Det er tre saker som florerer i media og på fjesboka om dagen, nemlig coranaviruser, Saksumdalsfruer og sykehusdebatten. Kampen om å bevare akuttsykehus og plassering av nytt sykehus er en het potet også her i bygda. For sannheten er at det er langt til byen når sekundene teller, og hvis vi må enda lenger, ja da spørs det om det blir for seint.
Sjølberging er ikke noe nytt fenomen, og en rask kompetansekartlegging tilsier at vi kan klare å ta hånd om akutte situasjoner i liten skala. Med sykepleiere, leger, veterinær, slakter og noen habile jegere, burde mye kunne løses med en kvass kniv og litt bjønntråd. Vi kan dokterere litt kløvverk, og ei hissig isjiasnerve, men når tarmene slår krøll på seg blir det mer prekært. Ei god skje med motorolje og noen runder med lett jogging på tunet får som regel fart på sakene, men ikke støtt. Innimellom treng også vi hjelp fra andre.
Akutt sykdom må planlegges i god tid, for uansett hvor fort ambulansen kjører er det mye som skal klaffe hvis den skal bruke under kvarteret oppover bakkene. Nei, det er bare å kaste seg i bilen og møte opp på legevakta sjøl. Flausa blir stor om tilstanden tilsier at det går over. Vi vil da ikke bli sett på som hypokondere!

I mange tilfeller er det lettere å konferere med dyrlegen.Siden mennesket og grisen er rimelig like på innsiden, kan helseplager og diagnoser ha en overføringsverdi. Det er verre med etikken. Grisen møter ofte slaktmaska ved reisens slutt, det er heldigvis litt andre retningslinjer når det gjelder folk.Stusselig hvis nødslakt blir eneste utvei for oss i utkanten. Når penger og geografi skal avgjøre om vi får hjelp i tide, blir vi stående sist i køen med lua i handa.

Den beste løsningen for oss hadde vært å bygd et lite påbygg på Bygdahuset-fått vårt eget sykehus.Responstida hadde blitt betydelig mindre med så sentral beliggenhet. For ikke å snakke om kort avstand til kirkegården ved livets slutt. Med litt dugnadsinnsats og basarinntekter bør dette kunne ferdigstilles innen årsskiftet.

Det er slutt på å hoppe i høyet, det er snart ingen låver med høy i igjen. Nå er det rundballer og bunter som gjelder. I Saksumdal er vi nesten sikre på at de lave fødselstallene er en konsekvens av dette. Hvordan det skal bli mer småfolk i bygda har vært et tilbakevendende spørsmål i flere generasjoner. Vi fruene diskuterer temaet stadig vekk, iallefall når det kommer til framgangsmåten.

Det er en kjent sak at det å ha seg på vanlig måte, blir sett på som kjedelig og gammeldags. Nå til dags bør du ha ei verktøykasse med batteridrevne hjelpemidler av plastikk i freske farger. Likeså bør du like å bindes fast og holdes hardt, gjerne låst fast med kjetting og hengelås. Når ikke engang uthuset har hengelås, så undres vi over hva som er gleden med å bli låst fast. En av fruene sier hun hadde blitt meget skeptisk hvis han sjølveste hadde stått i soveromsdøra med traktorkjettingen i hendene. Nei, någgå så frakt!

Vi fruene er glad i å se på tv. Rett som det er kommer vi over folk som har seg i beste sendetid, gjerne på et hotell eller ei øde øy. Det kan til tider være mange tilskuere, og vi som har småbarn i huset kjenner oss godt igjen. For hvem har ikke blitt avbrutt i det villeste rittet en søndagsmorgen av en pjokk som har tisset på seg, eller vil se på film. Vi kan se på situasjonen som ei familiær interessekonflikt som for begge parter gir betydelige konsekvenser når det kommer til humør og sosial fungering resten av dagen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Konklusjonen på dette er at alt var bedre før! Den gangen du kunne lure med deg kjæresten inn i låven og gjemme deg i høyet. Uten at noen så, kunne bluser og bukser kneppes opp. Etter ei het stund i elskovens rus uten remedier av noe slag, ble spenningen ukene i etterkant ekstra stor.

Nå leter vi etter spenningen i samlivet. Ukeblader gir oss gode tips som feks å ta et glass vin og se en romantisk film. Uten skyting og et par heftige slagsmål blir filmen for tam og han sjølveste sovner godt på sofaen. Ikke alltid ukebladtipsene fungerer i praksis, dyrt er det også med tur til et hotell med sol og strand for å få seg litt kos.

Spenningen i hverdagen er byttet ut med plast, blir ikke mye nye unger i barnehagen av det. Ikke er det klimavennlig heller.

Vi andre som har blitt tatt ut av avl, vi får vente til helga med å rulle i høyet. Det gjelder å begynne tidlig på kvelden, før han Jon Blund rekk innom.

Dette innlegget har vi gledet oss til å kunne poste i hele kveld! Og nå som frua på Stugulykja har krøpet til køys er det fritt leide… Som enhver blogger med respekt for seg selv, vil vi gjerne gi noe tilbake til leserne våre. Derfor kjører vi i gang en uhøytidelig liten QUIZ! Det er ikke måte på hva vi kunne tenke oss å spørre leserne våre om… Men som vanlig holder vi oss nøkterne, innlegget er ikke på noen måte sponset. Det har heller ikke fått produkter vil liker KJEMPEgodt plassert synlig eller mindre synlig… (med unntak av GD-logoen i høyre hjørne på filmen kanskje?).

Det er kun 10 små spørsmål som skiller deg fra det vi mener er tidenes premie! Her kan hele familien delta, og spørsmål som kan oppfattes som litt “på kanten” har blitt utelatt til fordel for et godt merket innlegg av mer voksen karakter litt seinere i uka…

Her gjelder det selvsagt å ha lest bloggen mellom linjene for å kunne vinne. Svar i kommentarfeltet, og den som har flest riktige svar blir naturlig nok vinneren! Blir det mange, så tillater vi oss å trekke en vinner. Det er mest rettferdig i følge sjefsbloggern!

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Premien er en goodiebag, eller GodisPåså som vi ville sagt, fylt til randen av fruene selv… (det blir ikke noe ræl oppi der alstå!)

1. Hvor mange av fruene har gått på skole i Saksumdal?
2. Hva heter den lokale badeplassen?
3. Hvor mange mager har ei ku?
4. Når ble bygdahuset innviet?
5. Hva er fruenes favorittsyssel? a) Lokke på kuene b) Bære vatn over bekken c) Rusle rundt på tunet i ermforkle
6. Hva ser fruene helst på TV?
7. I hvilke lokallag har fruene en fot innafor?
8. Hva liker fruene helst å drikke? a)Prosecco fra by’n b)Hjemmelagd Kirsebærlikør c)”Kupjolter”
9. Hva får voksne damer på bygda til å begynne å blogge?
10. Kan du navnet på noen av fruene?

Vi kårer vinneren på selveste SKUDDÅRSDAGEN (altså 29.februer 2020), rett etter fjøstid eller der omkring…hvis vi ikke er for opptatt med frierier eller andre skuddårssysler.
Vinneren vil kunngjøres her på bloggen, og kontaktes videre på mail.

(Premien sendes kun til deltakere i Norge)

Lykke til!

Her kommer et gjensyn med Mona som hadde besøk av GD, lokalavisa vår. (Dette kan med fordel tolkes som et hint… )

– Fruene

Saksumdalsfruer på radio-ja, det er ikke måte på! Vinterferieidyllen blir avbrutt av store sommerfugler som flakser rundt i magen. Vekkeklokka er på, og turen over kjølen kjennes ekstra lang i dag. Ikke før rusen av avisoppslag har lagt seg, så skal det prates på radio. Er ikke grenser for hvor mye oppmerksomhet det er rundt en enkel Saksumsdøl, som har brukt store deler av livet til å prøve å være en i mengden.

For akkurat der var de samme sommerfuglene som flakset i magen første skoledag på ungdomsskolen. Med nye klær og litt for stor sekk, ventet jeg nervøst på å høre navnet mitt bli ropt opp. Helst skulle det ha vært et hull i golvet som en bare kunne flykte ned i. Slik føltes det i dag, da nyhetene var over og jeg skulle på lufta.

For forventningspresset har økt i takt med følgerne. Klarer vi å holde stilen, være morsomme og sørge for fornøyde lesere? Det har ikke manglet på positive                  tilbakemeldinger og meninger på hvordan vi bør fortsette. Det er veldig hyggelig, det gjør dette ekstra artig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi som er oppvokst på bygda vet at det kan bli for mye oppmerksomhet også. Folk som støtt skal stikke hode fram i alle sammenhenger, står ikke så høyt i kurs. Heller ikke de som går nye veier, som frigjør seg fra forventninger om å føre tradisjoner videre. Bygda blir for trang for folk med stort vingespenn. Framtida er ofte ferdig planlagt for den oppvoksende generasjon. Det er ei tung bør å bære, det å være odelsgutt med andre drømmer enn kumøkk og slit. Noen har alltid en mening om hva som er best for en sjøl, ofte med velmenende hensikter.

Saksumdalsfruer skal gå foran og brøyte vei. Vi skal vise at det går an å drømme stort, få det til, og forsatt sette pris på tradisjoner og bygdeliv. Vi finner vår egen form i vår tid.

Kanskje blir vi sett på som oppmerksomhetssjuke, som deler bilder og viser oss fram. Men hva så? Personlig tenker jeg det er på tide å innrømme at jeg er Saksumsdøl og stolt av det- det tok meg 30 år!

På bygda lever vi i ett med naturen. Årstidene legger føringer på arbeid og fritid. Vinteren er en rolig tid, til tross for litt snømåking og fyring i ovnen. Etterhvert som dagene blir lengre, blir det mer liv og røre. Snart er vårens eventyr i gang, nemlig lamminga. Nydelige små ulldotter ser dagens lys og blir tatt imot av kyndige fødselshjelpere. Som gardsfrue er det nok å henge fingra i, til tross for tekniske hjelpemidler som kameraovervåking. Det er viktig å ha kort responstid når det oppstår komplikasjoner, for veien mellom liv og død er kort. Alt annet blir satt på vent disse ukene, klesvask og husstell holdes på et minimumsnivå. Fjøstida har høyeste prioritet.

For i Saksumdal har vi vår egen tidsregning, den viktigste tida på døgnet er fjøstida. Tidsangivelser som “Kvart over rævva på ei ku” og “Kvart over neste fjøstid” har sitt utspring i dette. Alle arrangementer og større sammenkomster må legges enten før eller etter fjøstid. Så er det nå engang slik, at ting tar den tida det tar. Det er ikke noe vits å sette på kaffen før gjestene er i hus, for det skjer alltid uforutsette ting når Dagros vet at gardsfolket er bedt bort.Det er mer enn regel enn unntak at når sjølfolket får penklærne på, rømmer både ku og hest. Heldigvis er dyra såpass dressert at de lokkes fram av litt plystring, eller lyden av firehjuling.

Når det gjelder avstander, så tar det litt tid å forflytte seg. Skal man over til byen, er det helt nødvendig å legge inn litt ekstra tid. Selv om det kan være snøstorm og blankis over kjølen på vinterstid, er det ingen ting hvis du møter kuflokken midt i veien på sommeren. Kua har god tid, den bryr seg ikke om du skal på jobb eller andre viktigere ting. Du kan tute og jage så mye du vil, den flytter seg ikke. Kusafari med egen bil er en hyggelig opplevelse, sett bort i fra at du kanskje må polere bilen for å få opp igjen gløden i lakken etter ei runde med ei slimete kutunge. Det er greiere med sauen. Den pleier å ligge midt i veien, slik at det er god plass til å kjøre forbi på begge sider, hvis den ikke skvetter unna i siste sekund.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Balansen mellom lokal tidssone og sentral europeisk tid er en daglig utfordring. Stresset har en tendes til å øke når man passerer ferista, for så å  nå et topppunkt omtrent midt i Reistadbakken. Hjemmat er det omvendt, særlig når det nærmer seg eftan og fjøstid!

Selv om vi fruene lever livet best på bygda,liker vi å pynte oss. Flere av oss har svart belte i nettshopping. Det er ikke det at vi ikke liker å gå i butikker, det er bare det at det er mye lettere å få kikke på varene i fred og ro hjemme i godstolen. Et lite klikk,så er både nye joggesko og blomstrete bluser på vei over kjølen. For ikke å snakke om dyre vesker, som passer like bra til  hverdagsbruk og basar. Når muligheten byr seg, bytter vi ut ulltrøye, vindjakke og ei utdatert skibukse med kroppsnære kjoler og høye hæler.

Like viktig som å eie flotte ballkjoler, er det å ha en god fjøsdress. En fjøsdress som sitter godt over frontlyktene, med stretch i livet og som ikke kryper langt inni der sola ikke skinner. Den må tåle kumøkk og hestehår, samtidig som den må ha et ungdommelig snitt og tidløs farge. Fjøsklær på nett er hverdagslykke for gardsfrua, og det står ikke på pris når ny fjøshabit skal handles.

Sjefskua, Bolla, fortjener å være omgitt av haute couture. Bolla, kua med de flotte krøllene og dypt blikk. Litt for rund om magen og sigen i juret, men snill og god som dagen er lang. Hun fortjener det beste, og når gardsfrua føler seg bra- har Bolla det bra. Kua er en menneskekjenner som på sitt vis triller terning i beste Jahn Thomas-stil.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Siden nærbutikken ble lagt ned har det blitt litt mer tungvint å hente pakker. På nytt posthus måtte vi vise legitimasjon i starten, men nå er vi på hils etter hyppige besøk.  Vi savner nærbutikken, men nå slipper vi ihvertfall å bli spurt om hva som er i pakka. Noen pakker vil vi ha for oss selv. For det som er under fjøsdressen, det kan du bare fantasere om..

Continue reading “Kvalitetstid”

Da er fruene oppe å går på Blogg.no. ENDELIG! Ikke nok med det… Bloggen har i tillegg vært omtalt i den nokså anerkjente lokalavisa GD.no.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå baller det på seg…

Etter en strabasiøs innlogging med tilhørende passordbytte, har fruene endelig fått oversikt over bloggplattformen…tror vi.  Det er ikke mye som skal til for å sette en saksumsdøl ut av spill når det gjelder datatekniske ting. Akkurat nå ser vi med stolthet og ydmykhet opp til de store bloggerne, og vi innser at det kan vær nødvendig for oss å knytte til oss et støtteapparat for å kunne gjennomføre blogging på såpass høyt nivå. Heldigvis har vi tilgang på både yngre og bloggsmartere ungdommer her i bygda.

Vi erkjenner at det er behov for etterutdanning innenfor blogging og bruk av sosiale medier. Dette er ikke verktøy vi vanligvis bruker. Her er det papir og blyant som har vært rådende. Kladdebøker i ymse fasonger, både ruta og linjert. Her på bloggen må vi plutselig ta stilling til “layout” og “How to earn money”. En enkel sjel fra bygda kan skjelve i buksene av mindre. Det er lett å bli smigret, og flere av fruenes bedre halvdeler har fått falske forhåpninger om nye traktorer og skyhøye sponsorinntekter. Foreløpig har vi mer enn nok med å finne ut av alle knappene.

Vi benytter anledningen til å takke alle våre lesere for gode ord og støttende tilbakemeldinger. Samtidig vil vi takke GD for fin omtale, både av bygda og bloggen. Vi fortsetter som før, til tross for nytt format.

Men vi kan love at det er flere innlegg på gang, og vi gir oss ikke så lett. Vi kjemper oss videre mot Vixen, så lenge det ikke krasjer med 100-årsjubileum i Helselaget.

I dag er dagen du bør ha en kjæreste. En du kan overraske med dyre gaver og røde roser. Eller dra på kjærestetur til en storby med gamle kirker og billig vin, for så å kunne ta noen flotte bilder i solnedgang. Helst bør kjæresten være så pen at han egner seg på Instagram. Valentinsdagen har gjort sitt inntog, men den har nok ikke fått rotfeste her på bygda. Romantikken, derimot lever i beste velgående. 

Hverdagsromantikken som gjør deg varm rundt hjerterota hele året har et annet språk enn røde roser og glitrende gaver. Den er alle disse små tingene som får deg til å velge den samme kjæresten hver dag, år etter år. En varm og isfri bil på en kald vintermorgenen, en kaffekopp på trammen etter fjøstid i vårsola eller et lurt smil over middagsbordet på en onsdag. Kanskje kiler det litt ekstra når sommersola varmer,og han far sjøl må kaste skjorta. Tiltross for at glansbildet falmer, er sjarmen og  blikket det samme. 

Selv om kjærlighetserklæringer og store ord ikke preger hverdagen, kan en stole på avtalen om å være kjæreste fortsatt gjelder. Så lenge en ikke får beskjed om noe annet, er det ikke nødvendig å mase om det. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Med hjelp fra apper og internett, er ikke kjæresten så vanskelig å finne nå til dags.Utvalget er stort og det er lett å bli både skuffa og lurt. Til dere som er på utkikk, se etter en som kan kjøre traktor. For gutter som kjører traktor, er ekte vare!

Takk til alle lesere! Saksumdalsfruer blir overført til Blogg.no, sammen med de store. Ses der! 

Det er god plass i Saksumdal. Vi har armslag når vi står ute på tunet og kan skimte utlampa til naboen. På en god sommerdag, om været står riktig, kan vi kjenne middagslukta- spesielt hvis det er koteletter på grillen. Denne friheten til å bestemme selv når du vil ha sosial omgang er dyrebar. Spesielt etter dager med litt for trange kontorplasser i åpne landskap. 

Støyen fra kaffemaskiner og kontorstoler blir fort glemt, når man kan finne godstolen på verandaen. Baklia ser ekstra fin ut med et glass rødvin innabords, helt til stemningen blir avbrutt av en litt for selskapsyk nabo som inviterer seg inn på et glass vin. Naboen får avskjed på grått papir.

Det er ikke slik at vi ikke er sosiale, vi vil bare være litt for oss selv innimellom. Nyte ensomheten og synet av Prestkjerringa i det fjerne for å lade opp ny energi for å tåle folk. Så hvis du møter på en Saksumsdøl etter gamleveien, eller ser naboen på verandaen bør du trå varsomt. Det lureste er å hilse forsiktig og gå videre- til systemoppdateringen er ferdig.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame