Det er på tide å komme med en innrømmelse..

Det har vært stille ei stund fra bloggen. Vi sitter fortsatt rolig i båten, mens andre hopper av og inn på andre plattformer. Om ikke lenge vil nok vi og følge etter. Du veit, det heter ikke blogger lenger, men influencer. Å skrive en epistel om å en driv mæ, æ ikke spennende nok i lengden. Nei, det må være noe mer. Reklame, tv-program, graviditet eller utroskap- et hardt press å skulle leve opp til for oss som lever hverdagslivet på vestsida.

En trend kan vi slenge oss på- den som dreier seg om å komma med en innrømmelse. Dæ æ visst i vinden. Å innrømme for omverdenen at bak fasaden skjuler det seg noe som ikke tåle dagens lys, slik som a Gunhild har gjort. For hvis en skal fronte store agendaer, må en ha troverdighet eller content, som det heter på fagspråket. A Gunhild beklager seg for at a tiltross for engasjement for miljø og rein mat, handler opp matbudsjettet på klær som er produsert i land hvor ikke tariffen og arbesforholda er helt på topp. Detta synes hu æ leit, og etter søvnløse netter har hu bestemt at heretter skal a kun bruke dæ a har i klæsskapet. Flaks at hu hadde litt fra før da.. Heldig er hu som har fått et eget tv-program til å vise hele baksida tå fasaden. Så hva ska vi komma med for å matche detta? Vi har kjent på såmma klumpen i bringa, ikke det med klær, men med kakemiks og trim.
Vi har stått fram som urkvinner, som lager alt fra botten. Vi ruller boller og knar deig, strikker og syr. Kokker og steller. Tru om vi har høsta glans for gjærbakst og kaker, både på basar og  på andre tilstelninger. Vi må få innrømme at alt er bære fake. For trikset med vellykka bakst er kakemix, tillsatt en del husmortriks. Ekstra egg, ekstra smør og ekstra gjær. Det bli messom flaut for oss, men vi legg oss flate. Vi bære late som. Det samme gjelder for trim. Når vi æ på tur og tæk bilder så kjøre vi bil og parkere litt unna, slik at vi ikke blir svette og raue i ansiktet. Vi vil ikke vise at vi blir kjeie av å flyge lange turer. For når en skal væra pen på instagram må antrekket og ansiktfargen være content.. helst bør en ha så lite klær som mulig. Denna kalde våren har bydd på utfordringer, fjellveigan er stengt enda så bilde på Gammelhans i sollivet må vente. Men det kjem, tru meg – det kjem. For vi er ikke noe annerledes enn dessa andre!  Det er slutt på kroppspositivisme, og at en ska væra som en æ. Smugtreninga tar nye høyder, vi driv ikke med folkehelse lenger. Vi innrømme det gjerne at målet med trimmen er stramme rumper og faste budeiarmer slik at badebildan fra Åltjern blir best mulig. Så hvis vi ha gitt inntrykk tå at vi bære går i ermforkle og båkå kaker fra botn uten å bry oss om livvidda, så må vi få beklage! Vi er ikke bære enn at vi røre i hop en kakemix mens vi står og geite oss foran speilet  i  ny treningstights. Beklager!

 

SAKSUMDAL SKI INN-SKI UT

Rukkjøl’n nord en tidlig søndagsmårra I februar

Etter jul har vi vori opptatt. Vi har sjekka værmeldinga nesten hårr time, stått ute på gard’n og stira oppi lufta- for så å ta et skikkelig magadrag for å kjinne ætter om det kjem snø. Du veit- Saksumdal er kjent for snørike vintrer til langt utti mai. Ja, det har da hendt at snøplogen har kjørt på sjølveste nasjonaldagen. I år derimot, har snøen latt vente på seg. Saksumsdøler har delt bilder på Facebook og sammenligna i år og i fjor, og åra før. Vi har rista på huggu og kjent på savnet etter å måkå tak og gardsplass. Det har vori tungt. Vi har messom hatt november lenge nå.

Heldigvis kom det noen fjoner her før helga, og du veit det er ikke langt etter at folk står og spinn bortpå kjøla.Der er magert med snø, men vi har fått rota i hop noen skiløyper. Vi æ stolte ta skiløypan våre, der kan vi gå og kjenne skogens ro i eget tempo. Noen lik å gå fort, andre sakte. Enten du går aleine eller med hele familien på slep, er det nok plass ått alle.
Til dekk som kjem ifrå andre stand vil vi si at dekk æ hjertelig velkomne! Husk på at vi driv med dugnad, det er folk som bruke fritida si på å ordne tel dessa fasilitetan!  Vis hensyn i løypa med bikkjer, truger og brask! Hvis du absolutt må gå på beina, så kan vi reklamere med flere kilometer brøyta veg som er fin å gå på. Du veit dessa spora i løypa æ meint for å ha ei ski i hårt- det æ derfor det kalles skispor.

Som uttabygds er det og viktig å væra obs på folk som kjem litt brått rundt svinga med huggulykta tent på kveldstid. Du skjønne denna snøfattige vintern har gjort at flere nå ligg etter i oppkjøringa inn mot klubbrennet. Det æ grett å væra klar over at det i tida framover vil væra en del tjuvtræning både i 10’ern og i bakkan oppi Hæstvelta- da er det bære å vike unna. En måte å unngå det på æ å gå på ski litt før på eftan, gjenne når dæ æ fjøstid.

En nymotens greie æ å gå i laussnø og tråkke løype sjøl, helst på gamle råk som vart brukt førrivæln når’n bæssfar va ung. Staka seg over myra og gjennom skog i urørt natur og høre tiur’n spelle- nei du finn ikke så mye anna som kan måle seg med det! Det æ bære å finne fram treskia og gamasjer, pakke sekken og gi seg ut på tur. Sjøl om det æ nostalgi å gå i laussnø, så kan det væra grett å ha med seg fullada mobil- for dæ æ lett å gå seg bort innpå kjøla. Det er det flere som kan skrive under på, og vi ska låvå deg at det ikke bli glømt. Du vil bli uthengt på hårr en basar resten tå livet. Hvis du ikke æ lommekjent, er det best å følgje sporet så du finn fram att ått bilen.Vi som æ fastboende treng ikke bil- vi har slik ski inn- ski ut, rett uttom stuggudøra..

God tur!

Følg Saksumdalsfruer på Instagram- der kan du sjå flere vinterbilder

Trendy å væra svett under arma

Når postadressa tilsier at vi er bosatt litt utafor gågata, er vi høggende avhengig av å få input fra verda på andre måter. Derfor er frua ekstra ivrig når det ligg et nytt blad i postkassa. Bladet leses fra perm til perm etter alle kunstens regler. Ja, det er ikke noe å skamme seg over å lesa sladreblad!

Bladet må læsas på en helt bestemt måte. Det må væra husfred og albuerom. Først blar frua fort igjennom for å sjå på bilder og overskrifter, ofte mens potetan koke.  Så må bladet få ligge litt til middagen er ferdig inntatt, og oppvasken tatt. Fase to i leseprosessen  krever djup konsentrasjon. Bildene studeres nøye, og alt med liten skrift leses flere gonger før frua fukter pekefingeren for å bla videre til neste side. Kongestoffet har første prioritet, derettter kjendiser. Slike stusselige historier fra virkeligheten om sjukdom og fedme- det får vente. Reisetips og tvprogram likeså.

Bilder av kjendiser på rød løper med nye kjærester pirrer nysgjerrigheten. Halvgamle kjerringer med trånge kjoler og unge kjærester. Pene folk, skuespillere og artister med dyre klær. Ja, detta er noe annet enn 2.dagsfesten på Bygdahuset. Det hadde forsåvidt gjort seg å få rulla ut en rød løper, og fått rigga opp noen fotografer. Så kunne vi rulla terningkast på antrekk, helst etter at vi har fått vrengt ta oss stilongsen under stakken. Det er nok varmt i utlandet etter som døm hæle å gå i kjoler som er så åpne i bringa nå på høsten.

Blikket fester seg på en kar i kvit dress. Skjorta er tilfeldig knept opp, litt nedpå.  Han er pen å sjå på- ja frua hadde ikke sagt nei takk ått denna.! Litt bustete i luggen, passe skjeggete og blått soveromsblikk.  Over bildet står det med stor skrift: Ny trend i Hollywood- Nå er det naturlig look som gjelder. Flere kjendiser mener det er unødigvendig å dusje- ja, vasking generelt..

Frua må sjå på bildet på nytt, akkurat ja- denna bustete luggen kjem tå at han ikke har dusja. Ja, hu ser det nå- håret er rett og slett fett. Omtrent slik det bli etter en dag med tømmerhøgging. Det er ikke engong kjemt bakover, men står til alle kanter. Den naturlige glansen kjem ta mangel på hårvask, ikke pleiende hårprodukter. Så den glinsende kroppen på bilde er rett og slett en svett kar som ikke ha dusja. Du ska væta re lufte..

Å væra svett under arma, er ikke noe ny trend. Alminnelig arbeidsfolk har vori svette før. Det hender ofte at vi dræg blusa over huggu, tulle håret i en topp og stramme skautet om mårran. For å æ vitsen med å bruke mye tid på vasking når en ska beinflyge innpå kjøla etter dyr eller stå med huggu i steikeos og fett? For ikke å glømme styret med å få unga på bussen til riktig tid, svetta pipler fram i panna i takt med kjøkkenklokka da. Heme er nå en ting, men når vi ska bort er det brukelig å væra ombytt og lufte godt.

Men dessa pene folka i bladet, går vel mest på stas, så da gjør det vel ingenting om døm har på seg penklær uten å dra over med vaskekluten. Døm vasker nok ikke klæa sine hell..

Tenna derimot, er kvite og fine, så tannpuss en nok prioritert. Hvis det ikke er kjøptenner- for det ska ikke forundre meg om gebiss også får en ny oppsving i motebildet.

 

Ha tå rei på beina!

For ei tid vi er inni i nå! Solskinn og godvær- ja våren er fin her på bygda. Hestehoven lyser gult i veikanten, og i skråningen ved Saksum har blåveisen slått ut i full blomst. Blåveisen er liksom nasjonalblommen i Saksumdal. Det er ekstra gode vekstforhold her, siden det er mye kalk i jorda.

Kalk er det  i vatnet vi har også. Det er ikke likeså frakt når vindusglasa skal pusses etter vinteren. Det blir så sjåmete, kvite renner nedover glaset. Nylonvask og salo, avispapir og jif, ja ingen husmortriks er uprøvd. Suksessoppskriften er å hente vatten på Bygdahuset eller i utekrana på kjørkja. Vindusglasa blir ekstra blanke i kjørkjevatten, mulig det er en litt høgere opp som har en finger med i spillet..

En lyt pusse oppatt litt etter vinteren, både inne og ute. Sjøl om vi hadde en alvorlig sjau til jul, så blir det mye støv og brask etter vedfyring og ulllabber. Når sola skinn inn gjennom nypussa vindusglas, synes støvet ekstra godt. Støv og lodotter er ikke det verste. Det er lett å koste opp, det er verre med denna helsikas grusen. Den snik seg inn overalt.

En livsviktig leveregel er at når en har vori ute så gjeld det å ha tå seg på beina, ikke trakke rundt i gangen. På våren, når gardsplassen er som en potitåker, skal fottøy tas av på trappa. Møkkete støvler skal parkeres ute, sjøl om man bare skal inn og hente noe.. Denne regelen gjelder både unger og vaksne.

Golvet i gangen tyder på at det må arrangerers et todelt innføringskurs med enkel teori og praktiske øvelser. Her har folk mye å lære både når det gjelder valg av skotøy, og åssen man tørke tå seg. Støvler er det eneste som dug, men når vi skal over til byen, så er vi såpass jålete at vi går i småsko. Vi er nå litt nøye på åssen vi går tel ute blant folk. Med svikt i knea, balansere vi på snøkanten for å unngå å få møkk på skoa før vi kjem oss inni bilen. Helst lik vi best å ha på oss kvite småsko. Et tips er å ha ei pakke med våtservietter i bilen, slik at du kan tørke av de verste møkka før du går inn på butikken.

Tilbake til grusen i gangen. Grusen i gangen som har en tendens til å forflytte seg rundt inn under kjøkkenbordet, inn på badet og oppi sofaen. En mårra frua vakna med grus mellom tærne var begeret fullt. Heretter fikk folk ha tå seg ute eller så fikk de ei runde med golvfilla, i verstefall måtte de bøte med livet! Hu stramma skautet og vaska golvet med bestemte bevegelser. Sko og støvler ble satt ut på trappa, ikke et gruskorn var å spore. Grønnsåplufta spredte seg i rommet. Den gjør noe med humøret- duften av husmorlykke..

Men som du veit, det er ingen regel uten unntak. For hvis frua driv ute og må inn på kjøkkenet for å sjå etter kakudeig og potetkjel, kan hu fint gå inn med støvla på sjøl om golvet er nyvaska- så lenge hu går på tå…

 

 

 

 

 

Saksumdal – the place to go cross country skiing..

Vi må slå over på ænglish, for nå høll det på å bli internasjonale forhold bortpå kjøla. I jula har folk gått helt bananas, og i dag telte vi snaut 50 biler på Snøplogen. For dere som ikke er lokalkjent, vil det si der skiløypa starte. I gamledager var det der snøplogen sto parkert om vinteren, når den ikke var i bruk. Det var mens de brukte hest, og ingen masa på facebook om dårlig brøyting- derav navnet.
Tilbake til nåtiden og skiløypene. Glem høydetrening i Alpene, og masete birkebeinerere. Stappfulle varmestuer og lange køer, på Langmyra er det god plass. Men du finner ikke noe varmestue, du må bare sørge for å gå litt hardere i motbakkene.
Folk er blide, har med seg sekk og fyrer bål. Det er nesten som Holmenkollen i mars, lukten av pølser på termos og solbærtoddy.
Alt er bare velstand, og vi som har skijakker med lokale idrettslag bak på ryggen og raske briller liker godt at folk går ut av løypa når vi kommer i høy fart ned bakken forbi Storkinnet. For hva er greia med at folk skal gå motsatt veg? For det finnes uskrevne regler på hvordan du forholder deg i skiløypene på Kjølen. Du starter på Hølbækkmyra og går mot Saksumdal, så kan du i krysset på Fuglemyra velge om du skal fortsette nedover i dalen eller gå mot Storkinnet, Hestvelta og ut mot Vottestadhøgda. Orker du ikke gå hele runden, kan du gå lyslinja oppatt og komme att på Hølbækkmyra. Det finnes også andre avstikkere og kombinasjoner, men det er dette som er hovedregelen.
Vi anbefaler ukjente å ta en titt inne på skisporet.no for å gjøre seg kjent. Last gjerne ned appen på telefonen din, for det er ikke alltid like lett å vite hvor du er hen når du ikke er kjent.
Det sparer deg for ufrivillige utforkjøringer, for vi som er lokale- vi viker ikke. Vi har ingen tid å miste, vi kjemper mot klokka og er ikke interessert i å sjå på utsikten utover byen. At det et pent utpå der, det vet vi fra før.
Videre gjelder allmenne regler for fornuftig parkering. Det er bare å stresse ned, skiløypene blir ikke borte. Ta deg tid til å rygge inn langs kanten, så blir plass til alle. Hold ski og staver inntil kroppen mens du passerer bilene, slik at du ikke riper borti.

Vi er stolte av å kunne tilby skiglede i flotte omgivelser. Men ingenting er gratis, så vipps gjerne en liten slant til idrettslagene som står for løypene. Likeså om du har bikkje, så hold den i bånd og ta med deg møkka. Ingen av oss er så ivrige på å få møkk i nypreppa feller, eller såler for den del.

Vi på bygda liker å gjøre ting slik vi alltid har gjort det, og vi har rimelig god oversikt over besøkende. Første dag jul var det nok en som var lei hele greia og satte like godt att skia sine på parkeringsplassen. Splitter nye ski. Vi lurer veldig på hvem eieren er- og det er garantert ikke en Saksumdøl!

God skitur!

 

4 ting du kan gjøre på en regnværsdag..

I kjent bloggerstil kommer det her noen unyttige tips på hva du kan gjøre på en regnværsdag. Regnværsdager er kjeie greier, og siden denne sommeren har vært velsignet med mange er det snart ikke mer å finne på innendørs. Det er måte på hvor mange ganger for dagen man skal bruke tida på å tørke over kjøkkenbenken eller sope smuler rundt brødfjøla. Eller koste grus i gangen, for den del. Så hvis du sitter rett opp og ned på en kjøkkenstol og stire utti været uten å ha någgå fornuftig å gjøre, så kanskje du blir inspirert av dagens tips..

Å stire ut glaset er også en aktivitet som går tida til å gå

1. Vatne blommer. Det er alltid noen blommer rundt omkring i vinduskarmen som er tørre. Kanskje må du knipse ta noen visne blader og plukke ta det som er avblomstra. Er du riktig i siget, kan du potte om kaktusen. Helst uten å bruke hansker, for da kan du bruke resten av eftan til å pirke ut pigger og torner, så da går nå den kvelden..

2. Les i gardsboka. Finn fram gardsboka og les målrettet gjennom alle gardene i Fåberg, Gausdal og andre nærliggende områder. Følg gjerne slektslinjer 100 år tilbake og det vil åpenbare seg et virvarr av tråder. Ingen tvserie kan måle seg med arbeidet det er å skaffe seg en oversikt over forfedres intime relasjoner med formødrene. Det er duket for dramatikk, så ha penn og papir i nærheten for å holde orden på handlingen. Men for all del ikke begynn å surre innpå Digitalarkivet, for da blir du der sittan..Gardsboka er et godt alternativ til Hotel Cæsar og Falcon Crest. Jeg skal love deg at både eftan og kvelden går før du får stilt nysgjerrigheta.

Glemt Netflix- vil du ha drama og intriger les i gardsboka

3. Rydd i gamle kvitteringer. Utrolig mange kvitteringer det blir i løpet av et år. Mange av oss har arkiv med kvitteringer fra flere år tilbake, som sikkerhet hvis det skulle bli noe tull. Er du av typen som liker å bruke hullmaskin og sette de inn i en perm, kan du eventuelt ordne de i alfabetisk rekkefølge eller sortere etter dato og årstall. Hvis du som andre, har et avansert løsbladsystem, kan du bruke eftan på å få det inn i perm-eller det som bedre er, kaste de i ovnen og tenne opp. Varmt blir det også, hvis du kaster inn på ei vedski i tillegg.

4. Ring ått noen du veit er glad i å prate i telefonen. Dette tipset er virker hver gang. Start samtala med å prate om været, middagsmat, leie unger, tråe karer og at det hadde vært artig med en fest att snart. Når det så er gjort, gå videre til utenriksnyhetene -slarv fra fjern og nær. Er det dårlig med slarv, kan man ta opp igjen episoder fra tidligere og gå igjennom de engang til, for det kan jo hende det har dukket opp nye opplysninger siden sist. Så er vi over på avslutningen av samtala, og utifra nevnte punkter har vi nok nå passert timen.. Erfaringsmessig tar det ei stund å få lagt på røret, for plutselig dukker det opp både det ene og det andre vi glømte å si i stad.  Et sikkert tegn på at samtala har vart lenge nok er hvis øret begynner å bli varmt og flere familemedlemmer til stadighet prøver å komme igjennom.

Hvis du enda ikke vet hva du skal finne på, kan du lese igjennom alle innleggene på bloggen eller komme med egne forslag i kommentarfeltet.  Så får vi håpe at Hundedagene snart er over, og at det stemmer at vi i år går ut med sol..

 

 

Grautvisit

Det kommer småfolk til verden. Ikke at vi fruer er i lykkelige omstendigheter, nei det får da være grenser! Men det virker som det har vært noe i drikkevannet på tampen av 2019, så det blir flere annledninger til å gå med graut framover. Grautvisit, eller å gå med graut er en fin tradisjon som er på tur til å gå i glemmeboka til fordel for den mer moderne varianten, babydusj eller som på utenlandsk blir kaldt for “babyshower”.

Så hva er nå dette nymotens opplegget? En kjapp oppdatering måtte til før jeg skulle på min aller første babyshover. Dette er for oss bygdekvinner et ukjent arrangement, men erfaringsmessig er det viktig å sette seg inn i konseptet så arrangementet blir vellykket.

Den vordende mora skal bli dusjet i gaver, ballonger og glitter. Det er et strengt regime når det gjelder pynt, rosa for jente og blått for gutt. Det skal være duse farger, og alt bør matche, helst ned til tannpirkernivå. Fantastiske bløtkaker sirlig dekorert som en fødselskanal med et dukkehode som stikker ut, kan vekke kvalmen mer en lysten på bløtkake. Roastbeefen på tynne loffskifer kan også vekke assosiasjoner man helst vil slippe å ha i huggu rundt kaffebordet.

Det er helt avgjørende at  dette selskapet skal holdes hemmelig for den vordende mora. I ukesvis har planleggingen foregått i lukkede grupper. Det er en utfordring i seg selv, for en kan slumse borti å sende bilder og kommentarer i feil fora, og da er det kjørt. Dette skal være en positiv overraskelse på oppløpssiden før det store skal skje. Erfaringsmessig vet vi at gravide damer har en tendens til å være både sure og grinete på slutten, så dette overraskelsesmomentet kan slå begge veier. Veien mellom gledeshyl og tårer er kort.

Frakkest er det med alle gavene, og bleiekaka selvfølgelig! Den er obligatorisk. Det er ikke bare å raske sammen noe vaskekluter og sparkebukser, nei nå skal det være babynest og vugger til å henge i en krok i taket.

Nei, ta grautvisiten tilbake! Kok en kjel med rømmegrøt, ha på flust med smør, sukker og kanel. Pynt med rosiner og ta med ei god mugge rød saft. Spe på med noen grautpinner.Dette er styrkende for ei nybakt mor og ikke så skremmende som blodige bløtkaker.

Selv om folk har fått unger i tusenvis av år, er det et stort press på hva som skal til for å bli perfekt.Graviditeten skal være perfekt, babyen skal være perfekt før den blir født og alt skal gå etter boka. Helst bør alt utstyr matche. I duse pastellfarger med moteriktig print av koslige dyr eller prinsesser. Vi kan garantere at livet ikke kommer i duse pastellfarger, ofte får det innslag av både grått, rødt og svart som årene går. Det er bra å venne seg til livets nyanser helt fra start.

Grautvisiten er en fin velkomst til verden. Det er en feiring av at alt har gått bra med mor og barn. Å lage barneselskap for en som enda ikke er født, gjør oss skeptikere betenkt. Hva om det ikke går som planlagt? For selv om vi tenker vi er uovervinnelige, har naturen en tendens til å styre seg selv.

Det er vel neppe fargen på serviettene eller ballongene som fester seg på minnet fra dette selskapet. Forhåpentligvis er det folkene som kommer og ikke bleiekaka som teller. Tiltross for servering og underholdning blir det ikke fullstendig når hovedpersonen mangler. Så det blir nok grautvisit lell, når ungen er ute…

 

 

Reiser dere på ferie dere da?

Med en snert av nysgjerrighet får vi ofte dette spørsmålet fra byfolk i forbindelse med ferieavvikling. Vi lar spørsmålet få henge litt for å skape litt spenning. For folk er ikke helt sikre..Hva gjør vi Saksumsdøler egentlig når vi ikke er på jobb i byen? Det er det mye rare meininger om, og at vi reiser på ferie-det er helt utenkelig!

Det artigste er å gi folk det svaret de vil ha, nemlig at vi skal være heme i Saksumdal og slå gras. Etter vi er ferdig med å slå gras, skal vi mjølke ku og kjinne smør. Når vi er ferdig med det, skal vi eta rømmgraut og bade i Kinnshaugkinnet. Slik går nå såmmarn. Er vi riktig så heldig, kan det hende vi skal inni vestfjellet og fiske..Det er nå messom ferie nok for oss..

Før vi rekker å svare ferdig, får vi høre om flotte pilgrimsvandringer i sydens land, jordomseilinger og utsøkte små restauranter som serverer ekornbryst på en seng av urter. Eller tropenetter og tamme apekatter. Alt er så eksotisk og fint, nei der skulle vi vært. Det hadde vært bra for oss å se noe annet en Baklia.

Folk er opptatt av å reise, kjenne pulsen på verden. Ta en drink i ei litt shabby bakgate med plirende katter rundt beina og bli smisket på av en litt for svett servitør. Nyte opplevelsene av fremmede kulturer og levesett, ihvertfall de første dagene i ferien. Helt til magen slår seg vrang etter både varmen og lokalt brennevin- da kan det være det samme med alt som er eksotisk. Det eneste man virkelig setter pris på i en slik situasjon er et godt sanitæranlegg med god utlufting. For ikke å snakke om et glass mjølk og et knekkebrød.

Vi snakker av egen erfaring, vi har vært på ferie i utlandet tiltross for at vi bor et kvarter unna bykjerna. Det hender seg at vi rekker innom en storby eller ei strand innimellom steinplukking og slåttonn. Kanskje har vi til og med kjørt bananbåt og vinka til både paven og dronninga i England? Ja, det er fantastisk! Det er helt ubegripelig, ja vi ser at det er for godt til å være sant.

Siden vi følger med på både kongelige og kjendiser, er det fint å se med egne auger hvor de bor og ferdes.

Når det gjelder historiske severdigheter, så finner vi spor fra alle tidsepoker i eget nærmiljø. Saksumdal er livets vugge har vi lært, her har folk levd til alle tider. Klart det er lite med kronjuveler å se på i kirka, men korset på altertavla er tross alt malt med gullmaling. Døpefonten er blank og fin og tårnet en anelse skeivt, omtrent som i Pisa. Ja, for vi har da vært i Pisa- og tatt bilde. Men det var før intagram og facebook, det teller nesten ikke.

Så ikke bli overrasket hvis du råker på ei frue på andre sida av ferista i sommer. Det kan faktisk hende at hu er på ferie!

 

 

 

 

Stuttreiste ferietips!

I år blir det ikke store ferieturen, ihvertfall ikke utenlands. Det tyter over av grupper på Facebook med reisetips og lekre naturbilder fra Norge. Til og med bloggere skal feriere til fjells i år, og reiselivsnæringen jubler. Nok engang ser vi at kjendisene gjør som oss og velger goretex og myggspray til fordel for strandbarer, bikini og lakka negler.

Siden Saksumdalsfruer har som mål å sette Saksumdal på kartet, falt det helt naturlig å legge inn noen blinkskudd av bygda og skrive en liten snutt om hvilke opplevelser som ligger her og venter, på en side ved navn Tilbring sommeren i Norge. Administrator etterlyste mer konkrete opplysninger, slik at folk kan søke på området og finne fram. Det er ikke alltid like lett å finne fram om man er kjent heller, her i dalen. Det er vel flere av oss som har gått oss bort på jakt etter Hulderhølet. Så noen pinlige nøyaktig reisebeskrivelser får du ikke fra oss, og det kan vi lett begrunne!

Nå er det nå engang slik at vi synes det er hyggelig at folk kjører gjennom bygda, stopper på ei stund for å ta noen bilder og en medbrakt kaffekopp. Men at folk skal legge seg til, det orker vi ikke! Etter fjorårets bobilbonanza i Kinnshaugen, har vi fått nok av avføring, klesvask og brask på bygdas badeplass. Vi orker heller ikke flere nederlandske sykkelturister som vil overnatte gratis i enhver låve langs veien, låne dass og fylle vassflasker.

Derfor kommer vi her med noen tips til alternative reiseruter gjennom Saksumdal, hvor du får med deg litt kulturhistorie på veien. Turene er like fine om du vil være nærturist eller fjernturist. Erfaringsmessig kommer du langt på et par timer, det er ikke nødvendig å overnatte.

God tur!

1.GÅ OM K

Kirkevegen mellom Saksumdal og Fåberg er fra tida før Saksumdal fikk sin egen kirke. Folk gikk råket over Ruka til Fåberg med dåpsbarn, som konfirmant og som brudefolk. Turen var nok tyngst for gravfølget, med kiste og sorg på skuldrene. Råket er merket med skiltet TUR 19 fra Saksumdal kirke og fører oss opp i gamlevegen. Vi passerer Kapteinshytta før vi tar til venstre i krysset ved Skålenga.

Kaptein Olav Hovland var en bauta. Han kom ofte på besøk på Saksheim skole for å fortelle om livet i gamledager og om krigen. Han var offiser og satt fanget i Polen fra 1943 til krigens slutt. I tillegg var han skiløper og en stor historieforteller. Premieskapet og skiene hans henger i trappa på Bygdahuset den dag i dag. Historiene hans lever videre i Fåberg historielag sine bøker.

Rukkinnet og Ruka sæter er en fin plass og stoppe på før råket går nedover mot Fåberg kirke. Dette er en tur som krever godt fottøy, siden du må krysse noen skikkelige blautmyrer på veien. Så ha med støvler!

2. Burmavegen ned til Vingrom ved Rinnas bredder.

Elva, Rinna, renner gjennom Saksumdal. Her kan du gå på beversafari eller prøve fiskelykken. Elva Rinna ble i sin tid brukt til tømmerfløting og du kan se flere fløtedammer nedover langs elva. Du kan også ta en avstikker fra Burmavegen og besøke Flokofallet, som er Lillehammers høyeste fossefall. Fossefallet har en fallhøyde på 30 meter og ligger i et område med en særegen botanikk. Her kan du se Huldrestry, bregner og sjeldne fulgearter. Burmavegen er fin å sykle. Hvis du vil kan du også kjøre bil, men husk at det er bomveg!

3. Saksumdal- Auggedal-Forset

Ta turen gjennom Saksumdal og fortsett over kommunegrensa til Gausdal. På vei gjennom Saksumdal kan du se kua på Engstad,  kirka og Bygdahuset.  Kanskje skimter du Hovlandsbakken, Saksumdals hoppbakke. Vel, den ligger der et sted mellom busker og trær. Videre nedover ser du gamle Saksheim og Svilosen(nedlagt butikk) før du passerer bussgarasjen.

Auggedalen åpenbarer seg med sine høye dalsider og gårdsbruk rundt hver en sving. Vi har landemerker som silokummen på Stubberud, Lillsport syfabrikk, og bedehuset. For ikke å snakke om grustaket på Dahl og Evenhaugen, og den vakre elva Augga som har gitt navnet til bygda.

Dette er Hans Aanruds rike. Du kjenner vel til Sidsel Sidserk, eller kanskje har du sett filmen Storfolk og småfolk? Ingen tvil om at forfatteren hentet inspirasjon fra sitt eget oppvekstmiljø. Store og små garder ligger side om side, noen på solsida andre i skyggen.

Ta turen oppom Ulsrud gardsmuseum og se for deg gårdslivet i riktig gamledager. Avslutt turen med en is på handelsforeninga i Forset.

Vil du vite mer om stedet kan du lese mer om Ulsrud gardsmuseum på www.visitgausdal.no

4. Kulturstien gjennom Saksumdal

Er du fotturist, er det en flott tur å gå kulturstien fra Snøplogen på Kjølen gjennom hele dalen ned til Svilosen og bussgarasjen. Kulturstien følger gamleveien gjennom Saksumdal og du kan lese om kjente steder på små minneplater langs veien. Er du stutt i beina kan du fint gå deler av veien, siden hovedveien ikke er langt unna.

På veien ned fra Snøplogen går du forbi Ravnumsærta og Kinnshaugen. Kanskje vil du ta deg en dukkert i Kinnshaugkinnet, eller ta en snøggtur oppom Hulderhølet. Hulderhølet er to små grotter som du kan krype inni, en fordel å ikke ha klaustrofobi for der er mørkt og trangt. Hulderhølet

Videre nedover i bygda kan du nyte utsikten på toppen av Øversveveien, før stien tar deg videre ned til bygda, forbi kirka og Bygdahuset.

Videre går ferden nedover hovedveien et stykke. Stopp ved Bedhuset og les om Kinamisjonen før du svinger av hovedveien opp mot Ulland og går skogsveien nedover mot Rikje. Ta turen nedom Svea og nyt synet av Saksumdals svar på Maihaugen. Stedet er privat, så vis hensyn.

Kulturstien er godt merket, følg de røde skiltene med hvit K. Kart over Kulturstien finner du ved infotavlene ved Snøplogen, Bygdahuset og bussgarasjen nord i bygda.

Håper vi ses til sommeren!

Hilsen Saksumdalsfruer

Ps! Sjekk også ut Saksumdalsfruer på Instagram