Skål i bobler, for dæ æ dæ vi gjør oppi her. Vi sprett korka i kjøkkenkommen og drekk ta flaska, så sjampanjen renn nedover hokoa og nedi blusa..
Vi svølje unna og drekk med begge hender, vi sitt ikke å nippe i dyre glass som dessa borti by’n. Nei, ihvertfall ikke nå, som vestsida gikk av med seieren for en gongs skyld. Vi æ ikke gode på å vinna, for vi vil messom feire seieren, og dæ visst ikke innafor. For det bli tatt som hovering og krenking, at unga i Saksumdal og oppi Rudsbygda får gå på barnehagen i bygda si, og at Vingar som Saksumdøla sin nærskole får bestå. For unga våre, som bor på vestsida, døm telle litt mindre i kommunebudsjettet enn byunga. Slik har det støtt vori, og da er det for gæli at vi nå vil markere litt at vi nådde igjennom denna gongen her.
Du veit, det bli langt å gå for dessa i sentrum som nå må bytte skole. Ja, døm kan gå, sykle ell ta buss og- hvis døm vil. Men det æ ei ripe i lakken detta, for døm som ikke har vori over Vingnesbrua. For alt det kulturelle som har noe av verdi, dæ skjer jo mellom Stortorget og Parken. Altså dæ æ mer kulturhistorie samla på 2 km oppi Gamlevegen enn borti gågata. Nå bli je sikkert oppfatta som storkjefta og høg på meg sjøl, for at je skryt tå sti og stein, tjern og høl.. Je læv godt mæ dæ, for je forvente ingen applaus. Men én ting æ sikkert- je ha slutta å væra blug! Je har slutta og sjå i bakken og væra flau for at je æ opptatt tå om mauren har kommi fram, at grana frø seg og om dæ æ mye vatn i Rinna. For meg æ dæ mer matnyttig å prate om enn at je har gått igjennom gågata, hell om je har snakka mæ de rette folka og vori på riktig ferieturer.
Je tenkje vi tæk en slurk ekstra for surmaga kommentarer om at vi feire for at andre tapa. Vi tæk og en slurk ekstra for alle døm som har brukt tid på å synliggjøre og kjempe for lokalmiljøet sitt. Det gjør seg ikke sjøl å fylle Instagram mæ innhold, reise på møter og skrive høringsuttalelser. Enda mer arbe æ’re å få folk tel å møte opp, bidra og ikke minst vise døm som bestemme å detta betyr for folk. Denna gongen gikk det i boks, og akkurat nå er det mange familier på vestsida som fikk hverdagskabalen tel å gå opp. Og så æ’re faktisk slik at dæ æ flest hverdager, så gevinsten bli ekstra stor når tidsklemma stramme litt mindre rundt middagstid. Dæ i seg sjøl æ verdt en klonk mæ sjampiss!
Enn så lenge, så ska de minste unga få væra i bygda. Døm ska få leike og utforske nærmiljøet, og få trygghet og tilknytning til seg sjøl og andre. Dæ æ detta vi skåle for, og detta vi feire- så får vi sjå å lenge det går før dæ bli ei ny runde..