Gratulerer!

Takk for innsatsen, folkens! Så artig at dere tar dere tid til å lese blogg og delta i vår lokale påskeeggjjakt.

Påskeegget har besøkt mjølkerampa ved Stugulykja, mjølkerampa ved Engstad, bussskuret ved Saksheim, ute på trappa til sakrestiet i Saksumdal kirke og tilslutt bommen i Burmavegen ved nedre Myhren.

Den heldige vinneren av påskeeggjjakt i Saksumdal er Erik Duenger !

Egget blir overlevert i henhold til dagens koronaretningslinjer.

PÅSKEKONKURRANSE!!

 

Bli med på Saksumdalsfruers uhøytidelige påskekonkurranse!

Som kjent er vi i overkant opptatt av utlodning, natursti og åresalg her i bygda, derfor fyrer vi i gang en liten påskeeggjakt.

Påskeegget befinner seg på strategiske punkter i Saksumdal. Det er nok en fordel hvis du er litt lokalkjent, men om du ikke er det, er det lov å gjøre seg kjent. Det kan være en hyggelig gjerning nå i disse tider å ta en telefon og slå av en prat med en innfødt. Ingenting lyser opp hverdagen som litt freskt sladder fra vestkanten.

Er du av den spreke typen, kan du rusle deg en tur gjennom bygda og se om du kjenner igjen noen detaljer fra bildene. Eller hvorfor ikke bruke helga på en liten biltur? Du vil ikke bli skuffa. Bygda bugner av vårtegn rundt hver en sving.

Du lurer kanskje på om det er verdt det, å delta i denne konkurransen?? Vel, premien er et flott påskeegg fylt til randen av munngodt. Tviler på at du ikke klarer å takke nei til det. Tenk hvor godt det er å sitte innved husveggen og kjenne sola varme og høre småfuglene kvitre, mens du lar mjølkesjokolade og seigmann smelte i munnen.

Så hva venter du på? Her kommer oppgava:

Her får du fem bilder. Ingen ledetråd eller hint, her må du bruke de små grå. Hvor befinner påskeegget seg? Svarene dine skriver du i kommentarfeltet, og hvis du er riktig heldig blir du trekt ut som vinner.

Vi annonserer den utkårede her på bloggen og på Facebook onsdag 8.april- så følg med!

Slit med helsa og

Ha ei riktig god påske!

Bjønn på jordet!!

Kom! Ha på deg skoa og bli med ut! Hæ, åffer det?? Bare kom! Fort deg, det er bjønn på jordet! Bjønn på jordet?? Hæ, å hen da?? Hahaha.. Lurte deg! Aprilsnarr!!!

Ja, det er den dagen i dag. Dagen det alltid er bjønn på jordet eller elg i vegen. Disse klassiske aprilspøkene som har gått i generasjoner- som alltid er like morsomme. Hvor timingen er riktig og sjansen for å gå på limpinnen er stor. Det virker som de har gått av moten. Aviser og fjesboka tyter over av overdimensjonerte aprilspøker. Butikker lanserer nye produkter som selvrensende fjøsbriller og andre flotte tilbud som en middels skeptisk saksumdøl skjønner at er for godt til å være sant.

I radioen og fjernsynet sitter de nå og klør seg i hodet. Det er ikke så lett å finne på noen aprilspøk i år som kan overgå virkeligheten. Vi føler oss lurt noen og enhver om dagen. Mange går rundt og er litt grinete i utgangspunktet, så det kan være smart å tenke nøye igjennom hvem man vil lure og med hva.

En ting vi ikke tuller med her i bygda er Bygdahuset. Det er hellig. Likeså skiløypene og lysløypa. Men det kunne vært en god spøk at Rinna il vil bygge skibruer i limtre over veien ved Engstadjordet. Det sparer løypevakter ved Kjøldilten og klubbrennet for mye arbeid.

En annen ting som kunne vært litt artig er at kommunen bygger gondolbane fra Vingnes og opp på kjølen, for å unngå farlige situasjoner på glattisen som den vi hadde her før i vinter. Det hadde jo blitt en skikkelig turistmagnet som ville gitt store inntekter til bygda. Oppe på Snøplogen kunne Helselaget hatt et lite vaffelutsalg, musikkforeninga kunne ha spilt daglige konserter og Rinna kunne hatt sightsingturer med tråkkemaskin.

Nei, det blir for råflott! Det viktigste er å holde spøken på et hverdagslig nivå slik som vi har gjort i alle år. Det blir nok en bjønn på jordet i løpet av dagen, hvis ikke Tv2 ringer og vil lage tv-serie om Sakumdalsfruer…

Lovløse tilstander

Det er ikke bare i Oslo at kriminaliteten blomstrer nå i disse tider. Vi har fått føle det på kroppen her i Saksumdal også. Flere av oss våknet opp til ramponerte postkassestativ før helga. Facebook kokte over av kommentarer og bilder, og politiet ble tilkalt. Spekulasjoner om hendelsesforløp, vitneobservasjoner og gjerningsmenn ble nøye diskutert. Dette er helt klart en sak for tv2 og Åsted Norge. Her er mye etterretningsarbeid gjort allerede, så denne saken bør være oppklart på et program.Sterke følelser preget chatten, og det er helt tydelig at folk var rystet over at det finnes folk der ute som vil oss vondt. Når slikt skjer står vi sammen mot ytre fiender, og vi mobiliserer.

For her i bygda har vi etterhvert utviklet en høy standard på postkassestativ. Mange legger mye sjel i postkassa si, den viser hvem vi er. Det er håndlagde samlestativ, med matchende postkasser som  enten er innbygd eller er nøysommelig vatret opp. Noen har til og med blomsterdekorasjoner og små lyslykter, slik at det blir ekstra hjemmekoselig for postbudet å putte reklamer ned i kassa.

Noen av postkassene i Saksumdal er små kunstverk, laftet i selvhogd trevirke med malerier av markblomster og med sirlige inskripsjoner. Ikke rart folk tar det som et personangrep når geseller herjer natterstid.

Det er mange vaktbikkjer i Saksumdal, både på to og fire bein. Egentlig rart at ingen har sett disse folka som sto bak ugjerningen? Uansett har vi nå skjerpet vaktholdet både ved postkasser og garasjer. Vi har begynt å låse døra, og har alltid potetgrevet lett tilgjengelig i tilfelle angrep. Vi tar ingen sjanser. For en ting er sikkert, hadde vi fått tak i rampen hadde vi brukt nødretten. Slike vandaler skulle hatt mer juling enn mat!

Mulig vi skal sette grendeutvalget på saken om å få laget et par grensepunkt slik at vi kan kontrollere all trafikk gjennom dalen. Vaktholdet kan vi ta på dugnad.  Døler som lett lar seg egle opp til kamp og som er harde i klypa,  bør bli prioritert.

Når det gjelder innbrudd, må vi Saksumdøler tenke over hvordan vi lagrer verdifulle gjenstander så vi ikke uvitende oppfordre til kriminelle handlinger. Bygdahuset er spesielt utsatt og der bør det settes inn strakstiltak. Dorullene som er stablet i vinduskarmen på dametoalettet må fjernes øyeblikkelig ! Hvis ikke kan det få fatale følger hvis hamstrende byfolk går tomme for dasspapir…

 

 

 

Kølle maur…

Hva skal vi finne på i dag? Et evig spørsmål i disse dager. Erna sier vi skal kjøpe oss noen nye brettspill og late som vi er på hytta. Nå er det vel slik for flere at det har vi gjort en god stund allerede. Vi har spilt Uno, Yatzy og Idiot til husfreden har vært på bristepunktet. Til og med puslespillet på 1000 brikker er ferdig lagt. Nei, Erna-nå får du være kreativ og foreslå noe mer.
Vi trenger ikke å late som vi er på hytta, vi som bor i Saksumdal. Med grønne skoger og frisk luft, har vi det som plommen i egget i disse dager. Så Erna, her kommer noen tips fra hvordan vi i bygda på vestsida får tiden til å gå.
Tips nr 1. Vi går tur
Når stueveggen kommer imot en, og lufta blir for tett, da finner vi joggeskoa og vindjakka og går. Med lette steg legger vi i vei, kanskje går turen helt over kjølen før vi snur. Er vi virkelig i siget, går vi ratt til byen. Bratte bakker opp igjen setter fart på blodpumpa og humøret, nok til at husfreden igjen senker seg til kvelds. Hvis det er kjedelig å gå på tørr asfalt, er det mulig å gå i skiløypa. Det viser seg at det er lov nå på slutten av sesongen.
Tips nr 2. Sitte ved kjøkkenbordet og se på småfuglene.
Kjøttmeisen og Blåmeisen er i sving om dagen. Synger høyt tidlig om morgenen og har det travelt med å bygge reir. Her om dagen fikk de også selskap av Svarttrosten og Hakkespetten. Fasinerende å følge med på fuglene, trenger ikke fjernsyn å se på hvis en har fuglebrett.
Tips nr 3. Kølle maur
Kølle maur er en urgammel aktivitet som den yngre generasjon ikke har noe forhold til. I solhellinga har maurtuer våknet til liv, så hvis du har tålmodighet og er kjapp i reaksjonen, så kan du prøve deg på litt maurkølling.
Tips nr. 4 Finne nåla i høystakken
Dette kan bli ekstra tidkrevende, siden det er mye rundballer og lite høystakker. Sett av god tid til denne aktiviteten, og er du tarrin nok skal du se at nåla dukker opp til slutt.
Tips nr. 5 Kos med gåsunger
Finn deg noen kvister med gåsunger og stryk dem mot kinnet, eller andre plasser om du vil. Kjenn de lodne små knoppene mot huden, men ikke bli alt for ivrig hvis du er allergisk. Sørg iallefall å ta deg en tablett i forkant.
Håper dette kan være til hjelp både for Erna og andre som i tiden framover må spille spill og late som de er på hytta.

Kosetights

Vi har fått den nye hverdagen under huden, og for oss som har hjemmekontor har dette en direkte påvirkning på klesvasken. Den har blitt redusert til det halve, der er jo bare overkroppen som synes for andre når du har digitale møter. For en lykke! I media får vi beskjed om å holde på rutiner, vaske hender og kle på oss som vanlig. Ettersom det er så mye fokus på håndvask, kan hårvasken få fri så lenge man ikke skal ut blant folk likevel.

I bloggens verden florerer råd og tips  til antrekk, trening og sunn mat. For ikke å snakke om alt du kan finne på med barn og familie. Noen av tipsene fungerer bedre i teorien enn i praksis, som f.eks det å ha mer sex. Kjempelett nå som barnehager og skoler er stengt. En kjapp en på vaskerommet mens Postmann Pat leverer dagens brev  kan fungere. Da er det praktisk å være ikledd tidens Corona antrekk, nemlig kosetights.

Kosetights med freske mønster og behagelig passform. Gjerne med dyreprint som gir assosiasjoner tilbake til trekket  i baksetet på en Volvo 240. Den bør ha en solid strikk i livet som tåler tunge pinnebrød- lunsjer og kakebakst uten at det strammer på bilringene. Litt romsligere timeplan i hverdagen  gir muligheter til å lage seg litt godt å eta i tid og utide.

Kosetightsen fungerer også fint til sofabruk. Den er passe tykk, slik at du fint kan ha et ullpledd over beina uten å bli klam i hakket. Har du i tillegg ullsokker oppover leggene, holder du varmen og blodsirkulasjonen i gang. Innimellom skolearbeid og annen jobb er det flott å nye sofalivet, og få med seg en og annen såpeserie eller oppdaterte treningsblogger. Om det tvinger seg på en situps eller to, er det ihvertfall ikke antrekket noe hinder for litt husmortrim i stua.

Kosetightsen matcher alt, og med et par Crocs bør antrekket kvalifisere til å bli med i castingen til en ny sesong med Campingliv eller Ullared. Utrolig hvor mye forskjellig tilbehør som kan ta kosetightsen til nye høyder.

Det som kan bli en utfordring er at den begynner å nuppe seg, og blir slaskete i fasongen. For å unngå at den bli for vid, er det bare å finne fram litt smør og flatbrød, et par fleskebein og en dram til kvelds. Må for all del ikke minke uttur kosetightsen! Bekymringen om bunaden passer -den skyver vi foran oss til slutten av april.

 

 

 

 

 

Uglesett

Vi har lagt bak oss første uka med isolasjon og hjemmekontor. For oss Saksumsdøler er det ikke så stor forskjell på dette livet og normal hverdag. Eneste forskjellen nå er at vi vasker oss et par ganger ekstra etter å ha vært over på butikken.
Ser vi tilbake på dagene som har gått, har vi fått unna oss litt lell, selv med hjemmeskole og hjemmekontor. Neste års vinterved er kløyvd, hustak og verandaer er måkt for snø, boller er bakt og lekser gjort. Vi har rukket å gått på ski, på beina og snakka i telefonen. Vi har grillet pølser, pinnebrød og knekt et par plastikkstoler. Noen har vært forkjøla, men ikke smittet. Det er nesten for gæli at ingenting bit på oss oppi her. Vi driver på, holder hjula i gang. Det har vært trælsamt før óg. Folk blir skeptiske..

For nå har byfolka begynt å skule..Her om dagen da jeg var innom butikken for å handle helt normal ukeshandling fikk jeg blikk. Folk skula og stirra på det jeg puttet i korga. Til slutt klarte jeg ikke å dy meg, så da jeg putta dasspapiret oppi sa jeg høyt ” je hamstre ikke- je bor i Saksumdal” Folk slo blikket ned, og nikket unnskyldende. Ja, dekk har vel ikke butikk oppi der?


Like så i skiløypa, for nå er det jo så strengt i forhold til hyttefolk og turister. Folk stopper opp og går rundt biler, ser om det er noen fremmede skilt. Så siger de sakte bortover løypa, stopper og nysjer i det man passerer. Ikke så godt å kjenne att kjentsfolk med blanke briller og rask bukse. Til dere det gjelder, så er jeg ikke turist- jeg er innfødt, jeg eier deler av skogen du står i.. Ja, vi er heldige vi som bor så øde og fritt nå om dagen. Misunnelsen står i øynene på byfolket.


I uka som har gått har vi klappet for helsepersonell og hatt balkongkonserter. Det har gått stille for seg, siden været sto andre veien og naboen kløyvde ved, var det ikke så godt å høre at jeg sang “no livnar det i lunnar”av full hals. Til dere som kjørte sakte forbi nedpå veien, så fulgte vi bare nasjonale oppfordringer om å vise solidaritet . Vi bryr oss om andre vi og..
I kveld skal vi gjøre som vi pleier, ta oss et glass vin og skåle med hverandre. Jara, vi sitter for oss selv- ingen fare. Vi skåler på skype, for i dalen har vi nemlig fiber!

 

Fruenes selskapstips..

Siden alle årsmøter og sosiale sammenkomster er satt på vent, er det nå stor mulighet til å oppdatere seg faglig på selskapslivet. For er det noe vi Saksumdalsfruer liker, så er det å stelle i stand til selskap.Dugnadsånden er stor når det kommer til sprudlende glass og lekre matbord. Matstell og heimkunnskap sitter i ryggmargen, og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Vi er rause og deler gjerne noen hemmelighetene med våre trofaste følgere.

Som vertinne bør du sørge for å ha fri eller hjemmekontor i forkant av selskapet, slik at du har god tid til å kokke og bake alt fra bunnen av. Sørg for at all emballasje som vitner om noe annet, er kastet på et trygt sted. Det er forøvrig lov å bestille mat fra byen, men det må være siste utvei.

I forhold til mat, er det lurt å satse på noen sikre retter som du vet gjestene liker. Skal du servere noe utenlandsk og fremmed, sørg for å ha loff og smør tilgjengelig for kresne gjester. Skal du ha buffet er det lurt å kunne gå rundt bordet, slik at det ikke blir unødig venting ved fatet med spekepølser eller rundt smørkoppen.Ha gjerne to adkomstmuligheter som på Bygdahuset. Sørg for at kjøkkenbenken er ryddet for fruktfat, potetgullposer og middagsrester så ikke gjestene tror dette er med på buffeen. Pynt gjerne med et talglys og en liten blomst på bordet, men det må ikke bli for mye. Husk at duken må være glatt og fin. ( Skrukkete duker er ikke innafor, så husk å dynke, rulle og stryke på forhånd).

Som vertinne bør du være raus med velkomstdrink og påsjenk. Når gjestene er i hus, bør du også gi dem tid til å oppdatere sosiale medier og ta bilder av maten før den spises. Legg også inn litt tid til sminking og lakking av negler før servering.Når der gjelder antrekk, så er det greit å avtale på forhånd i forhold til farger og stil, slik at alle ser bra ut på bildene som blir tatt. Unngå glorete bluser og stutte skjørt. Ei god hold-in strømpebukse er tingen. Den bør være så stor at du kan dra den opp under armene, slik at skrævet ikke henger ned på knea. Samtidig bør den ikke være så stram at du ikke får puste etter første bordsetting, og den må tåle et par toalettbesøk uten å rakne.

Er du nå så heldig å bli bedt bort, er det brukelig å ha med seg en pen bukett eller ei god flaske til vertinna. Ha i mente at det ikke er alle som liker å få klem, så bruk sunn fornuft. Noen ganger er det nok med et vennlig nikk også.

Som gjest er det viktig å tilby vertinna hjelp, selv om alle vet at hun helst vil fikse alt selv. Ta ikke et nei for et nei-spør gjerne flere ganger i løpet av kvelden! ( Nå har det seg slik at ekte vertinner helst vil rydde og ordne sjøl, det er ikke alltid en treng å sleppe folk inni skap og skuffer som ikke ha vært vaska på ei stund..) Ros alltid vertinna for maten, og forsyn deg rikelig av vått og tørt så lenge det er gratis.

Det ultimate tipset som er garantert suksess, er en runde med utloddning. Spenningen i å få kjøpt seg et nummer og vente på premien, tar stemningen til nye høyder. Premiene kan være både hjemmelagd og kjøpt, men den frakkeste premien er selvfølgelig fruktkorga. Ta med et solid bærenett til gevinster og gjerne en sjåfør som kan skysse deg til døra. For hvis ganglaget er ustøtt og stakken er på snei, har selskapet vært velykket!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ut av skapet

Barndommens glade dager var fylt med lek. Vi lekte i bekken, bak fjøset og i skogen. Livet var fritt for bekymringer, og verden lå foran oss. Etterhvert begynte vi på skolen. Der lærte vi om lokalhistorie,om gamle dager og om naturen rundt oss. Vi så på skolefjernsyn fra andre land, men var mest lokalt orientert. Det var spennende timer. Vi følte at vi visste alt vi trengte å vite i vår lille verden.

Så ble vi ungdommer og måtte ta bussen over til byen. Det var på denne tida det skjedde. Vi begynte å fornekte. Plutselig gikk det opp for oss at det var en verden der ute som ikke matchet helt med vårt verdensbilde. Å vite om blåveissteder og hvorfor ekornet legger nøttene høyt på høsten var ting ikke andre var så opptatt av. By-ungdommene var opptatt av å gå på fest, klær og sminke. Vi måtte oppdatere oss på musikk, trender og hva som var smart å si. Vi tok til oss tipsa, men skjønte ikke alltid hvorfor disse tingene var så nøye. Tydeligvis var det ikke bra nok det vi dreiv med på bygda, sannheten er at de ikke forsto verdien av å dyrke fritidsinteresser som 4H og leirliv. Vi var ikke så opptatt om buksa var fjorårets modell eller om den var arvegods så lenge den tålte litt møkk.

Det ble viktig å ikke skille seg ut, derfor begynte dobbeltlivet. Vi byttet ut sleivprat og Saksumsdøl med klingende bokmål og knotet oss gjennom ungdomsskolen. Snowjogg og polvotter ble byttet ut med småsko og skinnjakke. Vi sto midt i buksa og frøs mens vi ventet på skolebussen. Vi snakket aldri om hvor vi kom fra til noen og ingen visste hvor skolebussen vår kjørte, bare at det var fryktelig langt og bratt. Mye av ungdomstida ble brukt til å late som vi bodde i byen. Vi ble alltid sluppet av på stasjonen, slik at vi kunne komme gående som de andre når vi skulle ut på ting.

På videregående ble det litt bedre, der møtte vi Biringer, Brøtninger og Gøss. Noen av de visste til og med hvor Saksumdal var. Vi kunne også tillate oss å lempe litt på bokmålet. Vi utvidet horisonten og begynte i BU. Det ble stas å komme fra bygda, men nå var problemet at garden ikke var stor nok. Ikke hadde vi noe skog å snakke om, jordene var for små og bratte sammenlignet med Totninger og Gøssdøler. Nei, som småbruker var det ikke mye å hente. Det letteste var å krype innatt i skapet og se seg om etter en bygutt. Det var best å fortsette som før å late som man var fra byen.

Årene gikk og det ble etter hvert klart at det var i Saksumdal man skulle bo. Helt ærlig har det innerst inne aldri vært noe tvil. Med en bygutt på lasset med interesse for traktor og gamle hus, har livet på bygda blitt riktig så fint. Det visste seg at det fantes mange bygutter der ute som gjerne ville bo på landet og eie sin egen traktor. Om traktoren er gammel, gjør ingen ting.

Det er ei stund sida jeg kom ut av skapet, men det tok tid å finne tilbake til barnelærdommen om blåveisen og nærmiljøets hemmelige skatter. Trendene har snudd, nå er det innafor og bo på bygda.Vi baker vårt eget brød og plukker bær. Snakker brei dialekt og blir sett på som jordnære folk. Vi tar vare på tradisjoner og serverer mjølgamp og kål slik at byfolka kan få oppleve drømmen om livet på landet. Vi viser fram skogen og kan forklare hvorfor ekornet legger maten sin høyt om høsten. Vi er rause og deler naturopplevelser og vil gjerne at flere skal få muligheten til å oppleve bygda vår. Og til de av dere som lurer, plassen jeg bor på er et ekte sted, det går faktisk an å bo her!

 

 

 

 

 

Saksumdalsfruer i beredskap!

Jaggu gikk det troll i ord! Uka ble avlyst og stengt. I gledens rus over litt omrokkeringer i hverdagen, tenkte jeg å gjøre unna helgehandelen før jeg satte kursen oppover lia.Plutselig gikk det opp for meg at andre også hadde tenkt det samme.

Det var ikke ei ledig handlekorg å oppdrive, og det var som å sette beina sine i ei maurtue. Desperate folk løp om kapp for å sikre seg den siste pakka med gulrøtter. Brødhylla var helt sleika, kun noen pakker med smulteringer lå igjen. Hermetikk og mel var utsolgt, kjøtt og egg likeså.  I kampens hete stusset  jeg litt over hamstringen av bind og tamponger. Hvis blødningene er så hyppige og kraftige de neste dagene, bør man kanskje kontakte lege..
Nei noe så frakt, kassaapperatene pep og unger hyla. Voksne folk ble mannevonde i blikket i jakten på den siste boksen med joikakaker.

Handlekorga mi ble slik passe full, for halvparten av det jeg skulle ha var utsolgt. Det var nok slik det føltes under krigen, men til forskjell fra da, blir butikkene fylt opp igjen i morgen.
Blir det full krise, har vi fruene backup. En kjapp varetelling i ettermiddag fastslår at vi skal klare oss til påske både med dassruller og vaskekluter, mel og poteter. Til og med bobler har vi på lager hvis det skulle knipe på. Vi kan servere hverandre fra kjøkkenvinduet på omgang.Blir det tomt for kjøtt, så får vi slakte ei ku og ta fram bålpanna.Vi ser lyst på tilværelsen både når det gjelder mat og dasspapir.

Det å gå i lockdown for oss Saksumsdøler byr ikke på så store utfordringer. Vi er endringsvillige og takler både strømbrudd og snøvær. Det er byfolka som hauser opp stemningen. Ingen grunn til å gå helt bananas- det er nok ått alle. Vi er mer bekymret for Bygdahuset som må stå ubrukt på ubestemt tid, for ikke å snakke om alle årsmøtene vi ikke får gjenomført som planlagt.

Stengt på ubestemt tid