Som sjølutnevnt influencer med respekt for seg sjøl, er vi høggende avhengig tå å henge med på kjøret for å være i vinden. Vi må ha egne merkevarer, nisjer og ikke minst- reise ått syden. Vi kan krysse ut både merkevarer og nisjer, ja for kaku og grusveger det har vi spesialisert oss på. Det er dessa tura ått syden det har vori manko på i de siste. I og mæ at vi har andre inntekskilder og ærlig arbe, så bøy det seg en mulighet til å komma seg bort frå heme. Ja, tel og med bort ifrå regn og tåke tel sommårvarme og shortsføre. Vi som æ vandt med åpne landskap, lyng og steinete sti, synes det æ svært å få gå med pen stakk og spasersko i trånge smug. Gamle kjørkjer og høge murhus med kruseduller og pynt æ pent å sjå på. Så pent æ dæ at vi må ta bilde tå oss sjøl i pene omgivelser. For ikke å glømme talliker med mat og vinglas. Når det gjeld mat er det ikke mye å skryte tå. Du kan bli lurt tel å tru at du skal få skikkelig kost sida det heng lysekroner som glitre i taket. Men vettu dæ, at det æ større sjanse for at du får noe du ikke lik. Som for eksempel noe som både lufte og ligne på kattemat, pent dandert midt på en diger tallik. Neste rett vise seg å væra potetstappe med lauk og rått egg, også dæ en skuffelse. Det blir ikke noe posering med slik mat, og alle instaøyeblikk med mat blir skrinlagt sjøl om omgivelsene er veldig innafor. De likeste motivan er soloppgang, strand og torg. Vi har lite torg i Saksumdal- eneste må væra nedpå plassen ved Bygdahuset eller på kjørkjevangen. Utover det, er det kun miljøtorg å skilte med. Så derfor må vi passe på å få tatt bilder med ulike antrekk når vi har mulighet. Dæ æ  bære et problem , nemlig at arma æ for stutte. Bildan bli messom ikke pene. Det blir altfor mye dobbelthoko og skrukker under auga på nært hold og pene omgivelser kjem litt i bakgrunnen.  Vi kan jo spørre andre om å ta bilde, men det bli nå mye mas- for du veit det er en del pene motiv og det blir en del bilder. Så tek det å litt tid for folk å dele bilder, for døm skjønner ikke viktigheten av å publisere i sann tid. Heldigvis finnes det hjelpemidler og nå står selfiestang øverst på ønskelista. Vi har sett det i aksjon. Drevne fotografer har demonstrert og vi har tel og med fått prøve det i praksis. Både frue og omgivelser kjem bedre fram, for stanga kompenserer for stutte armer. Vi må nok innsjå at vi må opp I ringa for å henge med. Ikke det at det bli mye utenlandsturer, men stanga kan fint brukes i nærmiljøet. Tenk for noen selfies det blir når du dræg ut stanga i full lengde på toppen tå Kvalshøgda og får med både veg og skog uten dobbelthoko og skrukker under auga…

Saksumdal topp 5 kunne vori ei rangering tå både største skogsteiger, velfødde odelsgutter ell nyeste traktorer, men sjøl om vi æ lævandes opptatt tå det, så må vi følge med på det som æ trendy å skrive om. Det som er trendy nå for tida er å møte veggen. Vi går mye heller motbakker for å sleppe å væra trendy. Her har vi  valgmuligheter, for motbakker har vi mange tå her i dala.  Uansett å hen du ska, møte du motbakker enten på tur bort ell hematt. Noen motbakker er mer kjinte enn andre, derfor tenkte vi nå å opplyse folk litt om temaet. Du veit, motbakker er i likhet med fjelltopper ekstremt instavennlig!! Reistadbakkan og Sveseterlia er som kjendiser å regne i denna sammenhengen- ja, Rustenvegen og for den del. Døm er utelatt fra denna kåringa.Vi gjør slik døm gjør i fjernsynet, vi begynner bakantel med den som æ minst kjint.

Motbakke nr. 5 Hågåbakken

Hågåbakken er en bortgjømt stribeis som du finn langs kjørkjeråket, litt oppafor der veigen dele seg oppi Skålenga. Hågåbakken gir deg null kvile, og blir bære brattere og brattere før den flate ut rett før du skreva innpå kloppen over myra ått Rukkinnet. Bakken har innlagt hinder tå røtter og stein, slik at du må løfte beina ekstra høgt og garantert blir stiv i legga på tur opp. Om vinteren kan du risikere både liv og helse hvis du sett utfor på langrennski, for både bekken og svingen kan komma brått på.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Motbakke nr. 4 Bekkemellom

Starten på Saksumdal opp kan ta livsgnisten tå den sprekeste. Det går messom greit i frå renseanlegget, igjennom grinda og oppover langs bekken. Reint idyllisk æ re når bekken bruse, men når pulsen bruse i huggu opp siste kneika samtidig som du brenn deg forderva på brennesle-da kan en lure på om det snart æ slutt. Du æ ikke folk att før du kjem deg oppatt på grusvegen oppi Bekkemellom.

Motbakke nr.3 Øversveråket

Øversveråket er også innlemma i  Saksumdal opp. Det er steinete og støtt glatt, og strekk seg trassig opp igjennom mørk granskog. Det er bortimot 100% sjans for at du enten stupe ell bli blaut på beina på denna strekningen. Råket snirkle seg oppover berget som en høggorm, og det er stor sjans for at du kjenne gifta i låra når du kryp oppver mot gjerdet borti Jenssveen.

Motbakke nr.2 Ullandsbakken

Ullandsbakken starter bratt og blir bære brattere og brattere dess lenger oppi bakken du kjem. Følelsen av at bakken kjem imot deg når du æ omtrent midt i, kan knekke motivasjonen fullstendig. Bakken virke som den aldri tek slutt, og når du æ helt sikker på at nå ryk du mæ – æ du oppe. Godt det æ ei grind på toppen som en kan henge litt på for å få att pusten. Det gjør det hele ekstremt instavennlig!!!

Vinneren av Saksumdal topp 5 er sjølvsagt Granbergbakken. Også den er en del av Saksumdal opp. Granbergbakken begynner moderat bratt, svinger seg oppover og øker etterhvert. Den æ seig og lang, men når du når toppen kan du sjå utover hele dalføre. Bakken er flittig brukt av trimmere og turgåere, og har flere år vært et populært turmål. Granbergbakken er og en del av kulturstien som går igjennom bygda, og stien er reint så idyllisk omkransa tå skog og kjerr, og et par søte grinder. Steinmurer og fortidsminner er verdt å merke seg hvis du treng location for nye bilder.

Vart du kjei tå å lesa om motbakker, så æ re mulig å gå for mer flat veg slik som utover Døsvegen ell over kjølen. Men du slepp ikke unna der hell, for sjøl i på flatmark møter du motbakker i Saksumdal.

Mens andre kollegaer i bransjen har vori borte fra rampelyset noen uker fordi døm har vori innlagt, har livet gått sin stille gang her oppi høgget. For her i bygda treng vi ikke piller for å finna roen, det burde i stella vorti skrivi ut tabletter for mer energi og aktivitet. Vi burde fått tabletter som kan ta unna en del symtomer som har kommi som konsekvenser tå at vi æ nedlagt. Ja, for nå skal vi åpne opp å fortelja alle åssen vi egentlig har det. Det er del ta pakka, for at folk skal bli interessert og nysgjerrig på å vi driv med – vi skal bli veldig personlige nå..

For det fyste har folk slutta å gå utom døra. Så hvis en kunne ha fått noe for å gjøre beina lengre slik at det bli lettere å skreva over dørstokken, så kunne det hende at en hadde sett levandes folk innimellom. Omtrent støtt er det mørkt på Bygdahuset, det æ bære utlampa som lyse. Bygdas treffpunkt har vorti på andre sida tå ferista, rettere sagt på matbutikken nedpå Vingnes. Der æ det hemkoslig og passe stort. Handleturen kan ta hele kvelden hvis en treff på kjennsfolk,  for da må vi få ut alt vi har lagra tå slarv sida sist. For når det går lenge i mellom, har det en tendens til å hope seg opp. Dæ æ trivelig å møtes, og vi æ skjønt enige om å prates litt oftere, og ja – kanskje vi tel og mæ skulle ha møttes utta handlevogn. For mens skravla går, kan kjøttpålegget bli surt og fiskepinnan  mjuke innen vi kjem bortått kassa. Folk heme kan begynne å lure på om en har kjørt tå vegen, sida turen på butikken tæk lenger tid enn planlagt.  Det er nå enda godt at mobilnettet er såpass utbygd at går an å få ringt og gitt beskjed om at vi bli litt forsinka.

For det andre har det vori stille på Facebook og, utenom noen innlegg om fortapte sau, gamper og katter er det messom ikke de helt store sakan- ihvertfall ikke nye. Det er minimalt med engasjement utover dyr og tyttebærplukking. En sak som dukke oppatt med jevne mellomrom er forslag om nedlegging. For borti kommunen får døm ikke roa på seg før døm får låst att døra på barnehagen. Fyst da blir nedlegginga tå bygda komplett. Skolesaka har på nytt rulla oppatt, og Saksumsdøla må på banen att og sikre at bussturen tel unga ikke skal bli for lang. Vi begynne å bli drevne på høringsuttalelser og krasse brev- ja etter så mange runder har vi dokumentan klare. Begrunnelsen for å herje med oss er den såmmå visa vi hørt før om lite folkevekst på vestsida. Vi veit jo alle å som må tel for å laga folk, men å få laga noen flere Saksumsdøler er ikke lett når døm som æ reinrasa æ tatt uttur avl..

Vi kunne følt oss både forbigått og krenka som resultat av alt som har skjedd, men nå æ vi  tross alt glade for at vegen vi har fått kråka tel oss ha vorti fin å kjøre på. Døm klarte å tette nesten alle høla, så dæ må vi si oss fornøyd med. Du veit, det ska litt tel for at ting bli 100 prosent oppi Saksumdal’n. Så erre slik at om det innimellom bli stille fra oss, betyr ikke det at vi æ fortapt. Vi æ hverken innlagt ell nedlagt enn så lenge..