·Hvis du hadde hatt ei spåkule, hell hadde kontakt med høgere makter, så erre en ting vi skulle hatt svar på. Åssen tru ru det bli med Saksomsdala om 30-40 år?
Du skjønne at det er tid for ny kommuneplan, og i den forbindelse hadde re vori grett å kunne sett litt framover. Vi oppi her, stole ikke helt på dessa som har kontorutsikt utover gågata. Døm æ ikke så langsynte at døm ser over på andre sida ta Mjøsa engong. Rett som dæ æ, må vi ta en telefon over for å minne røm på at det æ bosetting over åsen på vestsida. Du veit, dæ æ ikke noe nytt- vi har drivi mæ dæ i sikker 100 år..Nå æ vi kjent for å smøra litt ekstra på, men om du trekke tå noe så bli vi nok sams.
Så om du har ei spåkule så lure vi om du ser noen folk som karre seg over gard’n, ell om du ser noe ku og sau på kjøla. Vi skulle helst sett at det va både folk og dyr oppi her, at det dure i traktorer og lukte møkk, for det æ messom hjørnesteinen i bygda.

Utta folk er Saksumdal’n ingenting. Ingen tel å ta vare på kulturlandskapet og føre arven videre. Det har vori mange folk oppi her som ikke på noe vis har gått stille i døran. Gardbrukere, skiløpere, politikere, kunstnere og skribenter. Folk som har diplomer og vitnemål fra både Jørstadmorennet og universitet. Ja, dæ æ ingen hemsko å ha trødd sine barnesko rundt Bygdahuset. For flere har det vori en avgjørende suksessfaktor og et springbrett for karriera.

For å få folk opp hit, må vi ha infrastruktur. I 2022 slit vi fortsatt med veg, vatn, strøm og nett. Vi har gått over fra papir og pennesplitt til datamaskin. Som blogger er vi helt klart avhengig tå både raske signal og ping når dagens bilder tå kaku og innlegg skal postes på nettet.  Facebook i fjøset må tel for å sjekke om folk lik dæ vi driv med. Ja, nå har også kua fått seg mjølkerobot på app slik at  bonden får ha budeia for seg sjøl. Vi krysser fingra for at der gir utslag på folketallet i bygda.

Gong på gong blir vi låva at det skal bli  orden og peeng til både slik og slik, men det ende opp med at vi må masa som småunger for å få vilja vår- ell vi må ordne det sjøl. I mange år har vi vori så flinke tel å ordne oss sjøl at kommunen har helt glømt at vi finnes. Døm bli like overraska hårr gong døm dumpe borti en Saksumdøl, og nesten litt skamfult er det at folkevalgte ikke veit helt sikkert åssen døm ska finne fram ått Bygdahuset. Nå bør ikke det være noe problem, nå som vi har fått så svære gatelys!

Utifra det som bli sagt, er vi nå i starten av ei ny befolkningsvekst i kommunen, ja hele 2%. Om det gjeld i Saksumdal er vi litt usikre på, sida vi ofte går under radaren i slike undersøkelser. Så hvis du ser godt etter inni spåkula, vil vi gjerne veta åkke dessa 2 prosentan æ. Det spørs om vi lyt ringe å høre, kanskje kommunen veit mer enn døm vil ut med.

Ja, skal si vi æ godt i gang med det nye året. Både når det gjelder å eta opp julekaker og tømme siste rest av konfektasken. Vi hadde  lenge plan om å kjøre hardt til 20.dagen i år, men mandagen etter nyttår takket vi av juletre og nisser. For nå var vi egentlig mer ivrige på å komma i gang med hverdagen. Den nye hverdagen.

2022 skal bli året for helse og livsstil.  Vi skal bli enda sprekere og strammere i skinnet. Etter denna avissaken før jul, er det flere som har gått rundt og trudd at det står dårlig tel med kostholdet oppi her. At vi bære sitt og pirke i maten som vanuge drittunger, ja hu sa så vegetarianern fra Prøysenland. Eller at vi et rått kjøtt slakta på bestialsk vis på høggestabben i skålen, ja tenkje døm sku vori mæ når’n bæssfar knerta kalkunan! Dæ va reine skrekkfilmen- dæ va blod overalt!

Tilbud om matkasser og helsekost har vi og fått, for å hjelpe oss til å bli sunnere og komme igang med trening. Med slike tilbud om oppfølging av trim og kost vurderer frua et seriøst comeback i skisporet. Kanskje vi rett og slett skal satse litt større enn klubbrennet nå heretter??

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jara, nei det blir nok ikke noe helsekost eller comeback, men i medfølelse med kalkunen hass bæssfar skal vi nå bli mer opptatt tå kjøttfrie middager. Dette er forsåvidt ikke noe nytt, for vi har nå eti både graut og pannkaku før og vi. Hvis du droppe kjøttsausen attåt spagettien og bære har på ketchup så erru innafor. Det er mange muligheter serru, uten så mye styr.

Slik var det her om dagen og, vi hadde pannkaku vel og merke utta stekt flesk. Alle åt og var passe fornøgd. Du veit, fruemannen mener at det ikke er ordentlig middag hvis det ikke er pottiter attåt. Så, ja stemninga var slik passe. Ingen pottiter og ikke flesk. Midt i måltidet reiser yngstemann seg opp og går mot brødskuffa. Han blir ikke mett, så han må laga seg noe ordentlig mat som mette. Han finn fram et par rundstykker med frø, luftige og fine. Så henter han fram boksen med sjokoladepålegg og smøre rikelig på. Endelig vart n’ mett.Det blir som med fisk, da er det erfaringsmessig lurt å ha pizza til kvelds. Ellers så ryk en på både Mariekjeks og potetgull, så da går vel helsegevinsten opp i spinninga.

Nå sitt det nok lesere som klør i fingra etter å skrive gode råd og tips, men vi siterer andre influencere som opplever det samme- at folk skal kommentere alt en gjør. Ja, vi veit hva som æ lurt og riktig. Vi kan teorien for dæ om praksisen er noe anna. Du ska væta at vi har toppkarakter både i heimkunnskap og ernæringslære. Vi takker herved på forhånd nei takk til tranpiller i posten.

Så vi tenker å kjøre kjøttfritt med noen tilpasninger så alle blir fornøgd. Som en kompensasjon for manglende pottitmiddager bruker vi potetgull på pizza’n, for gras på pizza’n et døm bære i by’n.

Det begynte rett før jul, frua hadde akkurat levert de siste julegavan da telefonen ringte. Hu lot den ringe litt, for dæ væ et fræment nummer. I andre enden satt en kar fra lokalavisa og skratta og prata på inn og utpust. Ja, dekk har vel fått mæ rekk resten tå historia. Så dær, vesle julaften, hadde døm rota fram att et gammalt bilde og dundra opp ei diger overskrift om at undertegnede hamra laus på folk som lik grønnsaker. For når lokalavisa har lite å skrive om og treng litt hjelp for å få opp lesertall, da læs døm blogg fra andre sida ta byn. Skal si stemninga tok seg opp!

Dæ som va, for at avisa kunne publisere innlegget, måtte det skrives om. For dæ æ ikke sikkert at folk skjønne dialekt serru. Sjøl om det æ ei lokalavis for tjukkeste innlandet. Muligens vart noe ta humoren borte i språkvasken,  for tydeligvis var det mange som tok detta ille opp. Utsagn blir messom litt hardere på bokmål enn på dialekt. Plutselig blir en litt sleivete kommentar oppfatta som både fordomsfull og lite gjennomtenkt.  Mens andre klappa seg på låra i latter, vart noen lei seg og gikk i forsvar. Slik er det når en skriv om ting som folk æ opptatt tå, og når en åttpå tel  er stor i kjeften – ja da må en tåle å få att.

Det finnes heldigvis litt flere nyanser enn det som kjem fram i kommentarfelt på nettet. Så er det nå engong slik, at sjøl om en bor på bygda så treng en ikke væra bonde hell bo på gard – slik de fleste tru. Sjøl journalisten tok det for gitt at det er slik. Så må je si at dæ æ en hedersbetegnelse å bli kalt bonde, når de eneste landbruksrealaterte aktiviteter som skjer her på bruket er grasklypping og vedhøgging. Vi kan jo skryte på oss et par tomatplanter og en potitåker i ny og ned, men utover dæ æ re ikke mye å melde.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Det er også godt å få fram at ikke alle på bygda tenker som Saksumdalsfrua- ja det må je si meg alldeles enig i. For da hadde det vorti tomt for makaroni og ketchup på matbutikkan rundt omkring. Til tross for at a  bæssmor har gjort sitt ytterste for å få inn både erter og gulrot som en del av kosten, uten hell. Heldigvis har vi tett oppfølging av både kosthold og trening gjennom Helselaget, så det er ingen grunn tel bekymring- men takk for omtanken!

Tydeligvis syntes lokalavisa at detta var god butikk å bruke Saksumdalsfruer som provokatør, for døm ville gjerne utbrodere saken med flere innlegg. Som bygdeinfluencer har vi ingen ambisjon om å bli offentlig høggestabbe eller politisk talerør. Når jødehat og konemishandling blir argument i debatten om å slags julemat som æ best- så er det å trekke strikken litt langt. Det kjem ikke så mye konstruktivt uttur det, det bli omtrent som blogg- mest for underholdning.

Livet på bygda dreier seg om  å ta vare på det som var før, slik at det blir liv laga for de som kjem etter. Det vil vi fortsette med i det neste året og, uavhengig om det blir kalkun ell kikerter nyttårseftan…

Godt Nyttår!