Det er ikke bare i Oslo at kriminaliteten blomstrer nå i disse tider. Vi har fått føle det på kroppen her i Saksumdal også. Flere av oss våknet opp til ramponerte postkassestativ før helga. Facebook kokte over av kommentarer og bilder, og politiet ble tilkalt. Spekulasjoner om hendelsesforløp, vitneobservasjoner og gjerningsmenn ble nøye diskutert. Dette er helt klart en sak for tv2 og Åsted Norge. Her er mye etterretningsarbeid gjort allerede, så denne saken bør være oppklart på et program.Sterke følelser preget chatten, og det er helt tydelig at folk var rystet over at det finnes folk der ute som vil oss vondt. Når slikt skjer står vi sammen mot ytre fiender, og vi mobiliserer.

For her i bygda har vi etterhvert utviklet en høy standard på postkassestativ. Mange legger mye sjel i postkassa si, den viser hvem vi er. Det er håndlagde samlestativ, med matchende postkasser som  enten er innbygd eller er nøysommelig vatret opp. Noen har til og med blomsterdekorasjoner og små lyslykter, slik at det blir ekstra hjemmekoselig for postbudet å putte reklamer ned i kassa.

Noen av postkassene i Saksumdal er små kunstverk, laftet i selvhogd trevirke med malerier av markblomster og med sirlige inskripsjoner. Ikke rart folk tar det som et personangrep når geseller herjer natterstid.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Det er mange vaktbikkjer i Saksumdal, både på to og fire bein. Egentlig rart at ingen har sett disse folka som sto bak ugjerningen? Uansett har vi nå skjerpet vaktholdet både ved postkasser og garasjer. Vi har begynt å låse døra, og har alltid potetgrevet lett tilgjengelig i tilfelle angrep. Vi tar ingen sjanser. For en ting er sikkert, hadde vi fått tak i rampen hadde vi brukt nødretten. Slike vandaler skulle hatt mer juling enn mat!

Mulig vi skal sette grendeutvalget på saken om å få laget et par grensepunkt slik at vi kan kontrollere all trafikk gjennom dalen. Vaktholdet kan vi ta på dugnad.  Døler som lett lar seg egle opp til kamp og som er harde i klypa,  bør bli prioritert.

Når det gjelder innbrudd, må vi Saksumdøler tenke over hvordan vi lagrer verdifulle gjenstander så vi ikke uvitende oppfordre til kriminelle handlinger. Bygdahuset er spesielt utsatt og der bør det settes inn strakstiltak. Dorullene som er stablet i vinduskarmen på dametoalettet må fjernes øyeblikkelig ! Hvis ikke kan det få fatale følger hvis hamstrende byfolk går tomme for dasspapir…

Hva skal vi finne på i dag? Et evig spørsmål i disse dager. Erna sier vi skal kjøpe oss noen nye brettspill og late som vi er på hytta. Nå er det vel slik for flere at det har vi gjort en god stund allerede. Vi har spilt Uno, Yatzy og Idiot til husfreden har vært på bristepunktet. Til og med puslespillet på 1000 brikker er ferdig lagt. Nei, Erna-nå får du være kreativ og foreslå noe mer.
Vi trenger ikke å late som vi er på hytta, vi som bor i Saksumdal. Med grønne skoger og frisk luft, har vi det som plommen i egget i disse dager. Så Erna, her kommer noen tips fra hvordan vi i bygda på vestsida får tiden til å gå.
Tips nr 1. Vi går tur
Når stueveggen kommer imot en, og lufta blir for tett, da finner vi joggeskoa og vindjakka og går. Med lette steg legger vi i vei, kanskje går turen helt over kjølen før vi snur. Er vi virkelig i siget, går vi ratt til byen. Bratte bakker opp igjen setter fart på blodpumpa og humøret, nok til at husfreden igjen senker seg til kvelds. Hvis det er kjedelig å gå på tørr asfalt, er det mulig å gå i skiløypa. Det viser seg at det er lov nå på slutten av sesongen.
Tips nr 2. Sitte ved kjøkkenbordet og se på småfuglene.
Kjøttmeisen og Blåmeisen er i sving om dagen. Synger høyt tidlig om morgenen og har det travelt med å bygge reir. Her om dagen fikk de også selskap av Svarttrosten og Hakkespetten. Fasinerende å følge med på fuglene, trenger ikke fjernsyn å se på hvis en har fuglebrett.
Tips nr 3. Kølle maur
Kølle maur er en urgammel aktivitet som den yngre generasjon ikke har noe forhold til. I solhellinga har maurtuer våknet til liv, så hvis du har tålmodighet og er kjapp i reaksjonen, så kan du prøve deg på litt maurkølling.
Tips nr. 4 Finne nåla i høystakken
Dette kan bli ekstra tidkrevende, siden det er mye rundballer og lite høystakker. Sett av god tid til denne aktiviteten, og er du tarrin nok skal du se at nåla dukker opp til slutt.
Tips nr. 5 Kos med gåsunger
Finn deg noen kvister med gåsunger og stryk dem mot kinnet, eller andre plasser om du vil. Kjenn de lodne små knoppene mot huden, men ikke bli alt for ivrig hvis du er allergisk. Sørg iallefall å ta deg en tablett i forkant.
Håper dette kan være til hjelp både for Erna og andre som i tiden framover må spille spill og late som de er på hytta.

Vi har fått den nye hverdagen under huden, og for oss som har hjemmekontor har dette en direkte påvirkning på klesvasken. Den har blitt redusert til det halve, der er jo bare overkroppen som synes for andre når du har digitale møter. For en lykke! I media får vi beskjed om å holde på rutiner, vaske hender og kle på oss som vanlig. Ettersom det er så mye fokus på håndvask, kan hårvasken få fri så lenge man ikke skal ut blant folk likevel.

I bloggens verden florerer råd og tips  til antrekk, trening og sunn mat. For ikke å snakke om alt du kan finne på med barn og familie. Noen av tipsene fungerer bedre i teorien enn i praksis, som f.eks det å ha mer sex. Kjempelett nå som barnehager og skoler er stengt. En kjapp en på vaskerommet mens Postmann Pat leverer dagens brev  kan fungere. Da er det praktisk å være ikledd tidens Corona antrekk, nemlig kosetights.

Kosetights med freske mønster og behagelig passform. Gjerne med dyreprint som gir assosiasjoner tilbake til trekket  i baksetet på en Volvo 240. Den bør ha en solid strikk i livet som tåler tunge pinnebrød- lunsjer og kakebakst uten at det strammer på bilringene. Litt romsligere timeplan i hverdagen  gir muligheter til å lage seg litt godt å eta i tid og utide.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Kosetightsen fungerer også fint til sofabruk. Den er passe tykk, slik at du fint kan ha et ullpledd over beina uten å bli klam i hakket. Har du i tillegg ullsokker oppover leggene, holder du varmen og blodsirkulasjonen i gang. Innimellom skolearbeid og annen jobb er det flott å nye sofalivet, og få med seg en og annen såpeserie eller oppdaterte treningsblogger. Om det tvinger seg på en situps eller to, er det ihvertfall ikke antrekket noe hinder for litt husmortrim i stua.

Kosetightsen matcher alt, og med et par Crocs bør antrekket kvalifisere til å bli med i castingen til en ny sesong med Campingliv eller Ullared. Utrolig hvor mye forskjellig tilbehør som kan ta kosetightsen til nye høyder.

Det som kan bli en utfordring er at den begynner å nuppe seg, og blir slaskete i fasongen. For å unngå at den bli for vid, er det bare å finne fram litt smør og flatbrød, et par fleskebein og en dram til kvelds. Må for all del ikke minke uttur kosetightsen! Bekymringen om bunaden passer -den skyver vi foran oss til slutten av april.

Vi har lagt bak oss første uka med isolasjon og hjemmekontor. For oss Saksumsdøler er det ikke så stor forskjell på dette livet og normal hverdag. Eneste forskjellen nå er at vi vasker oss et par ganger ekstra etter å ha vært over på butikken.
Ser vi tilbake på dagene som har gått, har vi fått unna oss litt lell, selv med hjemmeskole og hjemmekontor. Neste års vinterved er kløyvd, hustak og verandaer er måkt for snø, boller er bakt og lekser gjort. Vi har rukket å gått på ski, på beina og snakka i telefonen. Vi har grillet pølser, pinnebrød og knekt et par plastikkstoler. Noen har vært forkjøla, men ikke smittet. Det er nesten for gæli at ingenting bit på oss oppi her. Vi driver på, holder hjula i gang. Det har vært trælsamt før óg. Folk blir skeptiske..

For nå har byfolka begynt å skule..Her om dagen da jeg var innom butikken for å handle helt normal ukeshandling fikk jeg blikk. Folk skula og stirra på det jeg puttet i korga. Til slutt klarte jeg ikke å dy meg, så da jeg putta dasspapiret oppi sa jeg høyt ” je hamstre ikke- je bor i Saksumdal” Folk slo blikket ned, og nikket unnskyldende. Ja, dekk har vel ikke butikk oppi der?

Like så i skiløypa, for nå er det jo så strengt i forhold til hyttefolk og turister. Folk stopper opp og går rundt biler, ser om det er noen fremmede skilt. Så siger de sakte bortover løypa, stopper og nysjer i det man passerer. Ikke så godt å kjenne att kjentsfolk med blanke briller og rask bukse. Til dere det gjelder, så er jeg ikke turist- jeg er innfødt, jeg eier deler av skogen du står i.. Ja, vi er heldige vi som bor så øde og fritt nå om dagen. Misunnelsen står i øynene på byfolket.

I uka som har gått har vi klappet for helsepersonell og hatt balkongkonserter. Det har gått stille for seg, siden været sto andre veien og naboen kløyvde ved, var det ikke så godt å høre at jeg sang “no livnar det i lunnar”av full hals. Til dere som kjørte sakte forbi nedpå veien, så fulgte vi bare nasjonale oppfordringer om å vise solidaritet . Vi bryr oss om andre vi og..
I kveld skal vi gjøre som vi pleier, ta oss et glass vin og skåle med hverandre. Jara, vi sitter for oss selv- ingen fare. Vi skåler på skype, for i dalen har vi nemlig fiber!

Siden alle årsmøter og sosiale sammenkomster er satt på vent, er det nå stor mulighet til å oppdatere seg faglig på selskapslivet. For er det noe vi Saksumdalsfruer liker, så er det å stelle i stand til selskap.Dugnadsånden er stor når det kommer til sprudlende glass og lekre matbord. Matstell og heimkunnskap sitter i ryggmargen, og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Vi er rause og deler gjerne noen hemmelighetene med våre trofaste følgere.

Som vertinne bør du sørge for å ha fri eller hjemmekontor i forkant av selskapet, slik at du har god tid til å kokke og bake alt fra bunnen av. Sørg for at all emballasje som vitner om noe annet, er kastet på et trygt sted. Det er forøvrig lov å bestille mat fra byen, men det må være siste utvei.

I forhold til mat, er det lurt å satse på noen sikre retter som du vet gjestene liker. Skal du servere noe utenlandsk og fremmed, sørg for å ha loff og smør tilgjengelig for kresne gjester. Skal du ha buffet er det lurt å kunne gå rundt bordet, slik at det ikke blir unødig venting ved fatet med spekepølser eller rundt smørkoppen.Ha gjerne to adkomstmuligheter som på Bygdahuset. Sørg for at kjøkkenbenken er ryddet for fruktfat, potetgullposer og middagsrester så ikke gjestene tror dette er med på buffeen. Pynt gjerne med et talglys og en liten blomst på bordet, men det må ikke bli for mye. Husk at duken må være glatt og fin. ( Skrukkete duker er ikke innafor, så husk å dynke, rulle og stryke på forhånd).

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Som vertinne bør du være raus med velkomstdrink og påsjenk. Når gjestene er i hus, bør du også gi dem tid til å oppdatere sosiale medier og ta bilder av maten før den spises. Legg også inn litt tid til sminking og lakking av negler før servering.Når der gjelder antrekk, så er det greit å avtale på forhånd i forhold til farger og stil, slik at alle ser bra ut på bildene som blir tatt. Unngå glorete bluser og stutte skjørt. Ei god hold-in strømpebukse er tingen. Den bør være så stor at du kan dra den opp under armene, slik at skrævet ikke henger ned på knea. Samtidig bør den ikke være så stram at du ikke får puste etter første bordsetting, og den må tåle et par toalettbesøk uten å rakne.

Er du nå så heldig å bli bedt bort, er det brukelig å ha med seg en pen bukett eller ei god flaske til vertinna. Ha i mente at det ikke er alle som liker å få klem, så bruk sunn fornuft. Noen ganger er det nok med et vennlig nikk også.

Som gjest er det viktig å tilby vertinna hjelp, selv om alle vet at hun helst vil fikse alt selv. Ta ikke et nei for et nei-spør gjerne flere ganger i løpet av kvelden! ( Nå har det seg slik at ekte vertinner helst vil rydde og ordne sjøl, det er ikke alltid en treng å sleppe folk inni skap og skuffer som ikke ha vært vaska på ei stund..) Ros alltid vertinna for maten, og forsyn deg rikelig av vått og tørt så lenge det er gratis.

Det ultimate tipset som er garantert suksess, er en runde med utloddning. Spenningen i å få kjøpt seg et nummer og vente på premien, tar stemningen til nye høyder. Premiene kan være både hjemmelagd og kjøpt, men den frakkeste premien er selvfølgelig fruktkorga. Ta med et solid bærenett til gevinster og gjerne en sjåfør som kan skysse deg til døra. For hvis ganglaget er ustøtt og stakken er på snei, har selskapet vært velykket!

Barndommens glade dager var fylt med lek. Vi lekte i bekken, bak fjøset og i skogen. Livet var fritt for bekymringer, og verden lå foran oss. Etterhvert begynte vi på skolen. Der lærte vi om lokalhistorie,om gamle dager og om naturen rundt oss. Vi så på skolefjernsyn fra andre land, men var mest lokalt orientert. Det var spennende timer. Vi følte at vi visste alt vi trengte å vite i vår lille verden.

Så ble vi ungdommer og måtte ta bussen over til byen. Det var på denne tida det skjedde. Vi begynte å fornekte. Plutselig gikk det opp for oss at det var en verden der ute som ikke matchet helt med vårt verdensbilde. Å vite om blåveissteder og hvorfor ekornet legger nøttene høyt på høsten var ting ikke andre var så opptatt av. By-ungdommene var opptatt av å gå på fest, klær og sminke. Vi måtte oppdatere oss på musikk, trender og hva som var smart å si. Vi tok til oss tipsa, men skjønte ikke alltid hvorfor disse tingene var så nøye. Tydeligvis var det ikke bra nok det vi dreiv med på bygda, sannheten er at de ikke forsto verdien av å dyrke fritidsinteresser som 4H og leirliv. Vi var ikke så opptatt om buksa var fjorårets modell eller om den var arvegods så lenge den tålte litt møkk.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Det ble viktig å ikke skille seg ut, derfor begynte dobbeltlivet. Vi byttet ut sleivprat og Saksumsdøl med klingende bokmål og knotet oss gjennom ungdomsskolen. Snowjogg og polvotter ble byttet ut med småsko og skinnjakke. Vi sto midt i buksa og frøs mens vi ventet på skolebussen. Vi snakket aldri om hvor vi kom fra til noen og ingen visste hvor skolebussen vår kjørte, bare at det var fryktelig langt og bratt. Mye av ungdomstida ble brukt til å late som vi bodde i byen. Vi ble alltid sluppet av på stasjonen, slik at vi kunne komme gående som de andre når vi skulle ut på ting.

På videregående ble det litt bedre, der møtte vi Biringer, Brøtninger og Gøss. Noen av de visste til og med hvor Saksumdal var. Vi kunne også tillate oss å lempe litt på bokmålet. Vi utvidet horisonten og begynte i BU. Det ble stas å komme fra bygda, men nå var problemet at garden ikke var stor nok. Ikke hadde vi noe skog å snakke om, jordene var for små og bratte sammenlignet med Totninger og Gøssdøler. Nei, som småbruker var det ikke mye å hente. Det letteste var å krype innatt i skapet og se seg om etter en bygutt. Det var best å fortsette som før å late som man var fra byen.

Årene gikk og det ble etter hvert klart at det var i Saksumdal man skulle bo. Helt ærlig har det innerst inne aldri vært noe tvil. Med en bygutt på lasset med interesse for traktor og gamle hus, har livet på bygda blitt riktig så fint. Det visste seg at det fantes mange bygutter der ute som gjerne ville bo på landet og eie sin egen traktor. Om traktoren er gammel, gjør ingen ting.

Det er ei stund sida jeg kom ut av skapet, men det tok tid å finne tilbake til barnelærdommen om blåveisen og nærmiljøets hemmelige skatter. Trendene har snudd, nå er det innafor og bo på bygda.Vi baker vårt eget brød og plukker bær. Snakker brei dialekt og blir sett på som jordnære folk. Vi tar vare på tradisjoner og serverer mjølgamp og kål slik at byfolka kan få oppleve drømmen om livet på landet. Vi viser fram skogen og kan forklare hvorfor ekornet legger maten sin høyt om høsten. Vi er rause og deler naturopplevelser og vil gjerne at flere skal få muligheten til å oppleve bygda vår. Og til de av dere som lurer, plassen jeg bor på er et ekte sted, det går faktisk an å bo her!

Jaggu gikk det troll i ord! Uka ble avlyst og stengt. I gledens rus over litt omrokkeringer i hverdagen, tenkte jeg å gjøre unna helgehandelen før jeg satte kursen oppover lia.Plutselig gikk det opp for meg at andre også hadde tenkt det samme.

Det var ikke ei ledig handlekorg å oppdrive, og det var som å sette beina sine i ei maurtue. Desperate folk løp om kapp for å sikre seg den siste pakka med gulrøtter. Brødhylla var helt sleika, kun noen pakker med smulteringer lå igjen. Hermetikk og mel var utsolgt, kjøtt og egg likeså.  I kampens hete stusset  jeg litt over hamstringen av bind og tamponger. Hvis blødningene er så hyppige og kraftige de neste dagene, bør man kanskje kontakte lege..
Nei noe så frakt, kassaapperatene pep og unger hyla. Voksne folk ble mannevonde i blikket i jakten på den siste boksen med joikakaker.

Handlekorga mi ble slik passe full, for halvparten av det jeg skulle ha var utsolgt. Det var nok slik det føltes under krigen, men til forskjell fra da, blir butikkene fylt opp igjen i morgen.
Blir det full krise, har vi fruene backup. En kjapp varetelling i ettermiddag fastslår at vi skal klare oss til påske både med dassruller og vaskekluter, mel og poteter. Til og med bobler har vi på lager hvis det skulle knipe på. Vi kan servere hverandre fra kjøkkenvinduet på omgang.Blir det tomt for kjøtt, så får vi slakte ei ku og ta fram bålpanna.Vi ser lyst på tilværelsen både når det gjelder mat og dasspapir.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Det å gå i lockdown for oss Saksumsdøler byr ikke på så store utfordringer. Vi er endringsvillige og takler både strømbrudd og snøvær. Det er byfolka som hauser opp stemningen. Ingen grunn til å gå helt bananas- det er nok ått alle. Vi er mer bekymret for Bygdahuset som må stå ubrukt på ubestemt tid, for ikke å snakke om alle årsmøtene vi ikke får gjenomført som planlagt.

Heldigvis kom vi oss helberget gjennom klubbrenn og basar tiltross for regnvær og sørpeføre. Vi fikk både skitur, premie og godsaker i kafé’n. Sosialt samvær på Bygdahuset er verdt risikoen for litt koronasmitte. Heldigvis fikk vi trukket fruktkorga også, for den kan komme godt med framover.

For herved er resten av uka avlyst! Nå orker vi ikke mer sykdomsprat og smitteprognoser. Alle planer går i vasken, de små gledene i hverdagen blir forvandlet til høyrisikoaktivitet. Til og med en liten tur etter posten i tøflene er urealistisk hvis du ikke vil bli bløt på beina.

Vi kan likeså godt ta helga. Denne uka har vært mer enn lang nok. Egentlig kunne vi bare avlyst hele mars og gått rett på påskeferie. Mars har bare vært vrang uansett. Først var det kaldt som fy, så trodde vi våren var kommet med godvær og gåsunger.  Alt var bare en glipp, for vinteren vil ingen ende ta i år.

Det er fryktelig kjett om dagen, vekkerklokka ringer altfor tidlig, dagen går for sakte og kvelden er altfor kort. Klesvasken vokser og bankkontoen minker. Innholdet i kjøleskapet er heller ikke så innbydende, så dagens middag står i fare for å bli avlyst.

Dagen i dag gir håp, for det er tross alt en gladsak å få beskjed om å minimere nærkontakt med folk og reise hjem fra jobb. Det gjør noe med humøret i tillegg til at sola plutselig skinner. Endelig er det stuerent å kunne skylde på dørstokkmila, og med litt ekstra helseangst er det legalisert å nyte sofalivet.

Offentligheten oppfordrer oss til å opprettholde daglige rutiner, slik at vi ikke venner oss alt for lett til hjemmesegkontor. For det er fort gjort å snu om til helgemodus midt i uka, kanskje raser man utpå med å ta tacoen på en tirsdag.

Hvor lenge dette varer er vanskelig å si, derfor passer vi nå på å ha litt forefallende arbeid klart i tilfelle karantene. Neste års vinterved venter på å bli kløyvd, og en liten ryddesjau i spiskammerset hadde gjort seg.

Slik som ståa er nå får vi  vente å se om “væla står tel påske”.

Resten av innlegget er desverre avlyst inntil videre.

I det siste har vi fått mange spørsmål i forhold til bloggen. Det har vært stor interesse for Saksumdalsfruers gjøren og laden. Vi skal derfor prøve å besvare noen av spørsmålene dere lesere lurer på, for å ville vite åssen ting henger sammen er en bra ting. Så her kommer litt info:

Tjener dere masse penger på bloggen?

Saksumdalsfruer er ikke en kommersiell blogg, fordi vi har ikke som mål å bli levende reklameplakater. Vi har vanlige jobber, og har bloggingen kun som en hobby. Vi blogger for å skape god stemning for andre, og by på hverdagsglimt fra et rikt hverdagsliv på bygda. Vi kommer derfor ikke til å strø om oss med rabattkoder og vareprøver. (Vel, hvis det kommer et knakende godt tilbud fra noe landbruksrelatert, gjerne med motor har vi lovet våre bedre halvdeler å ta imot.)

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Blir dere gjenkjent?

Det har vært episoder hvor folk har stirret åpentlyst på hva vi har i handlekurven på butikken, men ikke noe mer enn vanlig når du treffer kjentsfolk. Vi har lært oss å plassere varer som øl, bind og sjokolade nederst i kurven godt kamuflert av frukt og fisk. Vi tar rollen vår som sunne forbilder på alvor. Dette gjelder også varer som posesupper og kakemix- vi lager jo alltid sunn mat fra bunnen med egenproduserte råvarer må vite..

Hvordan klarer dere alltid å se så freshe ut?

Vi er mye ute i all slags vær både sommer og vinter. Det gjør at vi får en naturlig glød i kinnene. Vi må ut i fjøset, hente ved, gå med søpla til nærmeste miljøstasjon eller se etter dyr på beite. På den måten får vi også stramme lår og fast rompe helt uten å trene.

Når det gjelder skjønnhetsprodukter går det mye i spenol og vaselin.Grønnsåpe er også veldig undervurdert, siden den sørger for myk hud og lukter godt. Hvis håret føles flatt og tørt etter mye skautbruk, sverger vi til hjemmelagd tørrsjampo av sand og flis. Det gir volum og tar bort noe av fettglansen.

Det aller beste tipset som gjør underverker på skjønnheten er å ta et mineralbad i Kinnshaugkinnet, helst på forsommeren mens vannstanden er lav og leira er passe kjølig. Økt blodsirkulasjon i huden gir som kjent en god glød. På vinteren benytter vi sjansen til å ta et realt snøbad. Det er såå deilig!

Får dere frierbrev?

Nå er det slik at postgangen i Saksumdal går litt trått, men vi har fått noen forespørsler på sosiale medier. Vi har noen single fruer som vurderer fortløpende tilbudene som kommer inn, og kanskje blir det napp hvis kandidaten har ei brukbar melkekvote og en hoggstmoden skog på en grei størrelse.

Vi kan også nevne at vi har fått tilbud om verv i flere av bygdas lag og foreninger, og vi må benytte anledningen til å takke for tilliten! Til nå har vi takket nei, siden bloggen tar mye tid.

Håper dette var oppklarende til dere der ute! Still oss gjerne flere spørsmål i kommentarfeltet!

Takk for alle hyggelige kommentarer på bloggen! Vi snakkes❣

Virusfrykten er over oss og det går utover livskvaliteten. Nå som vinteren er på sitt vakreste, kjenner vi fantomsmertene i beina. Vi må ut på ski. Å være ute er i frisk luft er bra med tanke på dette viruset, og nå som temperaturen kryper nedover skal det nå litt til at det bit på en Saksumsdøl.

Inni Oslobyen er det verre. Der blir skientusiaster nektet inngang på store skirenn. Skiløperne surmuler, de vil ha publikum som kan heie dem fram til seier. Det blir nå messom ikke det samma å stake seg nedover Holmenkollen med flagget i handa, når ingen ser. For noen er jo det nettopp hele motivasjonen for å stille til start, det at folk ser og klapper. Byfolket har tydeligvis lest for mye nyheter og fått virusangst. Her på bygda lar vi virus være virus, for på søndag er det klubbrenn åkkesom. I forkant har vi gjort en nøye risikovurdering av arrangementet.

I Saksumdal har vi ikke Holmenkollen, men vi har Hovlandsjordet. Enhver lokal skiløper har kjent blodsmaken i munnen opp siste kneika før den bratte nedkjøringa inn mot mål. Med skjelvende bein og stavene tett inntil kroppen, hender det at farten blir så stor at svingen på stadion kommer litt for brått på og danskebremsen slår inn. Akkurat da er det greit at det ikke er så mange som ser.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Lokale skiløpere er ikke så avhengig av å bli sett, helst vil de ikke engang stille til start.For ikke har de trent noe særlig, skia er for trå eller for glatte, eller så har skidressen blitt for trang. Unnskyldningene er mange, men tross alt er surmulinga ikke så surmaga som hos eliten.

Vi er ikke bortskjemt med jubelbrus og trampeklapp. Vi nøyer oss med en håndfull med publikum og en ivrig speaker som heier løperne inn over målstreken. Hvis du har gått virkelig fort, får du bilde og navn i SAX. Det blir nok ikke så tett mellom løperne i år heller, så smittefaren i startområdet er under kontroll.

Når det gjelder store folkemengder og transport, løser vi det ved at alle kjører egen bil. Folk blir oppfordret til å parkerer langt fra hverandre. Det er lurt å komme tidlig, slik at du sikrer deg plassen nærmest Bygdahuset.

Vi har ikke for vane å kline oss inntil hverandre, så rådet om å holde en meters avstand er noe vi klarer å opprettholde uten problem. Eneste utfordringen kan være hvis det blir kødannelse foran basarbordet eller i kiosken. Derfor bør alle huske å ta med seg et lommetørkle som de kan holde foran munn hvis det begynner å krisle i halsen. Hvis alle  også husker å vaske fingrene før de skal forsyne seg med vafler og kringle, så tenker jeg vi er sikret. Kjøkkenpersonalet har en tank med antibac på lager, så ingen virus kommer til å få sjans til å overleve.

Skulle uhellet være ute og viruset slår rot i bygda, er ikke det den største krisa. Tenk for en luksus det er å få fjorten dager fri med lønn og slippe å reise ned til byen. Litt feber og snørr skal vi tåle, så lenge vi får lov å være i fred heme.

Ses på klubbren da folkens! Ta med flagg og ropert!🔊