Du veit når sola kjem fram og det bli varmt i været, da kræk vi fram att som fluggua. Vi strække på vingan og begynne så smått å surre. Du merkere’ re på trafikken nedved Bygdahuset. Dæ bli en del bilkjøring når bygdas utvalgte ska på årsmøter. Ja, for dæ æ ikke bære ett- samtlige har flere verv i ulike foreninger. Etter to år veksle vi inn kasserer og sekretær mot styremedlem og nestleder. Helselaget bytte mæ Bygdahuset og Bygdahuset bytte mæ idrettslaget. Grendeutvalget veksler inn dæ som bli att. Slik går det rundt år etter år. En anna ting som kræk fram att i varmen æ julepynten som har vori dekt med snø helt tel nå. Den står seg godt enda, iallfall tel 17.mai- pussen.

Ja, blir det bært i år da tru? Sammenligna mæ i fjor så æ vi godt i rute. Blåveisen æ ei viku før ute i år, kvitveisen og. Vi ser framover nå, samtidig tæk vi høyde for et snøfall ell to tel. Dæ æ fristanes å skifte ut piggdækka med sommerhjul, for da går det an å kjøre mæ flat pedal over kjølen og ned bakkan uten å bremse. Noen gjør dæ på vinteren og, med varierende hell. Flaks at dæ ha vori høge brøytekanter, men noen stand har døm brøtt for bredt- ja dæ æ derfor folk kjøre tå veigen. Døm kjem for langt utpå også tæk det tak, ja dæ æ slik dæ æ- dæ har lite med fart og føre å gjøra! Dæ æ mesta uflaks..

Vårtegn finn vi i grøftekanten, og rett som dæ æ kan du sjå ei lyshåra frue med baken i været nedi grøfta. Enten æ’re en blomme ta ett eller anna slag hu ser, ell så æ’re tomgods. Uansett- frua æ på jobb og må dokumentere og laga innhold. Innholdsproduksjon æ utfordrende på denna tida på året, for snøen ligg fortsatt i sti og skog. Så da må hu enten flyge etter veigen ell på ski. Dæ bli mye SPAM. Skitupper og staver, fjelltopper og skilt- sjølvsagt mæ et blidt åsyn og roser i kjakan. Virkeligheten er ikke fullt så perfekt. For bildan viser ikke alle glæpptaka, klabbinga – heller ikke all kjeftsmellinga!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På beina bli det mye instaintervaller. Lette drag mellom blåveis, bar asfalt og noe gammalt. Etter vinteren æ’re mye å sjå over.  Har bygda stått seg igjennom vinteren- er det noe forandringer å sjå? Dæ æ viktig å dokumentere.

Klart dæ kan bli litt mye for enkelte.. Folk begynne å lure på om frua æ helt vel bevart som driv å trimme støtt. Dæ æ ikke badesesongen som æ motivasjonen,  hvis folk spekulere ti dæ. Badesesongen æ ganske stutt i Saksumdal. Et par-tre dupp i Kinnshaugen, dæ tåle vi uavhengig av sommerkroppen. Ikke har hu tenkt å bli slik treningsinfluencer hell, men rekreasjon i en pen motbakke æ mye bære enn både sofa og treningssenter, også handle dæ om å beholde fotfeste. Dæ æ helt gratis å flyge oppatt I frå Vingnes, og legg du turen tel eftasrushet får du både kudos og tuting. For folk heia, og glise og riste på huggu. Men dæ æ bra at folk ser, for imaget sin del, for frua har tatt på seg att verv I Helselaget. Så da si’re seg sjøl, hvis en ska væra troverdig…

Februar er måneden hvor vi kan begynne å sjå litt lysere på det. Dagen blir lengre, sola lyser litt mer og forhåpentligvis har den verste kulda gitt seg. Vinteren har tæra hardt på både ved og tålmod. Tålmodet får prøvd seg til stadighet for oss som bor på vestsida, for nå har dom telt opp både folk og peeng borti kommunen. Dom har kommi fram tel at det blir mer behov for gamlehjemsplasser enn skolepulter i nær framtid. Rundt bordet har døm vorti enige om at nå må gamlinga prioriteres, og det letteste æ sjølsagt å bære stenge porten ved Børkje. Det beste æ å få sperra tå hele greia. For dæ æ nå bære heft med dessa folka som har valgt å bo på denna sida. Skulle nesten tru at døm gjør det på trass. Tenk å bosetta seg borti denna sida tå Mjøsa, for ikke å snakke om kopen som bor åva Heimtun! For døm som bor oppi høgget der, døm har døm prøvd å kvitta seg mæ mange gonger. Ja, sjøl om skolen gikk- så vil nå folk bo oppi der. At bussen ikke støtt kjem, og at ungan kjem forseint på skolen- ja dæ æ ikke anna å vente. Det hadde vori mye lettere om døm hadde vorti fløtt på internat bortpå Jorekstad. Da kunne døm ha sluppi unna både busskjøring og foreldrene hadde sluppi å kjøre på trening. Hvis dæ æ såpass brøyta over kjølen, så kan nå ungan få kommå hemmatt i helga sjølvsagt. Dæ hadde vori luggomt, for da kan døm jo bruke Vingar som gamlehjem. Dessa på Vingnes kjempe for bygda si nå. Døm legg ut bilder ta unger som går tel skolen i soloppgangen, unger som går på ski og glise. Insagramkontoen fylles opp med pene bilder, ja tel og mæ fra Saksumdalkjølen. Du veit, content æ viktig. Vi har jo drivi med detta ei stund, og folk synes det æ artig å sjå på bilder. Ja, dæ æ nå pent og idyllisk. Dæ æ dæ når du sitt på bussen over kjølen og, men nå æ ikke unga så opptatt tå naturlandskapet om mårran. Stort sett sitt døm krumme i nakka og stire på tiktok. Dæ  æ ikke sikkert at dessa i kommunen sitt og scrolle på instagram når døm ska bestemme seg for ting, det kan hende døm tenke at Lillehammer kommune stoppe ved Vingnesbrua. Vi må huske på at folk minnes fortsatt at unger gikk tel skolen i Saksumdal og. Nedi kjelleren på Bygdahuset ligg det mye bevismateriale på at Saksumdal var et sivilisert samfunn. Det blir født for lite unger i kommunen. Dæ æ ikke så rart, for hvis du må kjøre land og strand rundt for å få unga på barnehager og skoler så rækk døm ikke å væra heme såpass at døm får laga fler. For oss mæ store unger og dæ meste tå framtida bak oss, går lyse tider i møte. For med eldresenter på Bygdahuset har vi alt vi treng. Vaffeljern og hjertestarter, og gymmatter vi kan ligga på. Det blir plass ått alle, så kommunen kan trekke frå 125 stk. Vi kjem tel å klare oss sjøl, slik vi støtt har gjort…

Ja, tenk dæ! 366 nye sjanser. 366 nye sjanser tel å gjøra akkurat det såmma. 366 nye middager, ja på grunn av skuddår blir det en ekstra i år. Je hørte på kongen i gårkveld. Han hadde klare tanker som alltid å vi bør tenkje og gjøra i året som kjem. Lett for han å si da, som har folk tel å handle og kokke. Altså jeg gjentar, 366 nye sjanser på å gjøre oppatt dæ såmmå som i fjor. Kongen fikk så skryt for å bruke gjentagelse som virkemiddel i tala si. I VG så trodde døm kanskje at han hadde lesi Jon Fosse. Men, du veit vi som har gått på skule borti by’n- vi kan da grunnleggende retoriske virkemidler.

Nå har det seg slik at sjarmøretappa, altså sjølveste juldagan og romjula gikk helt etter planen. Frua lagde ikke meddan anna enn julekvelden. Så vart det lefsemat resten. Helt tel i går, for da måtte høna fram- ihvertfall kalkunen. Frua har denna jula her lagt ned servicenivået, så folk har måtte ordne seg sjøl. Gode forbredelser med både medister og karbiser, samt fri tilgang på kald ribbe, sylte og plakatpizza, har letta betraktelig på kjøkkentjenesten. Det sommå har nivået på klæsvasken. Når du ikke æ ute på så mye, så kan en bruke oppatt både trøye og longs et par dager.. Men vi ska væra glad tel, at vi både har mat å eta, klær å vaske og hus å rydde. For vi ser folk på fjernsynet som ikke har dæ. Det bli messom i-landsproblemer lell, at vi må velga mellom ribbe ell roastbeef, og at vi klaga over at vi æ stinne i magan ta altfor mye konfekt. Sjøl juletreet har høldt seg både grønt og freskt med alle nålan inntakt. Vi må si sjarmøretappa har gitt pallplass denna jula. Utifra interessa på andre platformer, så skjønne je at folk æ spent på å høre om 2.dag. Vi va så fine der vi gikk opp tråppa på Bygdahuset. Vi va pene og blide, men skratta litt for høgt og var litt frekke i kjeften mot  karan i billettluka. Festen gikk rolig for seg den, ihvertfall på naboborda. Flere ta oss va positivt overraska over at maten var betydelig oppgradert fra kokt karbonade tel gryterett. Den glei lett ned, og kom like lett oppatt.. Ellers var vi veldig høflige på en slik kveld, vi sa unnskyld ått folk før vi gikk hemmatt- litt for å væra på den sikre sida. Dæ æ ikke støtt vi huske så godt å vi har sagt, når kjeften går på sitt frakkeste. Dæ va derimot roligere 4.dag med juletrefest, og så stas at bygdas kjekke ungdommer fører tradisjonen videre.

Ja, vi  har 366 nye dager tel å gjøra oppatt det såmma, men målet i år og, æ å gjøra enda mer tå dæ som æ artig hårr dag. Så får dæ bli lettvinte middager,  litt for mye klæsvask og smolor på fjøla innimellom. Vi æ nå uansett heldige som ikke ser raketter og høre smell anna enn nyttårsaften, hvis dæ ikke æ tåka- slik som i går…

Godt Nyttår!

Ja, nå æ’re tett innpå. Dæ mæste tå arbe æ gjort, og vi kan snart setta oss tel bords og eta. Adventstida har vori ei reprise tå åra før. Alt har gått helt etter læreboka hennes bæssmor frå
husmorskula, ja og dæ på dagen. Her æ dæ ikke noe tilfeldigheter. Dæ har vori høgt aktivitesnivå og knapt mæ tid, men nå æ’re bære sjarmøretappa att. Så etter å ha drivi på en måned i matos og mjøl æ’re på tide å veksle. Sjarmøretappa begynne når frua bytte om fra skaut og forkle tel juleantrekk. Du skjønne at a har veksla. Du ser dæ på klæa. Når hu finn fra kåpa mæ pels på kragen, høge støvletter, bluse og stakk- da æ hu snart i mål. Dæ æ ikke sikkert at du kjenne a att, der å kjem nystrigla mæ raude negler og roser i kinna. Å væra blid og pen både heme og borte, og ikke minst på bilder æ avgjørende for utfallet tå resultatet om jula bli vellykka og instavennlig. Du veit, det æ som bransjen kreve sitt, men uansett æ’re viktig å pynte seg nå som dæ æ høytid og helligdager. Men detta jålegreia stikk ikke så djupt, for rett under overflata ligg bygdejenta å vaka. Du høre’ re når a åpne kjeften,  for dæ som kjem ut æ ofte ufiltrert, latterkula æ litt for høg og språkbruken æ alt for hårdagslig tel å væra fin frue.

Så va’re dessa julegavan da.. Altså, nå som dæ æ tronge tider, bli det lettvinte løsninger. Gavan i år består for dæ meste tå kaku og brennevin. En ska ikke kjimse tå hembåkå julegaver! Dæ ligg det mye kjærlighet ti..Handknadde kakuer, sirlig strekt og rulla- slik at luftboblan i surdeigen får fri utfoldelse.  Nystekte og pakka inn kjøkkenhåndkle, omtrent som en liten nyfødt unge. Ja det føles akkurat likt når du ser den nystekte kakua for fyste gong. Når dæ gjeld brennevinet, så har vi slutta og laga dæ sjøl. Vi har kvitte oss mæ utstyret og gått over tel butikkbrennvin. Fjonge fruer drekk kun slik sprudlende husmorfyll, ispedd noen kvasse innimellom.  For vi æ ikke finere på’re anna enn at vi hølje nedpå.

I år blir det 2.dagsfest att, og den mentale oppladninga har alt starta. Dæ æ en del kritiske punkt som må forbedres nøye. Passende antrekk f.eks, for når’n både ska væra pen fyst på kvelden, og hæle å kjøre spark i hundre og helvete, og fortsatt sjå pen ut etterpå- dæ kræve en viss rutine. Så æ’re viktig å ikke ha på seg såmmå kjolen som sist vi var på fest. Hvis det ikke ha vorti tatt noe bilder og lagt ut, går det bra- da telle det ikke. Dæ telle heller ikke hvis du har en fast julekjole, som æ tilpassa vær og temperatur- da går det nesten som uniform. Dæ æ høge forventninger i år, sida det bli køntrimusikk. For vi lik dæ, vi som æ fra ville vestsida. Sjarmøretappa vare hele romjula, og klart 2.festen kan påvirke om du går seirende inn i nyttår med et smil ell om du havne på kne i snøhaugen og rykke tilbake tel start. Uansett går vi inn i nytt år med håp om å kunne  få gjøra de såmmå tingan  oppatt neste år og, både med skaut og penkjolen på..

God Jul og Godt Nyttår tel alle dekk som ser innom!

Etter å ha drivi i denna bransjen her i over fire år, så æ’re rart mæ re- du bli påvirka. Der har skjedd mye sida fyste innlegga kom, både med omgivelsene, folket og ikke minst sjølveste frua- altså meg sjøl. Det har vori mye moro, mye tullprat og slarv. Je tru je ha endevent hele bygda, både når det gjeld ting å skrive om og ting å ta bilde tå. I starten var det bygda som var i fokus, men i det seinere så har je dreid fokuset mer på meg sjøl. Je siterer andre inspirasjonskilder når je si at det har vori ei reise, ja nesten som ei Amerikareise.

Je har begynt å bry meg om viktige ting som andre gjør, som å ta bilde ta seg sjøl foran alt med speil. Før gjorde je det bære på tull, men nå gjør je dæ i fullt alvor. En anna ting je har begynt mæ æ å ta bilde tå meg sjøl med ryggen tel.  Dæ æ for at folk ikke ska sjå at je ikke har sminka meg.  Ja, for dæ og har je vorti opptatt tå. For når du æ så mye på sosiale medier, er det viktig mæ glød og livsgnist. Roser i kinna æ instavennlig og roser i kinna får je når je flyg innpå kjøla, enten på ski ell på beina.

Men i denna bransjen nytte det ikke å bære væra pen, du må ha noe å komma med og. Så å æ’re du tæk mæ deg ått bordet? Je sjøl synes dæ æ artig med folk som kan praktisk arbe. Hvis du kan bidra med noe anna enn dumme smil og pen hårsveis, så snakke vi.  Nå som vi æ inni den mest krevende perioden på året hvor alt skal perfeksjoneres og dokumenteres, så ska je gi mitt bidrag i form av husmorstriks. For dæ æ på tide at vi tæk en steg attende, og hente fram at  kunnskapen fra husmorskula. Dæ æ så instavennlig,  ja mer interessant enn både sminking og polerte puppedamer. Je hadde en seanse her om dagen, nedi bakstrommet. Med godt lys, nøye planlagt antrekk og bra kameravinkler så vart kjevling tå lefse dokumentert. Flaks da, at je hadde vori ått frisørdama på formiddagen,  så håret var nyfarga under skautet. Folk har lagt merke tel at je har begynt å lakke neglan.  Ja, dæ æ bransjen, si je! Dæ æ så press og fokus på utseende.  Egentlig så æ’re fordi med neglelakk så synes ikke møkka så godt.  For du veit, når’n driv mæ praktisk arbe, æ’re fort gjort å bli møkkete på fingra!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Han får kjørt seg nå, neglelakken, når grønnsåpa og salmiakken ska tel pers. Ja, for du vaske vel rundt tel jul? Ikke dæ.. jo, akkurat dæ gjør je. Et tips æ å ikke bruke såmmå skautet på alle bildan, dæ såmmå gjeld forkle. Også hugs på å ha litt glød i kinna, men dæ kjem kanskje naturlig mens du træle med langkosten.

Dæ æ bære å bryte seg på, og levere bygdekoslig førjulsstemning. Det ser kanskje lettvint ut, men du ska veta at det ligg mye arbe og kunnskap bak glansbildan. Dæ som er det vanskeligste, æ å få neglelakken perfekt – for det va ikke pensum på husmorskula…

Det har vori slik dag for psykisk helse. En dag i året skal vi ta hensyn ått innan. Vi skal sjå innan, lage plass og høre tel. Ja, det æ en travel dag å få tel alt detta.
Dæ æ nok lurt å fordele det litt uttover på flere dager. I år vart denna dagen feira nedi bakstrommet, med nystekte sveler med bronost og kaffe på termos. Nei, je feira ikke aleine, je gjorde som je støtt gjør- nemlig å be på meg besøk. Dæ æ mye triveligere å væra flere rundt bordet, og dæ passe fint når dæ æ høstferie.

For å ha du gjort i høstferien? Dæ spørsmålet regne je mæ kjem om kun kort tid..Je har alt svart på om je ska bort i ferien,  dæ kom for et par vikur sida. Reise bort, messom- når en endelig har mulighet tel å væra heme!? Je har mer en nok å ta bilde tå heme, om ikke anna kan je ta bilde tå meg sjøl. Så er nå begrensa å mye spennende dæ æ i utlandet og’ra. Solnedganger, drinker og gatehjørner som en kan skryte tå at en har vori på. Tru nok at ferien heme har vori hakket mer spennende i år. Du kan ikke sammenligne strandliv og restauranter med den følelsen du får når du går deg bort i tåke og snøvær innpå Gammelhans. Ja, dæ æ et under at je sitt her nå!

På sjølveste fredag den 13., så gikk det gæli. Dæ va så klart og pent vær på mårran, så dæ va en fin dag for å hente turbok på Prestkjærringa. Men inna je var ferdig mæ husarbe, begynte det å skye over. Dæ va bære å sela på, for detta æ nå fort gjort. Som sagt så gjort. Beina gikk lett oppoppover lia, dæ var for gæli å bære ta en slik stutt tur, nei je svarve meg en tur bortått Gammelhans, tenkte je. Inna je var på toppen kom tåka og la seg helt innått. Nå æ jo je rimelig lommekjent, så detta skulle nå ikke væra noe problem. Dæ vart pene bilder, tross dårlig sikt. Like lett tel beins tok je fatt på returen. Problemet var bære dæ at jeg syntes messom at noe ikke stemte. Da det dukka opp et skilt je aldri hadde sett før, skjønte je at je var på feil side. Jeg gikk attende, men vart ikke klokere. Nå hadde det begynt å snø i tillegg. Etter å ha surra att og fram ei stund va’re ikke noe anna å gjøra enn å ringe hematt og melde fra om at middan vart forsinka for kokka hadde tulla seg bort inni fjelli. Så gikk telefonen i svart og følelsen av å væra heilt aleine i verda slo inn. Slik som det gjør ått mange som sitt for seg sjøl og ser på skrytebilder tå andre sine perfekte liv.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Je fant vegen hematt og skjønne enda  ikke åssen  je gikk feil. Så moralen æ at dæ æ best å holde seg heme, og hvis du går bort- legg nå for all del ut et bilde slik at folk veit hen døm kan begynne å leite. Åsså må en støtt hugse på dæ, at et bilde æ bære en illusjon, og vise kun et lite øyeblikk ta virkeligheta om dæ æ tatt heme ell borti utlandet..

Blogg æ utgått på dato. Dæ æ ingen som orke å lesa lenger. Dæ tæk for lang tid. Folk vil ha underholdning, og ikke lesa om å vi et ell å vi driv mæ. Nå har je skrivi ganske inngående å je driv mæ oppi Saksumdal’n . Dæ æ ikke så mye nytt som skjer, je driv mæ dæ såmmå- ja og dæ på eksakt såmmå tid hårt år. Her om dagen for eksempel så va je ute og smakte på bringebæra, og dæ gjorde je i fjor og på akkurat såmmå dagen. Ja, je har bevis.. Den eneste forskjellen fra i fjor æ at i fjor hadde je nesten ikke klær på, mens i år var det både lang bukse og genser. Utover dæ, helt eksakt likt.

Nei, dæ æ Instagram som gjeld! Sjå på’ n Arne Brimi! Han ha slått seg opp- ja han har vorti skikkelig matinfluencer. Klart dæ æ mye artigere å sjå på bilder og reels enn å lesa oppskrifter. Det blir mye mer personlig og. Vi føle vi bli kjent når vi ser innan på telefonen hårr dag. Dæ gjør at det kan bli litt kleint når vi møtes på butikken. Je har kjent på’re sjøl, at folk stire på meg på butikken, og je tenkje at dæ æ fordi je æ lett å kjenne att. Mange bli overraska over å sjå meg andre stand enn heme ell inni fjelli. Ikke dæ at det kjem mange hematt ått meg for å sjå på meg, det æ jo en ta fordelan da, at det er langt oppi her. Ja, dæ æ lengre for folk å kjøre opp hit enn for oss å kjøre ned. Slik er det når vi treff nye folk og. Døm heng seg ofte opp i at vi som bor i Saksumdal, bor så langt unna. Dæ æ bære å ta det helt mæ ro, du ska få sleppa å komma på besøk! Je ska ikke be deg på kaffe. Men du kan banne på at når døm ha vori innom instagrammen og sett på bilder tå hembakt og gammaldags- ja da kjem døm kjøran over kjølen og ikke vil hemmatt.

For dæ æ enda frakkere i virkeligheten enn på bilder, ja tel og mæ saumøkka tæk seg godt ut der å ligg i veigen. Å for ei reise dæ æ å kjøre opp hit!! Utsikt over by’n, bratte oppoverbakker og sau og ku som går helt fritt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Enn så lenge ihvertfall,  ja nå æ’re siste innspurt på fårikålkjøttet. Ja, for sauen ska bli fårikålkjøtt- mange tå døm ihvertfall. Hvis du følge med utover, så dukke det sikkert opp noen bilder på Instagram ta både kål og sau på pene talliker. Kanskje kjem det noen artige kommentarer, hell memes som det kalles på uttabygds.. Dæ æ dæ som æ framtida, og je heng meg på den. Men  imellom oss, så lik je godt å henge att litt i det gamle og.. Dæ æ derfor je får tårer i auga når je ser gamle tømmerstuggur og attgrodde tun, og livet i dala førivæl’n blir som en levandes drøm. Sjøl om bildan tå det gamle bli pene, anbefale je å sjå det på ekte. For virkeligheten æ mye frakkere, ihvertfall oppi Saksumdal’n…

Dæ æ varmt, og midt på såmmarn. Vi har stutt stakk utta stillongs. Ja, somme tier æ’ re så steikenes at vi tel og mæ vrenge tå oss blusa. Vi søv dårlig om natta, vri oss fra den ene sida og over på den andre- ja sikkert hundre gonger. Lufta står helt stille, dæ æ ikke et snev av trekk. Denna vesle stunda mæ varme er kjærkommen, så vi klaga ikke – vi bære nevne det..
Ja, for vi nyt å sleppe å gå etter ved, detta evige jaget med vedkorga som støtt æ tom, spesielt om mårrån. Sjøl om vi snart æ i juli og du tenke at dæ æ lenge tel kalde dager, så bør du tenke på ved. Vi som bor på bygda tenke på ved hele året. Den ska høgges og kvistes, tørkes og kløyves,og tørkes og pakkes, og tørkes og så må’n inn før det blir rått i været, så’n ikke slår seg.. ja for veden må væra tørr.. Hvis du ikke ha gjort detta nå, ja da er du seint ute..
Dæ æ som med ved, som mæ folk. Dæ æ ikke all ved som bli bra sjøl om du følge alle prosedyrer. Når det gjeld folk, så æ re så moderne å væra hel ved. Da er ru messom er hedersmenneskje, snill og ekte- laga tå ett virke, utta kvist. Men det hjelp ikke å væra hel ved hvis du æ ei tørrgrån, som bære står rett opp og ned, utta nåler og æ gammal og grå. Hu som æ et lett bytte når vindkasta kjem, men som æ lettvinn å fyre, og gnistre godt. Så sjøl om a ser stusselig ut, er det varme å hente innafor barken på kalde dager. Ospa æ pen, der a står høgreist og blafre med bladan i vinden. Fresk og rau i kjøttet, men ofte roti og bron i midten. Hu blir ofte degradert tel blandingsved sammen med rogn, selje og ørder. Blandingsved æ omtrent som damer i 40- åra på fest. Det æ messom såmmå slaget alle dessa når døm kjem i hop. Ser like ut og æ mer fyll enn pynt. Døm kan væra tarrine og få tent opp, men når det fyst fyre kan det brenne lenge. Bjørka æ den peneste. Alle ska helst ha bjørk, og den må væra kvit- ikke gul..For gul ved, dæ æ ikke instavennlig. Hvis den bli gul og grå, må den byttes ut slik at vedroa tel enhver tid ser fresh ut. Bjørka æ messom stjerna i vedkorga, stram i never’n og fast i veden. Knitrende og lett og fyre når a æ tørr, for ikke å snakke om lukta da, som brer seg i huset når hu tek ått. Dess yngre, dess bedre- slank og nett i rundstokk som ikke treng å kløyves. Så dæ bli som med ved som mæ folk, noen æ lett å fyre opp, noen æ pene å sjå på, mens andre gjør arbe og høll liv i varmen sjøl om døm ser litt grå og stusselige ut. Det går fort tel vinteren, så tenk litt på ved nå i varmen. Om ikke anna, finn ut åkke du æ i vedkorga..

I dessa dager er det turmålslepp i Saksumdal. Fire fine turer med content for døm som tenker at bilde på insta er den viktigste delen tå turen. Postkasse, bok og penn på en god plass nr.2, slik at du kan sjå over åkke som har vori der før deg. Kanskje æ re tel og mæ folk som æ på date, og som skriv navna i boka med hjerte. Ellers er det bære å sjå på datoen og tenke seg til resten. Ja, vi lik å følgje mæ, spesielt hvis det er noe fræment med navna, eller nye konstellasjoner. Vi æ jo godt representert og høgt oppi re i Helselaget, og har stor innvirkning og gode argumenter for å hen vi legg turmåla fra år tel år. Når døm nå har truga stolpejakta over på vestsida, har det dukka opp et litt pinlig problem. For noen har dratt denna stolpejakta litt lengre og tatt den  litt mer bokstavelig enn bære å scanne koden. Noen vil prøve stolpen og, mens døm ser på utsikta.  Dæ æ ikke noe nytt for oss som har voksi opp i nærheten tå Gamlevegen og Tjernshaugen som det så pent heter. Vi har sett biler og campingvogner vugge taktfast før vi- ja vi sto godt gjømt oppi skogen, mæ digre auger og flira..

Når vi nå lanserer årets turmål, er det en oppfordring til at folk kjem seg ut på tur. Premien er et napp i et par gavekort, og alt anna får folk ta som bonus. Vi æ ikke bluge, og hvis folk kjenner ekstra spenning ved pen utsikt, skal ikke vi væra noe brems på dæ! For at det ikke skal oppstå kleine situasjoner, kjem vi her med noen råd i den forbindelse. Dæ æ så kjett hvis dæ æ kjennsfolk vi tæk med buksa nedpå knea på turmåljakt.

Så når du nå skal ut på tur, sjå deg godt rundt, stopp opp når du nærmer deg og lytt godt etter. Hvis du er usikker på om det er folk i nærheten så kan du trampe litt ekstra i grusen. Dæ æ nå ihvertfall slik med høggormen, at den stikk nå tå. Om anna type orm er like lettskremt kjem vel litt an på å hen den ligg i terrenget.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvis ikke tramping hjelp, så kan du prate høgt. Det gjorde han Lars Monsen, da han møtte bjønn i Canada. Dæ har vi sett på tv’n. Han snakka tel og mæ engelsk. Så lenge vi driv i Saksumdal’n så kjem en langt med både fåberging og gøssdøl. Snakke du høgt nok bli re omtrent det såmmå som engelsk. Bjønnen vart redd tå engelske gloser, så kanskje høglytt banning på saksumsdøl skræme bjønnen innat i skoga, hell om den kryp ihop inni hiet.

Siste tips æ å klappe i henda. Det som er faren er at det blir oppfatta som applaus, og kan fyre opp stemninga ytterligere..

Det beste æ nok å kombinere alle tre tipsa. Hvis det skulle vise seg at du havne midt oppi någgå, til tross for gjentatt varsling- så husk at det er ingen skam å snu.

Men klart, dæ æ litt artig å sjå åkken dæ æ ra, som tek turmålsesongen skikkelig på alvor og går for både gavekort og fruktkorg!

God tur!

Turmål 2023 Saksumdal helselag

Preskjerringa 1060, Fåberg vestfjell

Ruktjernet, Kjørkjeråket ått Fåberg

Ødegårdsdammen, Burmavegen

Gapahuken i Langmyrvegen, Saksumdalskjølen

Kaldvatten æ trendy. Vi har sett at folk har drivi å bada i hele vinter. Døm høgg seg et råk og duppe seg neri, helst i en kvit liten bikini slik at vi som æ ekstra nysgjerrige kan sjå igjennom. Døm sier at det er bra for helsa å bade i kaldvatten, og spesielt hvis du tæk bilde tå re attåt. Alle gjør det, men ikke vi, for vi har drivi med detta lenge før folk begynte å ta bilde tå re og legge det ut på sosiale media. Nok engong æ vi fyst ute med trender uten at vi veit det. Vi træle med kaldt badevatten hårr såmmår vi,  og bade kun når gradestokken har passert 25 grader, i lufta. På grunn tå dæ orke vi ikke drive mæ re om vinteren. Tida æ inne tenkje vi, på å  gjennoppta en gammal trend, nemlig å bade i bækken. Nå på våren som dæ æ god vassføring, æ re bære å kjøre på. La bækken bruse lissom! Før, da vi var yngre var det helt utenkelig å bada ute vinterstid. Nei, for a bæssmor sa at vi kunne dra på oss både lungebrann og øyreverk- og vi måtte passe oss for trekken og jordslag. Men da våren kom, og sola begynte å varme- var det artig å drive i bækken. Fyst vassa vi med støvler, så vart vi hæluge og rulla opp buksa og kasta sokka..Hvis vi ikke sklei på sleipe steiner og plumpa utti, da! Litt slik uforberedt, både i forhold tel å kaldt vatne va og og at det vart et hælvetes læven når vi kom hematt som ei søkkvåt katte.  Det vart bære utpå såmmårn, for da kunne vi bade lovlig i Kinnshaugen.  Og i Kinnshaugen æ re godt badevatn, ja den høll tjuge grader hele såmmårn igjennom- ifølge sikre kilder..

Døm sier det æ bra for helsa og skjønnheten å bade i kaldvatten. Vi æ kanskje slik passe opptatt tå skjønnhet og velvære. Når vi nå æ i en viss alder, så æ re ikke så mye å bry seg om å pene vi æ slik tel hårdags, men så lenge helsa æ bra og humøret æ slik passe stabilt, så ska vi ikke klaga. Så når våren kjem og bækken bruse, da kan vi løfte opp stakken og hæle oss utti bækken og håpe at det hjelp mot rastlause bein og åreknuter. Det ska visst sætta fart på blodsirkulasjonen sier døm som har greie på re. Hvis du æ riktig så hælug kan du nå knæppe tå rei stakken og sætta hele stasen neri, men tenkj på konsekvenser som blærekatarr og lausunger.. Huff å kjett dæ æ å ha, bære for at du  ska væra frakk og pen på bilder. Vil du bade usjenert, så kan vi anbefale Purkebekken borti Baklia. Ellers så kan vi og anbefale Jensvebækken, den har flere fall, så tæk du re nå i flommen så får du virkelig kjenne på kaldvatten som sprute fra flere kanter. Dæ såmmå gjeld for Ullandsbækken, men da lyt du nok hølde stakken på så ikke folk kjøre tå vegen. Dæ æ nå mest moro hvis dæ æ mange som ser, så om du ikke æ blug tå rei så æ re bære å la re stå tel. Hvis du ikke er på sosiale media, så kan du sikkert sende inn bilde og bli midtsidepike i  juninummeret i Sax..