Dæ æ ikke tel å stikke under en stol, at det blir brukt en del tid på sosiale medier her i huset. Debatten om skjermtid, tilgjengelighet og tidstjuveri har vært til tider ekstremt oppheta, og kanskje spesielt rundt middagsbordet og i forbindelse mæ toalettbesøk. Den største motstanderen har vori han far sjøl. Slik tiktokeri og snapping har han vori sterkt imot på bakgrunn at det å sitta å sjå på bikkjevideoer ell at folk pakke opp sukkertøy på telefonen- det æ helt klart tid som kunne vori brukt tel å gjort fornuftige ting- for eksempel rydding, vedhøgging ell snøbrøyting. Han har vori tydelig og prinsippfast i sin sak gjennom år, nærmest urokkelig. Men i det siste har’n følt seg utelatt og oversett. Ting har gått n’ hus forbi, på hass bekostning. Han har kjent på det digitale utenforskapet i lang tid. Det koste sjøltillit og tålmod når han til stadighet må stå i skyggen. Ja, for når frua blir stoppa tå fræmennfolk på butikken som læs blogg og ser pene bilder i frå skiløyper og tretopper- ja, da blir det for tøft. Nå vil han ta æra sjøl- dæ æ tross alt han som legg ned forarbe slik at frua kan skinne med raude roser I kinna innpå Korsåsen. Nå æ tida inne tel å kaste seg utti digitalt farvann og bli løypeinfluencer. Nå tvinge re seg fram behovet for å finna seg andre platformer enn digitalarkivet og gardsboka. Detta skifte heng sammen med frivillig arbe for bygdas idrettslag. Løypekjøring har vorti den nye lidenskapen- og lidenskapen må ut tel folket. Folk må få sjå å fine forhold dæ æ på kjøla. Døm må få veta å hen det er ekstra pent å sjå sola skinne gjennom granskogen. Sanntid er viktig på nett. Det har gått opp for’n at folk sitt å følgje med på apper når løyper blir kjørt. Folk forvente trikkeskinner, og da er det slik at det er lett å gå all in- det ska være perfekt! Etter ei tid med kyndig veiledning og betryggende råd om nettvett og sikkerhet, har lista med fordeler vorti større en skepsisen. Så i går tok han steget fullt ut og og lasta ned appen, laga seg profil og fant det likeste bildet tå seg og lot det stå tel. Det gikk ikke lenge før det vart reaksjoner! Folk trudde ikke sine egne auger, ja noen lurte tel og med på om der var svindel. Verdas under har skjedd. Det er bære å gratulere! Rundt middagsbordet heretter blir det andre tider. Unga får sitta med tiktoken sin i fred, for n’ far har rigga opp både nettbrett og telefon ved sida tå talliken. Han gjør kontorarbe heme, sjekker oppdateringer og innlegg. Nå kan han følgje med på andre løypekjørere og sammenligne utstyr og trassé, og væra den siste ell fyste som kjøre. En anna ting som han ser som fordelaktig er at nå får’n opp varsler når frua oppdaterer bloggen eller andre innlegg. Men én ting æ sikkert- det bli ikke noe gjesteblogg på’n! Det får være grenser å han ska stikke seg fram!
