Vårsola skinner, og folk er raske med å finne fram solsenga. Snøen ligger fortsatt i Baklia, men det ser ikke ut til å skremme Saksumdøler fra å kaste stillongsen. Noen er så dristige at de finner fram solliv og shorts. Innerst inni kroken på verandaen,  bikker gradestokken godt over 20 grader og dermed kan vinterhuden få litt etterlengtet sol. Risikoen er høy, som kjent skal man ikke spøke med trekken.

Vårsola og varmen kom brått på forrige uke, noe som den alltid gjør. Uforberedt sto vi der med hårete og bleike legger. Det er det samme hvert år. Blåhvite,tørre stikker med svarte hår rundt anklene. Hard hud på hæla og sprukne negler. Det er en lang vei å gå før legger og føtter er klare for nette sandaler og knebukser.

Etter en vinter med ullstillongs og labber er det grønnsåpe og pimpstein som gjelder, og lange remser med wax strips. Nærmere tortur kommer du ikke, det bør være stabilt shortsvær før man utsetter seg for dette. Leggene er nå en ting. Kantslåtten rundt bikinibuksa er et annet kapittel.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Ikke det at vi er nøye på det, men vil liker å se bra ut når vi sprader ned for et bad i Kinnshaugkinnet. Vi liker ikke at rosebusken synes, derfor må den trimmes før sesongen er i gang. Solbading på plenen med musikk og noe kaldt å drikke, er hverdagsluksus. Fordelen med å sole seg på bygda, er at du kan ligge ganskje så usjenert. Du kan sole deg uten å få skiller, og da er det ekstra flott å være hårfri.

Et lite tips er å ha et teppe for hånden hvis nabobonden skal kjøre silo eller inspisere gjerdet. Pass også på å smøre utsatte kroppsdeler med solkrem for hårløse mus blir fort solbrent!

Dagens linjerydding med helikopter skapte noen assosiasjoner. Til tross for skarp redskap, var det ikke lett å holde linja. Noen trær bøyde seg unna, og der skogen var for tett ble det ei alvorlig tugge. Resultatet ble varierende, ribba på ene sida og skakt på andre. Kvister spredd over alt. Føreren av maskina slet med å komme til på kronglete plasser, og ikke var det lett å få øye på alle strattene før etterpå.

Etter klaging på fjorårets rydding, hadde flere i bygda fått nabovarsel. For det bråker fælt og det er riktig så skummelt med en gedigen sag som dingler rundt. Nei, varsel må til når man driver med livsfarlig hogst. Det er viktig å ta forhåndsregler og ha sikkerhet i fokus. For den minste forstyrrelse kan få fatale følger, spesielt i rosebeddet.

Maten er ikke slik som før. Den smaker ikke lenger like godt. Hvor blir det av fettet i medisterfarsa og flesket på kotelettene? Vi har merket en endring, fettet i råvarene er erstattet med vann. Det gjelder forsåvidt kjøttdeigen også. Snart mer saltvann i en pakke kjøttdeig enn i Atlanterhavet.

Før påske ble det annonsert tilbud på medisterfarse, og da slo vi til! For hva er vel ikke bedre å ha i frysern enn noen lubne kjøttkaker å nyte både til middag og på lefse. Slukøret leste vi plakaten på butikken om at farsen ikke var å få tak i grunnet mangel på råvarer.
Altså, vi mangler svinekjøtt..hva skjer med matproduksjonen i dette landet? Er det så dårlig stelt med norsk landbruk at vi ikke får kjøpt fersk farse?

Han som er mest ivrig på medisteren begynte å søke på nett etter oppskrift og råvarer. Det er da ingen heksekunst å lage farse så lenge man har gris. Etter litt nærmere undersøkelser viser det seg at noen produsenter har byttet ut deler av svinekjøtt og flesk med oksekjøtt. Det forklarer både at kakene setter seg fast i panna, og at de ikke lenger smaker som før.

All god smak sitter i flesket, og det nytter ikke å dynke kotelettene i paprika og piffikrydder hvis det ikke er noe saftig fleskesvor på kanten. Stemningen blir ikke god rundt bordet av å gnage kjøttbiter så tørre som skosåler, og bruke en skog av tannpirkere etterpå..

Nei, vi må finne fram smørkladden, det nytter ikke med alskens oljer og kliss. Ekte smør som freser i panna gjør susen. Problemet er at det ikke lenger er stuerent å bruke smør, det skal være olje. Kaldpresset og dyr fra sydenland, på fine flasker og kanner.

Førrivæln var smør en delikatesse. Alle som hadde opplevd krigen hungret etter smør, og det vedvarte. Det frakkeste en kunne få var meierismør som flira over nybakt kaku. Den smaken kan ikke erstattes. Nykokt smørgraut med sukker og kanel likeså.

Så i ei tid hvor vi er opptatt av helse og kosthold, er det lett å bli smørsjuk. For smaken av smør og fett bringer fram gode minner fra tida da je og’n bæssfar var småjinter. Da vi satt på hver vår side av kjøkkenbordet og skar meierismør med osthøvel, mens vaffeljernet glødet og livet var fritt for stress og bekymringer.

Ingen rapsolje kan gi samme følelse. For smøret er som sola- vi klarer oss ikke uten..

Bæ, bæ lille lam- je må ha en dram!
Vårens vakreste eventyr er i gang, og i fjøsene rundt i bygda høres breking. Innimellom rustene sauemål høres lammenes spede pipestemme. Små nøster ser dagens lys, krøllete og fine.
Sauer er allrighte dyr, og en av fruene har fjøset fullt.
Vi følger spent med fra sidelinja, og innimellom får vi se litt av baksida av lambireklamen. Dere har sikkert sett det blendahvite lammet som leverer dasspapir på døra til en stakkar som ikke har mer tørk igjen. Vel, det er ikke alltid like idyllisk.

For det er mye som skal klaffe. Vedden skal gjøre jobben i forkant. Han skal klive på en del søyer og levere varene. Det kan være hardt å feie over en haug med yre kvinnfolk på kommando, det kan vel alle vedder kjenne seg igjen i..
Så bør ikke lammene komme for tidlig, husk våren kjem seint her på vestsida.
Du kan banne på at det fyrer igang før tida, og at det blir en del kopplam. Kopplam er er koslig, men ikke hvis det blir for mange. Alle som har hatt flaskeunger vet at det går med en del morsmelkserstatning. Ikke alltid er det så lett å få amminga igang heller for ei uerfaren søye.

Jobben som fødselshjelper til 120 som føder som perler på en snor, krever sitt.
Etter flere netter med morkaker, slimposer og sprikende skræv, fikk vi fruene en oppdatering. Et tomt vinglass med melding om at nå var jordmora klar for ei ny natt i fjøset. Ting går lettere med et par glass under fjøsdressen, også er det jo årets høydepunkt. Nesten som russetida, med møkkete kjeldress, døgning og vindrekking.  Verden rundt står helt stille til siste lammet er ute. Alt annet er satt på pause.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Etter barseltida er over må lammene ut i skogen for å leve det gode liv, for så å bli fårikål eller lammestek. Eller lodne skinnfeller, vi kan varme oss på når vi sitter rundt bålpanna.

For bygdeunga er det moro å få komme på besøk i fjøset og få klappe og kose. Kjenne lukta av møkk og kanskje få sleike litt på saltsteinen. Det er viktig å vite hvor maten vi spiser kommer fra, og det er noe eget å ha nærkontakt med middagsmaten.

De fleste barn liker best pizza og taco til middag, men er du sønn av en sauebonde har du sett verdien av å holde deg til norsk tradisjonsmat. Favorittretten er stuttreist fårikål, helst fra eget fjøs.

Så til alle saubøndene som fortiden sørger for at vi på høsten kan samle oss rundt fårikålgryta, Skål! Vi unner dere vinglasset!

Hva er vel bedre en søndag morgen enn et stramt mårrabrød?
Trikset er å starte dagen før, la deigen få godgjøre seg over natta. Det trenger ikke være så avansert. En halvkilo mel, litt vann, salt og surdeigstarter.
Det er utrolig trendy å drive med surdeig, vi føler oss som urmennesker når vi står og træler med vann og mjøl her på bygda på småbruket vårt. Hvis vi åpner opp kjøkkenglaset, hører vi kua som rauter og fjøslukta siver inn. Finnes ikke noe frakkere!

Vi kjenner a bæssmor er med oss i ånden, når vi klisser og dælker, for det er en kunst å få guffa til å virke. Det krever både tålmodighet og nøyaktig slumsing. Det godt å vite at a bæssmor hadde vært stolt når brødene blir gyldne og fine. Skuffelsen er stor når skorpa blir så hard at du kan bruke brødet som drapsvåpen i stedet. Har du dårlige tenner bør du ihvertfall holde deg unna. Selv om det går skeis, prøv igjen! Det hjelper å være litt tarrin, og husk at gjær var en revolusjon for brødbaking da den kom.

Når surdeigstarteren slår til, er der ingen vei tilbake. Følelsen er like avhengighetsskapende som Pepsimax.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Livet blir ikke det samme igjen. Norgesglasset med starter blir nøye passet på. Hvis du skal bort på ferie, må du sørge for at den får stell og mat som et hvilket som helst annet kjæledyr. Noen går tur med bikkja, andre mater surdeig.

Hvis du er av typen som liker å lese interiørblader, vet du at for å være riktig så landlig bør du ha ulljakke, støvler og skaut når du baker surdeigsbrød. Egentlig er det litt upraktisk, siden du blir utrolig svett på beina hvis du går i støvler inne, for ikke å snakke om sjansen for å få lo i deigen av ulljakka.

I bladene er det stort sett damer som baker, men surdeigen har blitt en mannegreie. Hva skjer med menn i slutten av 40-åra som begynner å bake – Har de fått for lite oppmerksomhet i barndommen? Eller er savnet etter bæssmors hjembakst så stor at man må ta saken i egne hender….
Ei langpannekake er ikke bra nok, det skal være noe som skal steikes i steinovn. Blir du urmann av å dælke med mjøl og vatn og svi kakudeig? Mulig det slår an i byen, men vi fra bygda ville nok heller anbefalt å kjøpe traktor, hvis poenget er å imponere mener jeg.

Her i bygda holder de fleste menn seg til grilling og traktor. Bakertrenden har ikke slått helt til enda når det gjelder surdeig. Mårrabrød derimot er det ikke noe å si på, vel og merke hvis du har en traktor.

Nå er jeg dritlei rabattkoder på barberhøvler og tannbleking. Spiller fader meg ingen rolle om man har litt hår under armene og tennene er litt gule etter alt påskegodtet.! Nei, hvis du baserer livet ditt på å tjene penger på å vise fram armhuler og kviser, da må du finne ut av hvor det glapp. Kanskje du skulle gjort den leksa du droppa i 5.klasse? Mye syting om dagen fra influencere som klager over lave inntekter. Influencere er vel kanskje ikke det som er det vi skal bry oss mest om nå for tida. Er vel en annen influensa som er viktigere…

At visse personer må ta av sparepengene sine for å kunne finansiere forbruket sitt, det er vel ikke akkurat breaking news. Det har vi vanlige folk gjort i alle år. Vi sparer for å ha litt å gå på. Nå som alle restauranter er stengt, og ferieturer avlyst bør det være noen kroner å hente. Eller så kan det være en ide å begynne å jobbe. Det er behov for folk i helsevesenet og i dagligvarebransjen.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Saksumdalsfruer har gjort et bevisst valg på å være en blogg uten spons. Vi har lært at hvis vi skal få til noe må vi jobbe for det. Det finnes ingen snarveier i det virkelige liv.

Vi tjener pengene våre på ærlig vis.
Flere av oss har livsviktige samfunnsoppgaver og står midt i krigssona i kampen mot covid-19. Med livet som innsats går vi på jobb, uten å bekymre oss for hårete legger. Vi sørger for at elever får undervisning og oppfølging hjemme, slik at kommende generasjoner kan bruke evnene sine til andre ting enn å blogge om hva man har på brødskiva og hvilke tv serie du bare måå se på.

Det er hardt å lykkes i bloggverdenen. Folk vil lese om det som er litt på kanten, noe som underholder. Helst om noe personlig så de får litt å sladre om. Beklager,  men på denne bloggen vil vi aldri vise hvordan vi klemmer kviser eller hvordan den nye trusa sitter. Mulig det gjør at folk ikke gidder å lese innleggene, men den sjansen får vi ta.

Vi kommer fortsatt til å bruke tida framover til å oppfordre ungdommen til å gjøre lekser, følge med på nyheter og bidra inn i fellesskapet. Gå i fjøset, ta en joggetur eller hent ved for bestemor. Det er i virkeligheten livet skjer, ikke på YouTube eller Ex on the beach. Selv om det er fornøyelig å se på en episode eller to, skratte litt og riste på hodet, er det godt å vite at lønna kommer uavhengig om en har sex på tv eller ikke.

Siden det er fredag oppfordrer vi til å bjuda på, at alle gir litt rabatt på varene. Kanskje kan det være lurt å legge ei god flaske på kjøling, ta ut av oppvaskmaskinen og slutte å klage. For folk som klager og ikke gjør noe med det- det er vi drittlei!

God helg!

Det er trange tider i bloggverdenen om dagen. Hjemmetilværelsen gjør at det ikke er så mye nytt å skrive om. Det blir dårlig med bilder av flotte reisemål, dyre middager og festligheter. Alt står på vent.

Vi begynner å bli vandt til det nå. Hverdagen har fått en annen form. Det var nok kanskje slik det føltes aprildagene for 80 år siden også. Uforutsigbart og skremmende. Alt ble forandret. Vi har hørt tidligere generasjoner snakke om hvordan livet kunne vært, hadde det ikke vært for krigen. Den ble brukt som forklaring på det meste som gikk skeis. Slik blir nok Koronaviruset vår unnskyldning når vi om ei tid ser tilbake på senvinteren 2020. ( Kaller det senvinteren for i Saksumdal har vi kun et par dager med vår før sommeren slår inn)

Alle planene som gikk i vasken, årsmøtene som ikke ble holdt, konfirmasjon som måtte utsettes og all hurtigslanking for å få knept igjen bunaden har vært forgjeves. Så hva nå? Hvordan vil de neste månedene bli? Livet går videre, men ting blir aldri som før. Slik var det med krigen også, det ble et tidsskille. Under krigen var det tøffe tider, folk åt barkebrød og gikk i sko av fiskeskinn. Folk ble noen hardhauser. Det blir ikke så frakt å fortelle kommende generasjoner at vår største utfordring var stengte frisører og hytteforbud.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Det er i krisetider vi ser hva som bor i folk. Vi må finne nytt fotfeste. Noen finner trygghet i håndsprit, andre i doruller. Dørstokkmila som før var et hinder, har nå blitt redningen. Vi holder oss for oss selv for å hjelpe andre utsatte grupper. Over natta ble gatene tomme, bilene sluttet å kjøre. Så tittet de fram, gråtoppene med rullator, opptil flere sammen på tur. Akkurat som fluggua om våren. Jeg tror ikke det var det Erna mente, da hun ba oss holde oss hjemme- at de som pleier å være hjemme nå kan gå ut??  Tror heller ikke hun sa noe om at det er greit å be inn til et lite lag hvis ingen vet om det, sjøl om det er påske. Vi møter oss sjøl i døra alle og enhver.

Hvor fleksibel og tilpasningsdyktig er vi egentlig når det ikke går i egen favør. Det viser seg at de med mest penger og minst vett er de som er mest trassige.

Alle forandringer fører noe godt med seg. Vi setter mer pris på de enkle tingene. Solskinn og fuglekvitter, og ikke minst tid. Sjelden har vi vært så mye ute som nå, vi har fulgt vårtegnene fra dag til dag.

Midt i april øyner vi håp om forandring. Alt blir bra- sommeren kommer i år også. Så spørs det da, om håndspriten holder myggen unna. Ikke godt å si hva den drar med seg..

Puppdora, ja det skal være sikkert! Det er en hedersbetegnelse rundt her. Å være godt utstyrt med digre mugger og brede hofter er et tegn på velstand og at du kan føre slekta videre. Det er lite tid til å gå på stas, det er ved som skal bæres, trillebårer som skal trilles og dyr som skal jages. Det er helt nødvendig å ha kjøttvekt å skyve fra med.

Kjendiser ønsker seg en slik budeiekropp. De kjøper seg silikon og fyller i både det ene og det andre, til rumpa sprekker der den ikke skal. Pent er det ikke når du er feit som en kveks om livet, og fryktelig upraktisk når man et par ganger i året skal inn i bunaden.

Takk og pris for ekte vare som kan tøyes og rulles slik at man får koblet sammen hektene i livet. Det krever både tålmodighet og selvdisiplin for å få stablet opp muggene og holdt inn magen samtidig som du må fiske fram noen ørsmå hekter. Innen du rekker å få livet på plass kan du banne på at skjorta spriker og sølja henger på halv tolv. Godt det ikke går hull på ballongen, når du er uheldig å stikker nåla litt for langt inn i brystholderen for å sikre at den sitter.

For hva er greia med at det fineste stasplagget må være for trangt? Det er lagt inn ekstra legg i både stakk og liv, men fader om man går til det skrittet og syr den ut. Da har du tapt, både ungdom og ansikt. Den kvinnelige delen av slekta har i flere generasjoner gått med for trange liv for å bevare illusjonen om evig ungdom tross barnefødsler og ammefett. Dette er et tabubelagt skjønnhetstyrani.

Flaks for oss som var tidlig utviklet, som bare kan sleppe ned hengslene på livet i trå med at frontpartiet siger nedover. Det er lov, for det er naturens gang. Tiltross for at kløfta blir så dyp at  bunaden minner mer om et antrekk fra en oktoberfest i Berlin.

Etter fylte 40 år er slaget uansett tapt. Figuren fra tenårene er byttet ut med kjerringmage, bollemus og grevinneheng. Endelig er det lov å få lagt ut bunaden. For en befrielse det er å både  kunne sitte normalt og forsyne seg to ganger med bevertning.

Bunaden sitter perfekt og alt er bra, hvis det ikke hadde vært for denne strømpebuksa. Den siger ned i skrevet og ruller seg i en pølse som legger seg  mellom valkene.

I år blir det 17.mai feiring i tights og fleecejakke inne foran tvn. Liggende under et pledd med potetgullposen i den ene hånda og flagget i den andre. Puppa skal få henge fritt for søljer og trange liv. Fryktelig harmelig, for i år ligger jeg bra an etter all koronatrimmen. For å være ærlig, er det nå ikke pent hvis livet sitter for løst hell…

Det er den tida i påska, hvor gubben blir fjern i blikket og stutt i praten. Stadig kikker han lengselsfullt ut stugguglaset innover vestfjellet, sjekker værmelding og skiløyper. Han drømmer om å komme seg til topps på den flotteste dama, kjenne blodpumpa slå og svetten sile nedover ryggen.

Jeg skjønner det nærmer seg. Han vil helst være i fred, finne fram riktig antrekk og forberede seg. Motløs står jeg på sidelinja, det hjelper ikke å godsnakke. Han har bestemt seg, i morgen skal det skje.

Han reiser uten en lyd. Det er kaos i kroppen, vil hun la han gli inn på lette tak i år? Svingene oppover lia gjør han kvalm, han må sveive ned bilruta for å få luft. Frisk vårvind klarner tankene, han føler seg rask i kroppen. Utstyret sitter tight, klemmer på de rette stedene.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Det nærmer seg nå, han ser henne ligge der. Høy og fager i all sin prakt. Blodet bruser og farten øker etterhvert som han kommer nærmere. Det snor kaldt rundt ryggen hass Gammel Hans. Han er lei av all trafikken av sultne mannfolk som farer forbi. Alle vil ha en bit av nabodama. Gammel’n har aldri nådd helt opp, nei han er for lav.

Pulsen stiger opp det siste søkket, dragene før kjerringa åpenbarer seg er tunge. Armene verker etter alle kliva. Nå er  det siste innspurt før en enorm nytelse brer seg i kroppen, og han kan la blikket gli over landskapet og se helt hemmatt.

For ingen kan måle seg meg henne som i alle år har ruvet høyest. Hun som er like vakker uansett årstid, tiltross for vind og snø. Vi kan beundre henne fra avstand, men ingenting måler seg med å kjenne henne under føttene.

Akkurat når det gjelder denne dama, er jeg raus. Jeg deler gjerne gubben med henne, for hun gir han noe jeg ikke kan. Det er en sak mellom dem.

Så mens jeg nyter appelsin og kvikklunsj i låveveggen på Nysætra fikser Prestkjerringa resten. Det kaller jeg en vinn vinn situasjon, husk det er nok ått alle!

Har du lyst til å ta turen? Klikk deg inn på lenka under og finn ut mer om Prestkjerringa og området rundt.

http://www.faaberg-vestfjell.no/index.php?page=rundtur-om-prestkjerringa

Takk for innsatsen, folkens! Så artig at dere tar dere tid til å lese blogg og delta i vår lokale påskeeggjjakt.

Påskeegget har besøkt mjølkerampa ved Stugulykja, mjølkerampa ved Engstad, bussskuret ved Saksheim, ute på trappa til sakrestiet i Saksumdal kirke og tilslutt bommen i Burmavegen ved nedre Myhren.

Den heldige vinneren av påskeeggjjakt i Saksumdal er Erik Duenger !

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Egget blir overlevert i henhold til dagens koronaretningslinjer.

Bli med på Saksumdalsfruers uhøytidelige påskekonkurranse!

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Som kjent er vi i overkant opptatt av utlodning, natursti og åresalg her i bygda, derfor fyrer vi i gang en liten påskeeggjakt.

Påskeegget befinner seg på strategiske punkter i Saksumdal. Det er nok en fordel hvis du er litt lokalkjent, men om du ikke er det, er det lov å gjøre seg kjent. Det kan være en hyggelig gjerning nå i disse tider å ta en telefon og slå av en prat med en innfødt. Ingenting lyser opp hverdagen som litt freskt sladder fra vestkanten.

Er du av den spreke typen, kan du rusle deg en tur gjennom bygda og se om du kjenner igjen noen detaljer fra bildene. Eller hvorfor ikke bruke helga på en liten biltur? Du vil ikke bli skuffa. Bygda bugner av vårtegn rundt hver en sving.

Du lurer kanskje på om det er verdt det, å delta i denne konkurransen?? Vel, premien er et flott påskeegg fylt til randen av munngodt. Tviler på at du ikke klarer å takke nei til det. Tenk hvor godt det er å sitte innved husveggen og kjenne sola varme og høre småfuglene kvitre, mens du lar mjølkesjokolade og seigmann smelte i munnen.

Så hva venter du på? Her kommer oppgava:

Her får du fem bilder. Ingen ledetråd eller hint, her må du bruke de små grå. Hvor befinner påskeegget seg? Svarene dine skriver du i kommentarfeltet, og hvis du er riktig heldig blir du trekt ut som vinner.

Vi annonserer den utkårede her på bloggen og på Facebook onsdag 8.april- så følg med!

Slit med helsa og

Ha ei riktig god påske!