Påkobla

Det er nå slik det har vorti, at vi er påkobla og innlogga. Huggu fylles av passord som må husses på. Ja, det er ikke lett å få med alle tegn, tall og bokstaver. Tiltross for at vi på bygda hevder at vi kobler ut og av, så er det en sannhet med modifikasjoner.
Vi er som andre moderne og urbane menneskjer, nemlig appstyrt. Søndagsmorgen måtte frua gå et par runder med seg sjøl på kammerset. Dagens agenda var spikret i stein. Fyst en times joggetur og så skulle det bli lefsebaking. Det var bare det at telefonen tok sitt siste åndedrag. Etter oppdateringa gikk den helt i svart. Ingen respons på hverken omstart eller strøm. Etter noen minutter med livreddende førstehjelp var det bare å konstatere at en trofast følgesvenn gjennom  fem år hadde sendt sin siste snap.

Plutselig gikk det opp for frua hvor mye som sto på spill. Bilder, snapper, instaoppdateringer og Facebook-livet passerte i revy. Åssen skulle hu nå få gratulert folk med geburs, og få lagt ut bilder av gjøremål? Det aller verste var logginga av joggeturen. For folk med trimklokke, er det  lett å skjønne- det er halve moro å få dokumentert både motbakker, puls og blodsmak. Frua ble motlaus, det var nå messom bortkasta tid å flyge rundt etter vegen utta klokke. Med ei klokke som varsler at nå har du vori lat og liggi alt for mye på sofaen, gjør ikke saken noe lettere.

Heldigvis visste fruemannen råd. For han vet at når frua blir raud i toppen og ukvemsorda hagler rundt øra, da lyt en væra løsningsorientert.

Lydløs finner han fram en erstatter. Ikke siste mote, men den har både 4G og apper. Han får satt i støpsler så batteriet fylles med strøm og med nemsomme fingre får han lirket ut simkortet fra den avdøde og byttet det over. Frua koker innvendig, men gjør sitt ytterste for å holde maska. Det siste hu treng i denne stund er slengbemerkninger på at hu er helt avhengig. Sjøl om det er akkurat det som er sanninga.

Det vart joggetur, men tidsskjema sprakk. For innlogging og pålogging tok tid, for du må ikke tru at alle passord gikk igjennom på første forsøk. Treningsturen ble registrert med litt ekstra høg puls, om det var på grunn av teknologi eller bygdas freske vinterluft er ikke godt å si. Fruemannen var mest opptatt av at frua var tilgjengelig på telefon siden det var så glatt. Hadde vært ille om hu hadde vorti liggen med knekt lårhals nedi vegen.

Det som er sikkert er at for å få kobla ut og stressa ned, må teknologien virke slik den pleier. Når ting først begynner å ryke, så er det i gang. Telefon er en ting, men det som kan føre til både hjerteinfarkt og skilsmisse er hvis stekeovnen tar kvelden mitt under steking av kransekakeringer og sirupsnipper. Apper og WiFi kjem til kort, for stekeovnen er sjølve livsnerva i saksumdalsfrua nå før jul. Så husk, hvis det skjer- ring 113!

 

Tour de Jul

Til tross for smitte og virus blir Tour de Jul avholdt også i år. Det er mange husmorpoeng som skal deles ut, over flere etapper. Vinneren kåres på selveste juleaften – hvem kan smykke seg med prisen årets husmor i år?

Det blir et tett oppløp blant fruene. Flere har brukt vår og sommer på å toppe formen fram til startskuddet går i midten av november.

Fruene har allerede sett over utstyret. Nylonvask og grønnsåpe, nye kluter og langkost er oppgradert til årets modell. Mjøl og poteter ligger klar til bakst og kjevla har fått ny nylonstrømpe. Videre kan vi melde om at det er observert både smult og mandler, og alle jern er smurt og pusset. Til og med ermforkle er nyvasket og strøket, skautet like så. Spenningen er til å ta og føle på før første etappe, nemlig husvask.

Mange sverger til å ta husvasken om våren. Etter en vinter med fyring, er det godt å få vaska ut støv og sot. Gardiner og sengetøy kan henges ut til lufting, gjerne utom soveromsglaset. Hvis du ikke har motivasjon til å gå på å vaske tak og vegger til jul, kan du ta en grundig helgevask. Tørk gulvlister, nips og pynt. Glem for all del ikke å tørke av bilder. Grønnsåpe er anbefalt siden lukta sitter i huset lenge og sørger for ro i sjel og sinn. Vær ops på at hvis du tar lett på det, blir det trekk i husmorpoeng og straffevask. Sen start kan være avgjørende for sluttresultatet.

Andre etappe i Tour de jul er den som gir mest uttelling på poengstigen. I grenene lefsebaking og sandkakestapping kan du vinne ekstrapoeng for presisjon og hurtighet. I smulteringutstikking blir du trekt for smugspising. Mageknip er ikke å anbefale når nykokte smulteringer skal fiskes opp med bæssmors gamle strikkepinner, for så å stables sirlig på matpapir oppi ei alt for lita langpanne.

Skolling av mandler er lagt inn som restitusjon mellom steking av goro og trilling av peppernøtter. Her er det poeng å hente på steking. Timing er viktig- ta goroa ut av jernet akkurat før hu blir for brun i kantene.  Peppernøttene bør ikke steke for lenge hvis du vil ha gebisset i behold etter nyttår! Tyr du til kjøpkaker, kan husmorpolitiet sørge for anmeldelse og utestengelse fra neste års Tour. I tillegg mister du muligheten til å bake kaker til både klubbrenn og basar. Nei, fy så smakfullt!

Julekalender og presanger til familien er tredje etappe. Vi har nå kommet halveis i løpet. Kjøpepress og svart fredag, for ikke å snakke om blakk mandag- gir minuspoeng. Det som virkelig sørger for pallplassering er hemlaga gaver som broderte juleduker, strikkagensere og raggsokker. Helst med lus, åttebladsroser, og ragglandfelling. Høl og flettestrikk gir full score.  Korsting gir mindre poeng enn plattsøm, men slår du til med Hardangersøm blir det ekstrapoeng og ledertrøye. Trysilsokker og juleduker med stofftrykk gir minst uttelling. Er du ikke god med håndarbeid, kan hemlaga fløtekarameller veie opp for manglende fingerferdigheter.

Siste etappe, sjølveste julekvelden, er det sprø svor, konistens på riskrem og moltekrem som skal bedømmes. Kan du i tillegg stille opp med nyrørt tyttebær fra Saksumdalskjølen til ribba, er du i toppsjiktet. Pinnekjøtt av egen sau stiller i samme kategori.

Le grand finale er å ta tre glass med akevitt på styrten før oppvasken, for å kruse inn mot målstreken. Sørg for å ta et perfekt julebilde med familien hvor alle smiler fra øre til øre, nøye strigla med matchende antrekk. Den med mest  “likes” på Facebook og Instagram vinner. Premien er æresmedlemsskap i Helselaget og vinneren får midtsidereportasje i Sax under titelen “Årets husmor 2020”

Lykke til!

Farsdag

Den andre søndagen i november er merka tå på kalenderen med et rødt kryss. For den som ikke veit, så et det den viktigste søndagen i året, ja hele den helga er å regne som rød. Det er farsdag om synda’n. Både husvask og klævask må settes til side for n’far sjøl skal ha full oppmerksomhet.

Det begynner allerede lørdag formiddag. Inne fra kjøkkenet kan frua høre at døra på frysern blir åpna. Lett romstering inne på spisskammerset vitner om at n’far er på leit etter kaffemat. For mens lottotrekninga foregår på fjernsynet, og unga er opptatt med barne- tv godt, skal n’far begynne oppladningen til den store dagen og da smaker det godt med ei kake attått kaffen.
Lille farsdagsaften drømmer n’far om at beina ligg høgt på skammelen og at fjernkontrollen er godt plassert i nevan. Helst skal frua sitte i sofaen og småprate om traktordeler og laftekasser, og komme med litt servering etter at unga har lagt seg. Det ser dårlig ut, ikke ei kakesmule å spore.

Fryserdøra smell att og n’far etterlyser kringle- det hadde nå vori godt med fersk kringle på farsdagen! Vel vitende om at denne situasjonen kunne oppstå har frua allerede en gjærdeig på lur.
N’far nøye seg med ei skål med potetgull, mens han finn att godstolen. Han svarve innom gangen for å sjå om det ligg att noe påsår, og tar et overblikk over bokhylla. Ingen pakker å sjå. Frua humrer for seg sjøl- ja,det er nå som unga på julekvelden.

Frua har satt i sving unga med å tegne kort. Det er lurest å tegne noe som n’far lik, traktor og slik. Men åssen farge skal traktoren ha, det er ikke godt å si om den skal væra grønn ell rau.? Ihvertfall ikke blå- nei, det er best å farge hele skyssen grå. For’n far ønske seg ny traktor og han ser på så mange forskjellige så det er ikke godt å vite åssen type han lik best.

Frua har kjøpt gave, det er den samme hårt år- den nye årboka til historielaget. Pent pakka inn med sløyfebånd blir det overrekt ved frokostbordet farsdagsmorgen sammen med kokte egg og kakuskiver. Så blir boka nøye studert fra perm til perm, utover dagen og kvelden. Nåde den som røre boka der a ligg på kjøkkenbordet med bokmerke sirlig plassert.

Frua må legge gjøremåla innendørs i nærheten av komfyren denne søndagen så hun har full oversikt over kjøttet som putrer. Middagsbestillingen er klar, det skal være ferskt kjøtt. Kjøttet skal være av både okse og gris, kokt stygglenge så det bære røss i hop på ei lefse med potet og godt smør. Potet på lefse- er ikke det som smør på flesk? N’far må ha det slik, og slik blir det.

Kringla ligg klar med melis, kaffen og boka likeså. N’far er fornøyd, takker for kort og servering. Farsdagen går mot slutten og frua rydder av bordet. Det blir spennende å se i begynnelsen på februar om det blir noe markering av morsdagen, eller om frua må kjøpe blomsterbuketten sin sjøl slik hu pleier….

God farsdag!

 

Eftaskaffe

Det er siste helga i oktober. Tåka henger tungt over dalen, det yre lett uttur skødden. Frua bær tungt over tunet, det klirrer i kopper og kar. Det blir noen turer att og fram, for det er mye som skal ordnes. Kvite, nystroki duker, blankpussa kakegafler og høge kakuskiver med både kjøttpålegg, raud fisk og egg. Nei, frua sparer ikke på pålegget når det skal serveres eftaskaffe.
Inni Oslobyen på fine hoteller og kafeteriaer serverer de afternoon tea i engelsk stil. På Stugulykja har vi vår egen variant-nemlig eftaskaffe. Godt etter fjøsttid er det klappet og klart. Ny stakk og krøllspenner i håret, ja til og med litt pudder i kjakan for å skjule varme roser. Frua måtte ta et glass med bobler på styrten for å være sikker på at apéritif’n var drekkanes.
Så tropper de opp en etter en, med nykjemma hår og gåbortsko, kakefat og brede smil. I ei tid med strenge regler for sosial omgang, er det ekstra hyggelig å treffes.
Praten rundt bordet går lett. Som fruer flest, har vi litt å snakke om. Fra det nære til det fjerne, storpolitikk og mental helse. Konklusjonen er klar, innkjøp av hestehenger kan forsvares i siste kategori- nemlig mental helse. For hva er vel bedre enn å sitte på hesteryggen å la tankene fly når hverdagen innimellom blir for mye å tåle?

En annen ting som kan settes på kontoen for mental helse, er franske småkaker. Ikke bare kan frua bake basarkringle, nei hun kunne utkonkurrere hvilken som helst konditor med sine ferdigheter. Et lite bidrag til kakefatet blir sett på som en utfordring, og frua sikter høyt. Her er det ikke nok å røre ihop ei langpannekake, nei det er viktig å lage noe som både ser pent ut, smaker himmelsk og som ikke er ferdig før dagen etter.
Etter å ha eti og drokki, og fått orden på kommuneøkonomien, er det tid for bingo. Det blir stille i lokalet, bare lyden av bingokuler som triller ned på brettet er å høre. Fruene følger nøye med, men noen snavler borti så vertinna må lese oppatt nummeret flere turer. Det er fort gjort å miste oversikt over tall, brett og kuler. Med bingo i boks, vanker det premie- ikke fruktkorg men ei flott julekule og noen kjøkkenkluter gjør samma nytta.

Kvelden siger på, og vi er kommet til det punktet i programmet hvor selskapsblæra er full. Det er ingen vei utenom. Heldigvis er det mørkt og ingen naboer i sikte. Litt nedafor fjøsdøra sitter  et par fruer og kniser med stakken oppunder arman. Det er ikke verdt å gå inn på toalettet nå og vekke ungan som har lagt seg. Enda godt det fortsatt er varmegrader.

Eftaskaffen er over for denne gang, og pensko og stakk er hengt innatt i skapet. Nå er det ikke slik at ting må væra så svært, for sannheten er at det å møtes er viktigere enn både servering og antrekk. Men hva er vitsen med å pusse sølvtøyet hvis det skal ikke skal brukes?