Jara, je æ heme!

Dagan æ late. Dæ æ varmt og godt den ene dagen og kaldt den andre- rett som dæ æ kjem det ei regnskur, ja helst når en har fått ut alle hageputen.. Utover dæ å feriere, driv vi nå å sulle med vårt. Dæ æ ferietid for veigen og. Fra Pålsuggua og opp er det enda att en del arbe, men nå kan vi ihvertfall kjøre der uten å væra nervøs for å kjøre tå veigen. Kua kose seg, for arbeidskaran har hengt at ei gul jakke på ei kjegle. Kjempelurt å henge att dæ så kua har noe å drive med- ja for ikke å glømme plastikk og anna innpakning som ligg på snøplogen. Så nå har kjøttproduksjonen gått så langt at kua pakker inn biffen i plast før hu bli slakta. Ellers så har vi vori oppi Kinnshaugen flere gonger den siste tida for å følgje med om a Freya plutselig dukker opp. For vi har lesi om denna hvalrossen, og det hadde vori artig om hu hadde tatt turen opp hit. Så langt har vi ikke sett noe tell a, det har egentlig vori stille oppi der i år. Spørs om alle har reist ått Syden. Vi har litt hælvægas følgt mæ på flystreiken, men her får du ikke mye medlidenhet for fly som ikke går. Vi veit åssen det er, det æ re såmmå hårr ferie for oss når det gjeld bussen. Ferietid er det såmmå som bussfri. Så hvis du finn på at i dag ska je reise ått by’n, kjøpe deg en tallik med noe god mat og en dram midt på daga så går ikke dæ. Da lyt en ta drosje ell gå, og du veit da blir det sjelden at vi gjør det. Så blir det litt slik som dessa som fikk fly men ikke kom seg hematt. For vi veit åssen dæ æ å vi- å stå hælvfull og blakk på Lilletorget utta skyss. Da må en væra løsningsorientert og leite by’n rundt så en finn noen som ska såmmå vegen- ell gå.. Nei, dæ æ lite medlidenhet å få, sida dæ uansett æ mye fint å drive mæ heme og. Vi går på råk og sti, tek bilder tå oss sjøl i ulike vinkler som folk flest. Vi ser på alt det gamle vi har heme og tenkje på at vi sitt på store verdier. For rundt om kring i Norge er det folk som skor seg på å ta betaling ta turister og byfolk som vil sjå på kjevler og trau, gamle hus og husholdningsartikler fra førrivæln. Vi æ glad i førrivæln vi, men vi æ ikke lettlurt. For såpass opplyst æ vi at vi skjønne når vi ser et gammalt bakstrom, at døm ikke bakte  mors flatbrød på Meteor takke for 100 år sida. Døm bør nå iallefall kaste brødasken før døm byr på smaksprøver. Nei, det sku vorti andre boller om døm skulle kommi hit, da skulle svette turister og byfolk fått valuta for penga. Mulig det va på flatbrødbakingkurs hu skulle a Sophie og, sida VG meldte om at hu va i Vågå. Så hvis dekk lure, så er det på bygda der skjer i såmmår. Jara- je æ heme!

 

Retusjert

Fra 1.juli har det vorti andre tider for oss som lik å vise oss fram på bilder i sosiale media. Nå har Stortinget bestemt at døm som pynte på trynet sitt ell kroppsfasongen på bilder som blir lagt ut må opplyse folk om det, slik at døm som ser på bildan ikke ska begynne å tru at døm ikke æ pene nok. Flere influencer synes dette er noe herk, for glansbildet blir liksom ikke det såmmå når en faktisk må innrømme at bildet ikke vise hele sannheta. Åsså nå, på denna tida på året hvor vi skal vise oss fra våres beste side, nemlig i tynne såmmårkjoler og trånge solliv..

Vi æ nå inne i høgsesongen for feriebilder. Folk æ brone og blide, slanke og pene- der dom står og deige seg enten på en fjelltopp ell på ei strand. Tæfiser med raude nægler, slanke legger og en tilfeldig pen horisont som vi ikke ser fordi vi æ mer opptatt tå å sjå at tightsen er dratt litt for langt opp i rævva.  Ja, da æ det grett å få opplyst at dessa bildan bære æ jug, så i stella for å bruke tid på å lure på om bogskinka æ ækte ell plastikk kan vi sjå på naturen. For det er helt umulig å få tel å væra bron og blid på en fjelltopp uten å få retusjert bort svetteringer under arma, for ikke å snakke opp svetteranda under puppa. Vi skjønner jo at det er fristanes  å legge på et mjukt filter slik at åreknuter og pigmentflekker ikke bli med på bildet, ja- det kunne vi nå lett ha gjort sjøl og det..

Feriebilder med blide unger er også helt klart retusjert- hvis døm ikke har fått avtalt premie på forhånd. Hadde unga bære kunne stått stille I noen få minutt slik at døm hadde sett ut som folk og ikke apekatter.. Som oftest er det a mor som flyg og fotograferer, han far lik ikke så godt hverken å ta bilder eller å bli tatt bilde tå- iallefall hvis han ikke veit det. Så da kunne re vori grett å ha klistra på’n et glis. For det er langt imellom glisa når pengan flyg på is og dumme investeringer som sprettballer og plastikkfigurer på hårt et hjørne i slike leikeparker som kjerringa har bestemt er artig for unga. Like grinete blir n’ far når kjerringa mase om å bli tatt bilde tå med vinglaset i handa og med middagen foran seg. Det er nå helt bortkasta å ta bilde tå en tallik med mat på. Nei, det var helt klart likere før da vi hadde kamera med filmrull over flere år. Kanskje vart det en tre-fire bilder i året, og ofte vart personan på bildet enten huggulause ell stutte i beina. Blunking og raue auger var en del av kaka, men vi kosa oss med bildebunken lell..

Nå har vi tusenvis av bilder, både med å uten filter. Lykka er at når du ferdes  rundt omkring i Saksumdal, så er det så pent at du treng ikke retusjering ell filter. Omgivelsene gjør at alle kjem godt ut, ja tel og med n’far smile villig mens han nyt eftaskaffen vederlagsfritt og uten filter..