I Saksumdal har vi agentur på julestemning. Grantrea står tett, og med et kvitt melisdryss ta snø og rim får vi hårt år oppfylt drømmen om kvit jul. Når mørket ligger over bygda som et mjukt teppe, pynter vi med lys. Kirka og Bygdahuset med sine flomlys, og lysløypa oppover Hovlandsjordet. Vi dreg inn granbar og einekvister og sett fram nisser både ute og inne, i fjøsglugger og på ramper.

Vi treng ikke geite oss på julegateåpning borti by’n, ikke treng vi betale dyre dommer for å komma inn på julemarked hell. Noe så dumt å betale for å få sitta på en høybunt foran ei bålpanne og eta nykokte smulteringer og sjå noen gamle hus. Nei alt detta kan vi gjøra heme. Treng da ikke stå i kø for å kjøpe strikkavotter og hoso hell vi som har pinner og garn.

For vi har alt vi treng her oppi Saksumdal’n- vi har til og med egen juleutstilling.  Du veit nedi by’n er det stor spenning knytta til et digert juletre som skal pyntes tå kjinte kunstnere. Dronninga pleie å komme å sjå på treet og. I år er det glasskunst, for noen år sida såg det ut som døm hadde pynta treet med nyfødte rotteunger. Det æ nå ikke alt som æ like pent, og vi lik nå best julekorger og glitter slik som på Bygdahustreet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Når desember nærme seg øker spenninga- hva blir temaet på Engstadrampa i år? Det har vori mye forskjellig, alt fra julekrybbe med Jesusbarnet i midten, til nisseverksted og juletrepynting. Kreativiteten er stor til glede for bygdefolket. Unga må ned å sjå- for tenk om det er den ekte nissen som sitt der, eller er det bonden sjøl som har kledd seg ut? Hårt år må vi ta selfie med nissen på rampa på tur hemmatt fra 2.dagsfest. Men i år – åssen blir det med stemninga og julegleda i år??

For 1.søndag i advent tikker det inn et bilde fra ei observant frue. Midt i pepperkakebakinga kjem sjokkbeskjeden om at Engstadrampa er borte, bare noe rask står att I veikanten. Det er helt uvirkelig,  også nå rett før 1.desember!!

For det vesle snøfallet som kom, frista guttungan ut på glattkjøring- ell gløypkjøring som vi si. Vi hørte det dura og sladde mens vi satt og såg på fjernsynet lørdagskvelden.  Det gikk litt fort i svingene, og på et tidspunkt må vi opp i glaset for å sjå om det går bra, ell om vi finn at biler og guttunger nedi Brattjordet. Nå vart det ikke Brattjordet i gårkveld, men sjølveste landemerket i Saksumdal,  nemlig Engstadrampa som fikk smellen..

Vi går inn i adventstida med alt anna en glede og håp i år, for enn om vi må tulle oss nedi by’n for å sjå på nisser i butikkvinduer i år. Det blir nå såfall fyste gong på lenge. Vi får drøye det til litt nærmere jul, og ta det l samma slengen som vi æ på felleskjøpet og kjøpe kalvgodt og kønnband..

Ja, vi kan ikke la det siste døgnets begivenheter gå ubemerket hen..
Fredagseftan, det var da re starta å blæsa. Da frua svingte inn på garden sto skåldøra rett ut, og granskogen lå langflat bortover kjøla. Det tikka inn bilder på avisa, fra både her og der. Odelsguten kom hematt og sa det hadde vori tornado nederst i bygda, det lå grantre stabla i haug, både på hustak og traktorer. Og så vart det mørkt. Rett føre middan gikk strømmen. Du veit, dæ æ nå ikke fyste gongen dæ skjer. Det har blesi før oppi her.. Som regel pleie strømmen å gå når snøen kjem og legg seg tungt på trea, men nå var det altså vinden som gjorde reint bord.
Heldigvis var det ved inne, så det va bære å legga ti. Varmen kom fort, men fader at vi har kasta ut svartovnen til fordel for slik moderne ovn med glass. For hadde vi hatt det, kunne vi ha slengt over panna og varma noen pølser. Det var ingen grunn til å stresse, for sola hadde ikke gått ned enda, så  frua tenkte at det kan vel ikke ta så lang tid. Sola gikk ned og der var fortsatt ingen strøm, bare mer meldinger om uvær som tikka inn. Endelig kom fjøslykta med batteri til nytte. Den var ubrukt og fullada. Verre var det med telefonen..

Det frakkeste for oss på bygda er at når strømmen er borte, er vi vasslause. For borehøl og brynn med pumper krever strøm for å få vatten i krana, for ikke å snakke om dassen. En ting for oss som ikke har fjøs fullt med dyr, vi klare oss på et vis. Vår medfølelse gikk til Dagros med mjølkespreng..

Noen fruer flykta ned til byen for strøm og vatten, mens andre tok en ekstra tur på Strandtorget for å få lada telefon og gått på dass. Klimaflyktning er ikke lenger et fremmedord, men noe vi har kjent på kroppen. Ekstremvær i Sax er en realitet, og da erre ekstremt!

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Mens frua satt i bilen bortpå kjølen og venta på at veigen vart rydda for tre, fikk hu dårlig samvittighet. En enorm skyldfølelse velta opp og la seg som en  kladd i bringen. Denna varme lufta og vinden kjem ta at vi brente brask bak låven førivæln. Det var tider da vi fikk væra med ‘n bæssfar og  fyre opp bål og brenne søppel, så lyspærer og spraybokser eksploderte. For ikke å snakke om alle pakker som blir frakta jevnlig fra utlandet oppi postkassa i Sax, det blir noe utslipp. Nyttårsforsettan kom for en dag der utpå kjøla.

Lørdag mårra var det like strømlaust, og frua var bekymra for innholdet i fryseren, og ikke minst basarkringla.  Enn om hu ikke fikk bakt og enn om det ikke vart basar!! Flere scenario flimra i huggu. Heldigvis hadde vinden stilna og lysverket jobba på spreng for å få reparert linja. All ære til døm, men slikt tek tid og det tære hardt på tålmodigheta når dæ æ basarhelg.

Etter tre kryssord og to runder med kabal peip det i tvn. Endelig etter 23 timer var livet i balanse, og både lefse og kringla vart redda for denna gongen.

Klokka æ stilt. Dagen æ stutt, så her er det om å gjøra å væra strukturert og effektiv hvis en ska rekka dagslyset før dæ æ forseint. Dessa daga i starten tå november har lett for å snegle seg fram. Frua har vori bortpå kalendern og telt dager, sett på datoer og fått oversikt over tida fram til jul. Hu har skrivi opp lefsebaking og basar. Hu har sett over filler og grønnsåpe. Potitan og mjølet ligg på vent, og prøvebaksten er unnagjort. Alle forberedelser er gjort, både fysisk og mentalt. Hadde dæ enda snart vori tida..
Nei, det blir tel at en går glasimellom nå. Dæ æ messom fortidlig å begynne. Vi hadde en epistel i fjor om julestri og Tour de Jul. Dæ æ re såmmå i år. Vi gjør alt slik vi støtt har gjort, og dæ på datoen. Nei, her er det ittno tå julestria som kjem brått og uventa. Alt er planlagt ned til minste serinakake.

Tel og mæ juletreet er blinka, dæ æ nesten ny rekord. Hadde det vori opp til frua så kunne vi i år feira jula en måned før, så hadde en vori ferdig mæ re. Skulle vori litt mer fleksibel feiring. For enn om dæ kjem snø snart, midt mellom smulteringkoking og kransebinding..

Snø æ koselig, og det skapa ekstra fin stemning. Frua må få fruemannen til å glide skia så døm æ klare hvis så skulle skje. Hu huske i fjor, rett før jul da sola var på sitt laveste og kjølen var et eneste stort julekort. Julestria var over, men skia var ikke i orden. Frua staka seg bortover Hølbækkmyra med påskerusk i fellen på trått føre. Uansett, det var verdt strevet for de fineste skitura er i blåtimen i desember.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Ja, en kan gå slik å drømme nå. I mellomtida kan en få hengt oppatt dessa meisebollan, begynner å bli lite mat ått småfuglan nå. Det er greit å få fylt oppatt solsikkefrølageret og, sjøl om det ikke føles så lenge sida sist en flaug ut med frø ått både ekorn og skjør. Denna skjøra- skvatre og husere så ikke kjøttmeisen får fred ved matbordet. Ekornet og hakkespetten derimot, bytte på slik at døm forsyne seg annahor gong. I vintersesongen treng en ikke setta på tv’n,  så lenge en har ut mat ått småfugla- dæ æ underholdning hele dagen å sitta å følgje med på spettmeis og granmeis. Sjæfen sjøl, Dompapen kjem vel når det blir kaldere i været når det lir mot jul.

Frua kjem på at hu må sjå over adventsstjerner og lysestaker. For det blir et rabalder uten like hvis døm ikke virke til fyste advent. Ja, det ikke noe å si på sjølinnsikta. Det er nok lurt med en liten prøvelystenning innpå boden de nærmeste dagene.

Til helga er det derimot en anna helligdag som det er større forventninger ått enn sjølve julaften- nemlig farsdagen. Så dæ æ bære å lesa oppatt blogginnlegget fra I fjor, for det gjeld det såmmå I år og..