Tidligere tider klarte vi oss selv her i Saksumdal. Vi hadde butikk og skole, bibliotek og bankbuss hver onsdag. Bussen gikk til byen rett som det var, og mistet du den kunne du haike med postmannen eller melkebilen. På skolen var det hjemmekoselig, vi fikk se skirenn på tv og ha uteskole. Engelsk trengte vi ikke lære, vi skulle jo bare være i dalen.
Etter skolen ble nedlagt, har unge saksumdøler tidligere enn før, blitt busset ned til sentrale strøk. Verden på andre siden av kjølen kan være både forlokkende og skummel. Det kan være godt å ha noen eldre å støtte seg på.
Uansett blir kultursjokket stort, når du opplever at folk rundt deg ikke helt skjønner hvor du bor. Var det Snertingdal du sa? Har dere strøm og tv? Ja, vi har faktisk fiber..Dessuten har vi så mye bra bekker her, at vi med litt innsats kunne laget vår egen strøm.
Likeså når du som liten saksumdøl, støter på lærere som ikke skjønner hva du mener når du er sultin og vil ha dugurd. Glemmer ikke første skoledag på ny skole. Det ble ønsket velkommen til elever fra Syria, Eritrea, Afghanistan og spesielt velkommen til elevene fra Saksumdal som hadde tatt bussen over kjølen.
En av fordelene av å være i mindretall er at saksumdølene er de eneste i klassa som vet hvordan det lukter inne i et fjøs, og den kunnskapen skal man ikke kimse av, den kan komme fellesskapet til gode i framtida.
Julas ultimate høydepunkt på Bygdahuset, Saksumdals storstue. Juletreet er plassert lengst inni kroken ved scena, slik at bygdas godtfolk kan kaste seg ut i en kvass masurka. Bordene er pyntet med røde servietter og telys. Taklyset er dempet, kvinnfolka blir penere da, der de sitter langs veggen ikledd hvit bluse, stakk og perlekjede.
Festkomiteen styrer på kjøkkenet med karbonadesmørbrød, samme oppskrifta som i fjor. Når du kommer opp trappa, kjenner du eimen av hembrent og fjøs blandet med karbonade og 4711. Alle er på plass, noen for å danse andre for å drekke og en og annen for å sloss. Vi innfødte har vokst opp med vandrehistorier om 2.dagsfesten, gjenfortalt med innlevelse og engasjement fra våre forfedre. Så hva skjedde?
I de senere årene har 2.dagsfesten blitt en skygge av seg selv, ingen Saksumsdøl å se. Bare småunger fra andre steder som tror Bygdahuset er en lokal variant av Paradise hotel. Det er drama og oppkast, grining og krangling. Helt umulig for voksne folk å gå på do, for den er okkupert område.
Så i år er vi litt lunkne til fest, til tross for at en av fruene fikk boltre seg med unggutta i fjor.De fikk hendene fulle for å si det slik..
Vi oppfordrer Saksumdøler til å ta 2.dagsfesten tilbake til gamle høyder, da hembrentflaska sto i snøhaugen, og gebisset og sixpencen lå igjen i trappa.
Eller tjuv som vi sier her i bygda.. Jeg så deg nok, da du tilfeldigvis stoppet bilen din på langstrekka på Kjølen. Husker godt fargen og modellen.
Det begynte å bli skumt ute, blåtimen var på sitt blåeste. I bilen satt kjerring og unger, som skulle få se n’far sjøl utøve julekriminalitet på sitt verste. Juletretjuv, av frakkeste sort.
Håper du fikk snø i skoa, der du skrittet over brøytekanten. Ble du overrasket over hvor mye snø det er i skogen? Du gikk ikke så langt, spora dine vitner om at du tok det første du fant.
Håper det svir litt i samvittigheten din når du henger englehåret og julekurvene på treet. Kjenner du skammen når du tenner lysene og møter blikket til dine håpefulle?
Juletretjuv av verste sort, neste gang synes jeg du skal spørre før du tar for deg av skogen min. Jeg vet hvor du bor…
Etter å ha blitt bombardert med bilder på ulike sosiale medier av juletre, må jeg få minne om reglene for pynting av juletre!Jeg kjenner blodtrykket stige, vi er da bare midt i desember.
Nei, det var bedre før! Da han bæssfar og je, tok med oss øksa og kjelken og traska til skogs etter mørkets frembrudd lille julaften. Vi slo snøen av grønne små grantrær, bæssfar tok opp lommelykta og lyste. Et anerkjennende nikk, så var grana i boks. Full av forhåpentlig var vi begge, vel vitende om at i år var vi ekstra heldige med buska. Bæssmor venta på kjøkkenet med flagg, glitter og kuler. Det perfekte treet var gjerne altfor vidt, krokete eller manglet greiner på sentrale deler. Utrolig hva litt pynt kunne gjøre, bare man plasserte buska litt strategisk inntil veggen. Julelysa brant til langt uti januar, ja helt til 20.dagen, det samme gjorde magien i bæssmorhuset.
Nei, folkens- vi må vente litt til før vi finner fram juletrefoten! Nyt adventstiden og minnene fra gamledagerjul. I følge statuttene skal juletreet pyntes lille julaften og stå til 20.dagen.
I Saksumdal har vi lang tradisjon for lag – og foreningsarbeid. Idrettslag og musikkforening, også har vi den berryktede turmålsmafian. Eller Helselaget, som er det formelle navnet. I snart 100 år har Helselaget eksistert, ikke rart folk tror at du må være grå i håret, dårlig til beins og opplevd krigen for å være med. Den tid er forbi. For ingen er vel sprekere enn disse damene som med lette steg, henger opp turkasser på avsidesliggende stier?
Lokale blogglesere vet at Saksumdalsfruene er godt representert i styret, så ja-dette er sjølskryt. Vi er opptatt av folkehelse og trivsel. Finnes vel ikke så mye bedre forebyggende psykisk helse som i en real låvefest? Når bygdas ellers så stødige karer, kaster seg ut i en heftig limbo litt utpå natta, da tenker vi at Helselaget har klart å ta steget opp fra fotpleie og eldretrim. Vi har hatt besøk av selveste generalsekretæren fra Oslo til og med, som med stor iver fikk innblikk i vår virksomhet.
Vel, hun fikk ikke innblikk i alt- turmålsbossen holder korta og pengesekken tett. Det skal litt til før du får tilbud om verv i Helselaget. Opptakskravene er harde og folk blir nøye vurdert. Basarpengene skal komme bygda til gode. Gjerne i form av frukt og grønt, både i fast og flytende form.
Det tyter over av blogger med bilder av mislykket husmorgjærning for tida. Julestresset tar oss, vi blir presset til bristepunktet med ting vi må gjøre for at julestemningen blir perfekt. På vestsida er det annerledes. Vi tar julestria på rammeste alvor. Derfor kommer du ikke til å lese om mislykkede sirupsnipper eller brente goro på denne bloggen.
For her på vestsida er vi tradisjonsbærere. Her planlegger vi lefsebaking og syltelaging etter primstaven. Grønnsåpa koker vi sjøl før første frostnatta. Alt er på stell. Når folk fra sentrale strøk klager sin nød over dårlig tid og kjøpkaker, da drar vi fram matboksen med smaksprøver i lunsjen, for å friste. Blir nok bare ni slag i år..
I tillegg til baking, binder vi kranser av saftig granbar plukket i egen skog. Derfor får du ingen tips til vedlikehold av plasttre på bloggen her. Vi holder oss til ekte vare pyntet med julepynt fra nittenpilogbue, flagg og glitter.
Pepperkakebaking med ungene hører også med. Vi legger gladelig ut bilder av lykkelige barn i søte forkler. Heldigvis fikk vi ikke med den røde boksen med pepperkakedeig kjøpt på butikken…
