juletrefester, organiserte og avtalte månedsvis i forvegen. Akkurat i så god tid i forvegen at folk rakk å ombestemme seg, slik at døm meldte avbud av ulike årsaker. Enten var katten dårlig, unga leie, itno å ha på seg ell at dørstokken rett og slett vart for høg. Men nå er det slutt, for nå har vi begynt med slike møter på kort varsel. Kjem du i mårrakveld på litt lett servering? – Dæ æ dæ som står i invitasjonen, men hvis vi læs mellom linjan, så veit vi at dæ bety at det blir alkoholservering og at der blir seint. Til og med kan vi forespeile både ustø gange og hugguvondt dagen etter. Og hvis lokasjonen er bakstrommet, så vil dæ si at da er det lagt til rette for å prate fritt for lyttere. Slarven kan kommå ufiltrert uten å væra redd for at folk blande seg borti.

Men du veit, etter ei stund med lite arrangement har vi mista teften. Ting bli glømt-  som for eksempel at ruccula salat gjør serveringsfatet instavennlig. Frua vurderte faktisk om hu skulle gå ut på jordet og rive opp noe løvetannblad og legge det i en pen bolle for bildets skyld. Vi fruene konkluderte med at vi treng ikke ha grønske på bordet når vi uansett nyter flytende frukt. Når serveringa er pent oppstilt og bildet er tatt, ser frua at duken er vrang..Nei någgå så frakt, frua lurer på om hu begynner å miste det..Uansett skal en væra verså oppmerksom hvis en ser jarekanten på bildet.

Alt er klappet og klart for selskap, men to av fruene unnlater i det lengste å svare på invitasjonen.  Hu eine sier tilslutt at hu æ opptatt- hu vil holde det skjult for oss andre det hu ska.. Hu andre frua svarer etter fjøstid at hu ska på møte i Lagausa. Lagausa er messom litt over. Døm har eksister lenger og æ for auggedøler. Her har vi Saksumdalsfruer ingenting å stille opp med, tiltross for popularitet og kjendisstatus. Det er helt åpenbart at når du er med i to foreninger – og blir nødt til å velge, så er blodsbånd og tilhørighet avgjørende. Det er viktigere å få siste nytt fra Ånnerudbrua, enn å få høre slarv fra krysset og opp.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Så på neste møte blir det oppvaskmøte om lojalitet og tillit i kjent Hollywoodfrue- stil, og det blir personlig- det kan vi love! For hvis slarven lekker ut i feil fora, kan det bli månelyst på dagtid- den risikoen kan vi ikke ta. Vi har sett åssen døm gjør det på tv’- døm  kneiser med nakken og kaster på det frisørbleika håret. Konfrontasjonen blir ikke så lang, for tilliten blir fort gjenoppretta slik at informasjon kan utveksles mellom Saksumdal og Auggedal. Så vi velger å sjå positivt på det, for ittno æ bære enn å få slarv fra flere kanter..

God helg!

Det har vært stille ei stund fra bloggen. Vi sitter fortsatt rolig i båten, mens andre hopper av og inn på andre plattformer. Om ikke lenge vil nok vi og følge etter. Du veit, det heter ikke blogger lenger, men influencer. Å skrive en epistel om å en driv mæ, æ ikke spennende nok i lengden. Nei, det må være noe mer. Reklame, tv-program, graviditet eller utroskap- et hardt press å skulle leve opp til for oss som lever hverdagslivet på vestsida.

En trend kan vi slenge oss på- den som dreier seg om å komma med en innrømmelse. Dæ æ visst i vinden. Å innrømme for omverdenen at bak fasaden skjuler det seg noe som ikke tåle dagens lys, slik som a Gunhild har gjort. For hvis en skal fronte store agendaer, må en ha troverdighet eller content, som det heter på fagspråket. A Gunhild beklager seg for at a tiltross for engasjement for miljø og rein mat, handler opp matbudsjettet på klær som er produsert i land hvor ikke tariffen og arbesforholda er helt på topp. Detta synes hu æ leit, og etter søvnløse netter har hu bestemt at heretter skal a kun bruke dæ a har i klæsskapet. Flaks at hu hadde litt fra før da.. Heldig er hu som har fått et eget tv-program til å vise hele baksida tå fasaden. Så hva ska vi komma med for å matche detta? Vi har kjent på såmma klumpen i bringa, ikke det med klær, men med kakemiks og trim.
Vi har stått fram som urkvinner, som lager alt fra botten. Vi ruller boller og knar deig, strikker og syr. Kokker og steller. Tru om vi har høsta glans for gjærbakst og kaker, både på basar og  på andre tilstelninger. Vi må få innrømme at alt er bære fake. For trikset med vellykka bakst er kakemix, tillsatt en del husmortriks. Ekstra egg, ekstra smør og ekstra gjær. Det bli messom flaut for oss, men vi legg oss flate. Vi bære late som. Det samme gjelder for trim. Når vi æ på tur og tæk bilder så kjøre vi bil og parkere litt unna, slik at vi ikke blir svette og raue i ansiktet. Vi vil ikke vise at vi blir kjeie av å flyge lange turer. For når en skal væra pen på instagram må antrekket og ansiktfargen være content.. helst bør en ha så lite klær som mulig. Denna kalde våren har bydd på utfordringer, fjellveigan er stengt enda så bilde på Gammelhans i sollivet må vente. Men det kjem, tru meg – det kjem. For vi er ikke noe annerledes enn dessa andre!  Det er slutt på kroppspositivisme, og at en ska væra som en æ. Smugtreninga tar nye høyder, vi driv ikke med folkehelse lenger. Vi innrømme det gjerne at målet med trimmen er stramme rumper og faste budeiarmer slik at badebildan fra Åltjern blir best mulig. Så hvis vi ha gitt inntrykk tå at vi bære går i ermforkle og båkå kaker fra botn uten å bry oss om livvidda, så må vi få beklage! Vi er ikke bære enn at vi røre i hop en kakemix mens vi står og geite oss foran speilet  i  ny treningstights. Beklager!