Februar er måneden hvor vi kan begynne å sjå litt lysere på det. Dagen blir lengre, sola lyser litt mer og forhåpentligvis har den verste kulda gitt seg. Vinteren har tæra hardt på både ved og tålmod. Tålmodet får prøvd seg til stadighet for oss som bor på vestsida, for nå har dom telt opp både folk og peeng borti kommunen. Dom har kommi fram tel at det blir mer behov for gamlehjemsplasser enn skolepulter i nær framtid. Rundt bordet har døm vorti enige om at nå må gamlinga prioriteres, og det letteste æ sjølsagt å bære stenge porten ved Børkje. Det beste æ å få sperra tå hele greia. For dæ æ nå bære heft med dessa folka som har valgt å bo på denna sida. Skulle nesten tru at døm gjør det på trass. Tenk å bosetta seg borti denna sida tå Mjøsa, for ikke å snakke om kopen som bor åva Heimtun! For døm som bor oppi høgget der, døm har døm prøvd å kvitta seg mæ mange gonger. Ja, sjøl om skolen gikk- så vil nå folk bo oppi der. At bussen ikke støtt kjem, og at ungan kjem forseint på skolen- ja dæ æ ikke anna å vente. Det hadde vori mye lettere om døm hadde vorti fløtt på internat bortpå Jorekstad. Da kunne døm ha sluppi unna både busskjøring og foreldrene hadde sluppi å kjøre på trening. Hvis dæ æ såpass brøyta over kjølen, så kan nå ungan få kommå hemmatt i helga sjølvsagt. Dæ hadde vori luggomt, for da kan døm jo bruke Vingar som gamlehjem. Dessa på Vingnes kjempe for bygda si nå. Døm legg ut bilder ta unger som går tel skolen i soloppgangen, unger som går på ski og glise. Insagramkontoen fylles opp med pene bilder, ja tel og mæ fra Saksumdalkjølen. Du veit, content æ viktig. Vi har jo drivi med detta ei stund, og folk synes det æ artig å sjå på bilder. Ja, dæ æ nå pent og idyllisk. Dæ æ dæ når du sitt på bussen over kjølen og, men nå æ ikke unga så opptatt tå naturlandskapet om mårran. Stort sett sitt døm krumme i nakka og stire på tiktok. Dæ  æ ikke sikkert at dessa i kommunen sitt og scrolle på instagram når døm ska bestemme seg for ting, det kan hende døm tenke at Lillehammer kommune stoppe ved Vingnesbrua. Vi må huske på at folk minnes fortsatt at unger gikk tel skolen i Saksumdal og. Nedi kjelleren på Bygdahuset ligg det mye bevismateriale på at Saksumdal var et sivilisert samfunn. Det blir født for lite unger i kommunen. Dæ æ ikke så rart, for hvis du må kjøre land og strand rundt for å få unga på barnehager og skoler så rækk døm ikke å væra heme såpass at døm får laga fler. For oss mæ store unger og dæ meste tå framtida bak oss, går lyse tider i møte. For med eldresenter på Bygdahuset har vi alt vi treng. Vaffeljern og hjertestarter, og gymmatter vi kan ligga på. Det blir plass ått alle, så kommunen kan trekke frå 125 stk. Vi kjem tel å klare oss sjøl, slik vi støtt har gjort…