Framtidas spådommer

·Hvis du hadde hatt ei spåkule, hell hadde kontakt med høgere makter, så erre en ting vi skulle hatt svar på. Åssen tru ru det bli med Saksomsdala om 30-40 år?
Du skjønne at det er tid for ny kommuneplan, og i den forbindelse hadde re vori grett å kunne sett litt framover. Vi oppi her, stole ikke helt på dessa som har kontorutsikt utover gågata. Døm æ ikke så langsynte at døm ser over på andre sida ta Mjøsa engong. Rett som dæ æ, må vi ta en telefon over for å minne røm på at det æ bosetting over åsen på vestsida. Du veit, dæ æ ikke noe nytt- vi har drivi mæ dæ i sikker 100 år..Nå æ vi kjent for å smøra litt ekstra på, men om du trekke tå noe så bli vi nok sams.
Så om du har ei spåkule så lure vi om du ser noen folk som karre seg over gard’n, ell om du ser noe ku og sau på kjøla. Vi skulle helst sett at det va både folk og dyr oppi her, at det dure i traktorer og lukte møkk, for det æ messom hjørnesteinen i bygda.

Utta folk er Saksumdal’n ingenting. Ingen tel å ta vare på kulturlandskapet og føre arven videre. Det har vori mange folk oppi her som ikke på noe vis har gått stille i døran. Gardbrukere, skiløpere, politikere, kunstnere og skribenter. Folk som har diplomer og vitnemål fra både Jørstadmorennet og universitet. Ja, dæ æ ingen hemsko å ha trødd sine barnesko rundt Bygdahuset. For flere har det vori en avgjørende suksessfaktor og et springbrett for karriera.

For å få folk opp hit, må vi ha infrastruktur. I 2022 slit vi fortsatt med veg, vatn, strøm og nett. Vi har gått over fra papir og pennesplitt til datamaskin. Som blogger er vi helt klart avhengig tå både raske signal og ping når dagens bilder tå kaku og innlegg skal postes på nettet.  Facebook i fjøset må tel for å sjekke om folk lik dæ vi driv med. Ja, nå har også kua fått seg mjølkerobot på app slik at  bonden får ha budeia for seg sjøl. Vi krysser fingra for at der gir utslag på folketallet i bygda.

Gong på gong blir vi låva at det skal bli  orden og peeng til både slik og slik, men det ende opp med at vi må masa som småunger for å få vilja vår- ell vi må ordne det sjøl. I mange år har vi vori så flinke tel å ordne oss sjøl at kommunen har helt glømt at vi finnes. Døm bli like overraska hårr gong døm dumpe borti en Saksumdøl, og nesten litt skamfult er det at folkevalgte ikke veit helt sikkert åssen døm ska finne fram ått Bygdahuset. Nå bør ikke det være noe problem, nå som vi har fått så svære gatelys!

Utifra det som bli sagt, er vi nå i starten av ei ny befolkningsvekst i kommunen, ja hele 2%. Om det gjeld i Saksumdal er vi litt usikre på, sida vi ofte går under radaren i slike undersøkelser. Så hvis du ser godt etter inni spåkula, vil vi gjerne veta åkke dessa 2 prosentan æ. Det spørs om vi lyt ringe å høre, kanskje kommunen veit mer enn døm vil ut med.

 

Kjøttfri dag

Ja, skal si vi æ godt i gang med det nye året. Både når det gjelder å eta opp julekaker og tømme siste rest av konfektasken. Vi hadde  lenge plan om å kjøre hardt til 20.dagen i år, men mandagen etter nyttår takket vi av juletre og nisser. For nå var vi egentlig mer ivrige på å komma i gang med hverdagen. Den nye hverdagen.

2022 skal bli året for helse og livsstil.  Vi skal bli enda sprekere og strammere i skinnet. Etter denna avissaken før jul, er det flere som har gått rundt og trudd at det står dårlig tel med kostholdet oppi her. At vi bære sitt og pirke i maten som vanuge drittunger, ja hu sa så vegetarianern fra Prøysenland. Eller at vi et rått kjøtt slakta på bestialsk vis på høggestabben i skålen, ja tenkje døm sku vori mæ når’n bæssfar knerta kalkunan! Dæ va reine skrekkfilmen- dæ va blod overalt!

Tilbud om matkasser og helsekost har vi og fått, for å hjelpe oss til å bli sunnere og komme igang med trening. Med slike tilbud om oppfølging av trim og kost vurderer frua et seriøst comeback i skisporet. Kanskje vi rett og slett skal satse litt større enn klubbrennet nå heretter??

Jara, nei det blir nok ikke noe helsekost eller comeback, men i medfølelse med kalkunen hass bæssfar skal vi nå bli mer opptatt tå kjøttfrie middager. Dette er forsåvidt ikke noe nytt, for vi har nå eti både graut og pannkaku før og vi. Hvis du droppe kjøttsausen attåt spagettien og bære har på ketchup så erru innafor. Det er mange muligheter serru, uten så mye styr.

Slik var det her om dagen og, vi hadde pannkaku vel og merke utta stekt flesk. Alle åt og var passe fornøgd. Du veit, fruemannen mener at det ikke er ordentlig middag hvis det ikke er pottiter attåt. Så, ja stemninga var slik passe. Ingen pottiter og ikke flesk. Midt i måltidet reiser yngstemann seg opp og går mot brødskuffa. Han blir ikke mett, så han må laga seg noe ordentlig mat som mette. Han finn fram et par rundstykker med frø, luftige og fine. Så henter han fram boksen med sjokoladepålegg og smøre rikelig på. Endelig vart n’ mett.Det blir som med fisk, da er det erfaringsmessig lurt å ha pizza til kvelds. Ellers så ryk en på både Mariekjeks og potetgull, så da går vel helsegevinsten opp i spinninga.

Nå sitt det nok lesere som klør i fingra etter å skrive gode råd og tips, men vi siterer andre influencere som opplever det samme- at folk skal kommentere alt en gjør. Ja, vi veit hva som æ lurt og riktig. Vi kan teorien for dæ om praksisen er noe anna. Du ska væta at vi har toppkarakter både i heimkunnskap og ernæringslære. Vi takker herved på forhånd nei takk til tranpiller i posten.

Så vi tenker å kjøre kjøttfritt med noen tilpasninger så alle blir fornøgd. Som en kompensasjon for manglende pottitmiddager bruker vi potetgull på pizza’n, for gras på pizza’n et døm bære i by’n.

Tråkka på tæa

Det begynte rett før jul, frua hadde akkurat levert de siste julegavan da telefonen ringte. Hu lot den ringe litt, for dæ væ et fræment nummer. I andre enden satt en kar fra lokalavisa og skratta og prata på inn og utpust. Ja, dekk har vel fått mæ rekk resten tå historia. Så dær, vesle julaften, hadde døm rota fram att et gammalt bilde og dundra opp ei diger overskrift om at undertegnede hamra laus på folk som lik grønnsaker. For når lokalavisa har lite å skrive om og treng litt hjelp for å få opp lesertall, da læs døm blogg fra andre sida ta byn. Skal si stemninga tok seg opp!

Dæ som va, for at avisa kunne publisere innlegget, måtte det skrives om. For dæ æ ikke sikkert at folk skjønne dialekt serru. Sjøl om det æ ei lokalavis for tjukkeste innlandet. Muligens vart noe ta humoren borte i språkvasken,  for tydeligvis var det mange som tok detta ille opp. Utsagn blir messom litt hardere på bokmål enn på dialekt. Plutselig blir en litt sleivete kommentar oppfatta som både fordomsfull og lite gjennomtenkt.  Mens andre klappa seg på låra i latter, vart noen lei seg og gikk i forsvar. Slik er det når en skriv om ting som folk æ opptatt tå, og når en åttpå tel  er stor i kjeften – ja da må en tåle å få att.

Det finnes heldigvis litt flere nyanser enn det som kjem fram i kommentarfelt på nettet. Så er det nå engong slik, at sjøl om en bor på bygda så treng en ikke væra bonde hell bo på gard – slik de fleste tru. Sjøl journalisten tok det for gitt at det er slik. Så må je si at dæ æ en hedersbetegnelse å bli kalt bonde, når de eneste landbruksrealaterte aktiviteter som skjer her på bruket er grasklypping og vedhøgging. Vi kan jo skryte på oss et par tomatplanter og en potitåker i ny og ned, men utover dæ æ re ikke mye å melde.

Det er også godt å få fram at ikke alle på bygda tenker som Saksumdalsfrua- ja det må je si meg alldeles enig i. For da hadde det vorti tomt for makaroni og ketchup på matbutikkan rundt omkring. Til tross for at a  bæssmor har gjort sitt ytterste for å få inn både erter og gulrot som en del av kosten, uten hell. Heldigvis har vi tett oppfølging av både kosthold og trening gjennom Helselaget, så det er ingen grunn tel bekymring- men takk for omtanken!

Tydeligvis syntes lokalavisa at detta var god butikk å bruke Saksumdalsfruer som provokatør, for døm ville gjerne utbrodere saken med flere innlegg. Som bygdeinfluencer har vi ingen ambisjon om å bli offentlig høggestabbe eller politisk talerør. Når jødehat og konemishandling blir argument i debatten om å slags julemat som æ best- så er det å trekke strikken litt langt. Det kjem ikke så mye konstruktivt uttur det, det bli omtrent som blogg- mest for underholdning.

Livet på bygda dreier seg om  å ta vare på det som var før, slik at det blir liv laga for de som kjem etter. Det vil vi fortsette med i det neste året og, uavhengig om det blir kalkun ell kikerter nyttårseftan…

Godt Nyttår!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vrang veganer..

Det kom et hjertesukk på andre enden tå bordet da fruemannen satt og leste dagens nyheter. For nå trodde han ikke sine egne auger, ja han høldt på å setta både kaffe og tjukklefse i vranga.
Etter et par hark og host fikk han samla seg, nei nå står ikke væla tel påske! For oppi nordnorge var det ei kjerring som var alldeles i beita i kulda. Det var så kaldt at det eneste som kunne holde kjerringa varm, var en god ullstillongs.
Vi veit da sjøl å re trekke i rævskoroa når vi skreva oss over gard’n og inn i skåla etter mer ved. Ullstillongsen sitt på fra oktober til sankthans. Klart en må klæ på seg så en ikke får katarr! Problemet til denna kjerringa var at hu ikke kunne bruke ullklær fordi hu æ veganer.

Erre mulig, ja nei det bli ikke lett..
Åssen blir det med bomullstrøye da? Er ikke den og lævanes? Huggu fylles med spørsmål for joggu æ re mye vi ska tenkje på. For ikke nok med at matstellet blir innsnevra når det ska være vegansk, så blir det ikke greitt å veta å en ska ha på seg hell.
Økologisk bomull og hemstrikk må byttes ut med resirkulert plast. Omsøm tå gamle dynetrekk og gardiner er heretter bannlyst.

Neri bakstrommet har frua en slik mjølkost laga tå ekte hestehår. Ja, den er det nå bære å kassere. Så heretter blir det mjølete lefse, ja det får bære stå si prøve det. Blir vel ikke rare lefsa hell så lenge potetene blir tatt opp i live. Det blir regna som drap. Spørs om vi heretter må støtte oss på morpoteten..
Veit du åffer ingen veganere spelle fele? Ja, du må ikke tru at dem kan la bågån med hestehår gnu over strengan- da erre bære med trekkspell for det er laget av plastikk og dødt materiale. Ell åssen var det med denna plasten? Nå trudde jo vi meininga var at vi skulle bidra til bærekraft og ikke mer plastikkbrask.

Frua er viden kjent for å væra vrang i matveien, og ikke så reint lite i klæsveigen hell, men dette blir ingenting iforhold til folk som kun et nedfallsfrukt og vissen løvetann.

På fjernsynet reklamerer døm for vegetarmat og vegansk jul. Det er Inga fare for at det blir det her, for medisterkakan, sylta og ribba venter på å bli surra i fett – for så å bli rulla inn i lefse. Det blir med andre ord ikke veganske grasballer dyppa i sjølsturta olivenolje.

På gavesida kan vi garantere både ulltrøye og labber under juletreet. Vi har ikke plastikk tre- vi går ut i skogen og sager ned et tre med bankende hjerte uten dårlig samvittighet. Så fyste dag jul kan vi ligga på sofaen med hemstrikka labber og nyte både julemat og lade, mens vi hører på felespell på ønskekonserten. Ja, for vi æ ikke vrange- vi treng ikke gjøre oss mer spesielle enn dæ vi æ..

Juleutstillinga i Sax nede for telling!

I Saksumdal har vi agentur på julestemning. Grantrea står tett, og med et kvitt melisdryss ta snø og rim får vi hårt år oppfylt drømmen om kvit jul. Når mørket ligger over bygda som et mjukt teppe, pynter vi med lys. Kirka og Bygdahuset med sine flomlys, og lysløypa oppover Hovlandsjordet. Vi dreg inn granbar og einekvister og sett fram nisser både ute og inne, i fjøsglugger og på ramper.

Vi treng ikke geite oss på julegateåpning borti by’n, ikke treng vi betale dyre dommer for å komma inn på julemarked hell. Noe så dumt å betale for å få sitta på en høybunt foran ei bålpanne og eta nykokte smulteringer og sjå noen gamle hus. Nei alt detta kan vi gjøra heme. Treng da ikke stå i kø for å kjøpe strikkavotter og hoso hell vi som har pinner og garn.

For vi har alt vi treng her oppi Saksumdal’n- vi har til og med egen juleutstilling.  Du veit nedi by’n er det stor spenning knytta til et digert juletre som skal pyntes tå kjinte kunstnere. Dronninga pleie å komme å sjå på treet og. I år er det glasskunst, for noen år sida såg det ut som døm hadde pynta treet med nyfødte rotteunger. Det æ nå ikke alt som æ like pent, og vi lik nå best julekorger og glitter slik som på Bygdahustreet.

Når desember nærme seg øker spenninga- hva blir temaet på Engstadrampa i år? Det har vori mye forskjellig, alt fra julekrybbe med Jesusbarnet i midten, til nisseverksted og juletrepynting. Kreativiteten er stor til glede for bygdefolket. Unga må ned å sjå- for tenk om det er den ekte nissen som sitt der, eller er det bonden sjøl som har kledd seg ut? Hårt år må vi ta selfie med nissen på rampa på tur hemmatt fra 2.dagsfest. Men i år – åssen blir det med stemninga og julegleda i år??

For 1.søndag i advent tikker det inn et bilde fra ei observant frue. Midt i pepperkakebakinga kjem sjokkbeskjeden om at Engstadrampa er borte, bare noe rask står att I veikanten. Det er helt uvirkelig,  også nå rett før 1.desember!!

For det vesle snøfallet som kom, frista guttungan ut på glattkjøring- ell gløypkjøring som vi si. Vi hørte det dura og sladde mens vi satt og såg på fjernsynet lørdagskvelden.  Det gikk litt fort i svingene, og på et tidspunkt må vi opp i glaset for å sjå om det går bra, ell om vi finn at biler og guttunger nedi Brattjordet. Nå vart det ikke Brattjordet i gårkveld, men sjølveste landemerket i Saksumdal,  nemlig Engstadrampa som fikk smellen..

Vi går inn i adventstida med alt anna en glede og håp i år, for enn om vi må tulle oss nedi by’n for å sjå på nisser i butikkvinduer i år. Det blir nå såfall fyste gong på lenge. Vi får drøye det til litt nærmere jul, og ta det l samma slengen som vi æ på felleskjøpet og kjøpe kalvgodt og kønnband..

 

Klimakrise i Sax

Ja, vi kan ikke la det siste døgnets begivenheter gå ubemerket hen..
Fredagseftan, det var da re starta å blæsa. Da frua svingte inn på garden sto skåldøra rett ut, og granskogen lå langflat bortover kjøla. Det tikka inn bilder på avisa, fra både her og der. Odelsguten kom hematt og sa det hadde vori tornado nederst i bygda, det lå grantre stabla i haug, både på hustak og traktorer. Og så vart det mørkt. Rett føre middan gikk strømmen. Du veit, dæ æ nå ikke fyste gongen dæ skjer. Det har blesi før oppi her.. Som regel pleie strømmen å gå når snøen kjem og legg seg tungt på trea, men nå var det altså vinden som gjorde reint bord.
Heldigvis var det ved inne, så det va bære å legga ti. Varmen kom fort, men fader at vi har kasta ut svartovnen til fordel for slik moderne ovn med glass. For hadde vi hatt det, kunne vi ha slengt over panna og varma noen pølser. Det var ingen grunn til å stresse, for sola hadde ikke gått ned enda, så  frua tenkte at det kan vel ikke ta så lang tid. Sola gikk ned og der var fortsatt ingen strøm, bare mer meldinger om uvær som tikka inn. Endelig kom fjøslykta med batteri til nytte. Den var ubrukt og fullada. Verre var det med telefonen..

Det frakkeste for oss på bygda er at når strømmen er borte, er vi vasslause. For borehøl og brynn med pumper krever strøm for å få vatten i krana, for ikke å snakke om dassen. En ting for oss som ikke har fjøs fullt med dyr, vi klare oss på et vis. Vår medfølelse gikk til Dagros med mjølkespreng..

Noen fruer flykta ned til byen for strøm og vatten, mens andre tok en ekstra tur på Strandtorget for å få lada telefon og gått på dass. Klimaflyktning er ikke lenger et fremmedord, men noe vi har kjent på kroppen. Ekstremvær i Sax er en realitet, og da erre ekstremt!

Mens frua satt i bilen bortpå kjølen og venta på at veigen vart rydda for tre, fikk hu dårlig samvittighet. En enorm skyldfølelse velta opp og la seg som en  kladd i bringen. Denna varme lufta og vinden kjem ta at vi brente brask bak låven førivæln. Det var tider da vi fikk væra med ‘n bæssfar og  fyre opp bål og brenne søppel, så lyspærer og spraybokser eksploderte. For ikke å snakke om alle pakker som blir frakta jevnlig fra utlandet oppi postkassa i Sax, det blir noe utslipp. Nyttårsforsettan kom for en dag der utpå kjøla.

Lørdag mårra var det like strømlaust, og frua var bekymra for innholdet i fryseren, og ikke minst basarkringla.  Enn om hu ikke fikk bakt og enn om det ikke vart basar!! Flere scenario flimra i huggu. Heldigvis hadde vinden stilna og lysverket jobba på spreng for å få reparert linja. All ære til døm, men slikt tek tid og det tære hardt på tålmodigheta når dæ æ basarhelg.

Etter tre kryssord og to runder med kabal peip det i tvn. Endelig etter 23 timer var livet i balanse, og både lefse og kringla vart redda for denna gongen.

Oppkjøring til sesongåpning

Klokka æ stilt. Dagen æ stutt, så her er det om å gjøra å væra strukturert og effektiv hvis en ska rekka dagslyset før dæ æ forseint. Dessa daga i starten tå november har lett for å snegle seg fram. Frua har vori bortpå kalendern og telt dager, sett på datoer og fått oversikt over tida fram til jul. Hu har skrivi opp lefsebaking og basar. Hu har sett over filler og grønnsåpe. Potitan og mjølet ligg på vent, og prøvebaksten er unnagjort. Alle forberedelser er gjort, både fysisk og mentalt. Hadde dæ enda snart vori tida..
Nei, det blir tel at en går glasimellom nå. Dæ æ messom fortidlig å begynne. Vi hadde en epistel i fjor om julestri og Tour de Jul. Dæ æ re såmmå i år. Vi gjør alt slik vi støtt har gjort, og dæ på datoen. Nei, her er det ittno tå julestria som kjem brått og uventa. Alt er planlagt ned til minste serinakake.

Tel og mæ juletreet er blinka, dæ æ nesten ny rekord. Hadde det vori opp til frua så kunne vi i år feira jula en måned før, så hadde en vori ferdig mæ re. Skulle vori litt mer fleksibel feiring. For enn om dæ kjem snø snart, midt mellom smulteringkoking og kransebinding..

Snø æ koselig, og det skapa ekstra fin stemning. Frua må få fruemannen til å glide skia så døm æ klare hvis så skulle skje. Hu huske i fjor, rett før jul da sola var på sitt laveste og kjølen var et eneste stort julekort. Julestria var over, men skia var ikke i orden. Frua staka seg bortover Hølbækkmyra med påskerusk i fellen på trått føre. Uansett, det var verdt strevet for de fineste skitura er i blåtimen i desember.

Ja, en kan gå slik å drømme nå. I mellomtida kan en få hengt oppatt dessa meisebollan, begynner å bli lite mat ått småfuglan nå. Det er greit å få fylt oppatt solsikkefrølageret og, sjøl om det ikke føles så lenge sida sist en flaug ut med frø ått både ekorn og skjør. Denna skjøra- skvatre og husere så ikke kjøttmeisen får fred ved matbordet. Ekornet og hakkespetten derimot, bytte på slik at døm forsyne seg annahor gong. I vintersesongen treng en ikke setta på tv’n,  så lenge en har ut mat ått småfugla- dæ æ underholdning hele dagen å sitta å følgje med på spettmeis og granmeis. Sjæfen sjøl, Dompapen kjem vel når det blir kaldere i været når det lir mot jul.

Frua kjem på at hu må sjå over adventsstjerner og lysestaker. For det blir et rabalder uten like hvis døm ikke virke til fyste advent. Ja, det ikke noe å si på sjølinnsikta. Det er nok lurt med en liten prøvelystenning innpå boden de nærmeste dagene.

Til helga er det derimot en anna helligdag som det er større forventninger ått enn sjølve julaften- nemlig farsdagen. Så dæ æ bære å lesa oppatt blogginnlegget fra I fjor, for det gjeld det såmmå I år og..

 

Plaketten i 4H er mer verdt enn Vixen

Det har vori Vixen, og jaggu vart vi glømt i år og.. Ikke det at vi går å drømmer om det, men klart det hadde vori moro. Denna blogg greia er et synkende skip, for til slutt har en messom skrivi om alt. Vi ser jo dæ, at dæ æ mye lettere og laga noen små videosnutter og legge ut enn å skrive lange epistler om antrekk, middagsmat og ferieturer. For du veit, vi har nå stort sett på oss det såmma og vi æ nå for dæ meste heme.

Nå på høsten går det mye i ullstillongs, gjerne med høl i. Noen høl her og der er nå ittno å bry seg om, dæ æ mye varme att mellom høla serru. Ovantæll har vi trøye, også den kan bæra preg tå at a har vori mæ en vinter før. Litt gul under arma, og litt slaskete i formen- uansett svær å bruke når minusgradan bit seg på.

Nei, en skulle vori på Vixen og glinsa i paljetter, hatt krøllspenner i håret og raue negler! Dæ æ nå messom fiffen som flyg å jåle seg tel med ansiktet sparkla opp med bronkrem og pudder. Barnebarnet ått kongen fikk endelig lov å gå på fest og. Hu ha nå fått opplæring i gå på rau løper før, men det spørs å  bæssmor hennes si om antrekket. Det var nå værså dristig, hu æ nå bære ungjinta.

Da vi var på hennes alder, gikk vi ikke på rau løper fordi vi la ut sminkevideoer. Vi brukte kveldan i oktober tel å ferdigstille 4H prosjekter. Vi lagde mat med egg og mat med mjølk, tegna plakater, stelte kanin og ku, noen hadde tel og med fått lov å låne symaskina hennes mor for å få ferdig ermførkle til høstfesten. Ofte vart a mor værende med sluttetappa, for det var faktisk mye artigere å væra på 4H leir enn å ha høstfest og oppgave. A mor redda familiens ære så boka og maten vart godkjent, og plaketten ble mottatt etter 10 år med oppgaver og verv. Du ska veta at vitnemålet fra 4H er det som får deg opp og fram..

Det var før Instagram vart oppfunni, og verdas begivenheter stort sett fant sted i området rundt Bygdahuset. Før vi gikk att, sendte vi Gnisten. Vi sto i ring og holdt hverandre i hendene, klemte handa til sidemannen og sendte Gnisten videre. Vi følgte med hvordan den flytta seg rundt i ringen, og skvatt litt når den passerte. Nei, det er noe anna på Vixen,  der gnistrer det i ørepynt og ringer- den ene mer glorete enn den andre.

Ja, det er litt av et sirkus- mest for døm som står mitt oppi det. Vi fra bygda- vi sitt litt på sida og ser. Nå må du ikke tru vi æ sjalu og skuffa for at vi ikke vart bedt. Nei, vi driv på andre arenaer vi. Rett som det æ blir vi nevnt på radioen, i avisa ell I kommunestyre. Vi har direkte kontakt med generalsekretærer og folk som sitt litt oppi det, sjøl om vi har høl I stillongsen og fjøslufta heng att I skautet.

 

 

 

 

 

Kjerringpress

Instagram får mye av skylda for at unge jenter sliter med sjølbildet. Freske ungjenter sammenligne seg med andre og finner fort ut at en er både stygg og feit. Ja, det er ikke noe hemmelighet at vi kjenne på det såmmå sjøl om vi æ vaksne. Det går ikke en dag uten at det popper opp lekre damer i trång tights og langt hår. Der er ikke så vanskelig å sjå bra ut i ungdommen, ja det har vi da alle gjort. Der er verre når en har passert kjerringgrensa. Ikke tru det er noe mindre press på å væra kjerring, det er bare lite snakka om.

For det fyste må du kunne strikke. Du må kunne både rett og vrang, knapphøl og flettestrikk. Du må ha kunnskap om rundpinne og vrangbord, og sjølvsagt må du strikke i stuttrest ull i naturlige gråfarger. Alle kjerringer har garnnøster i forskjellige bruntoner, og kanskje noe sennepsgult og lilla. Det blir nå messom så pent attått grått, ja, bron bol med lilla lus æ pent. Har du passert kjerringalderen og ikke kan strikke, ja da blir du møtt med skepsis. Hva gjør du mens du ser på tvn, da? Fingerhekling og tvinna tråd er ikke mye å skryte tå hvis du ska væra skikkelig kjerring.

Hvis du æ ordentlig kjerring, kaste du ikke bort mye peeng på ferdigmat. Nei slik feit kioskmat er bære for døm som ikke ha bestått husmorskula. Du må nå for all del ikke si at du et servere pølse og kjøppizza, for det æ nå ittno å servere ått arbesfolk! Maten må lages fra botten tå, helst over flere dager. Så neste gong du skal servere mat bør du sjå oppatt noen gamle episoder tå Fjernsynskjøkkenet og laga gjeddekaker.

Det æ bære tull å kjøpe seg nye klær hårt år. For det er faktisk ikke så mange plagg en treng slik I det daglige. Har du ei pen bukse, en stakk og ei bluse har du det som trengs for å lykkes i selskapslivet. Ei god allværsjakke gjør susen, den kan brukes til alle anledninger. Hvis du føler på skammen når du får pakker i posten, bør du tenke deg om neste gong du får lyst på noe nytt. Som kjerring er det helt unødvendig med ny bluse nå att.

Kjerringer er ikke nådige med hverandre når døm herje på Instagram med bilder av blomsterbuketter på spisestuggubordet, bilder tå kaffekopper og strikketøy- for ikke å snakke om sjølveste kjerringmotivet: frokostbordet. Vi som et frokost ved fjøla også i helga, føler på presset med nystekte proteinrundstøkker og egg, talglys og kvit duk.

Så har du kjerringan som bære går tur, som tæk bilde tå joggesko i solnedgang, steiner og blommer, fjelltopper og skilt. Døm æ de frakkeste!  Vi lure nå på åssen det ser ut heme ått døm? Når en flyg etter veigen støtt, blir det ikke mye tid tel å stryke duker ell pusse vinduer. Tenk på det neste gong du æ borte, åssen vinduene ser ut. Reine kjøkkenglas er fasiten på flink kjerring.

Så ikke veit vi åssen press som æ verst. Kanskje en likså godt skulle logge seg tå? For dæ æ det letteste tå alt, hadde det ikke vori for at det æ morosamt å følgje mæ litt, så vi har noe å prate om neste gong vi  treffes..

 

 

Trendy å væra svett under arma

Når postadressa tilsier at vi er bosatt litt utafor gågata, er vi høggende avhengig av å få input fra verda på andre måter. Derfor er frua ekstra ivrig når det ligg et nytt blad i postkassa. Bladet leses fra perm til perm etter alle kunstens regler. Ja, det er ikke noe å skamme seg over å lesa sladreblad!

Bladet må læsas på en helt bestemt måte. Det må væra husfred og albuerom. Først blar frua fort igjennom for å sjå på bilder og overskrifter, ofte mens potetan koke.  Så må bladet få ligge litt til middagen er ferdig inntatt, og oppvasken tatt. Fase to i leseprosessen  krever djup konsentrasjon. Bildene studeres nøye, og alt med liten skrift leses flere gonger før frua fukter pekefingeren for å bla videre til neste side. Kongestoffet har første prioritet, derettter kjendiser. Slike stusselige historier fra virkeligheten om sjukdom og fedme- det får vente. Reisetips og tvprogram likeså.

Bilder av kjendiser på rød løper med nye kjærester pirrer nysgjerrigheten. Halvgamle kjerringer med trånge kjoler og unge kjærester. Pene folk, skuespillere og artister med dyre klær. Ja, detta er noe annet enn 2.dagsfesten på Bygdahuset. Det hadde forsåvidt gjort seg å få rulla ut en rød løper, og fått rigga opp noen fotografer. Så kunne vi rulla terningkast på antrekk, helst etter at vi har fått vrengt ta oss stilongsen under stakken. Det er nok varmt i utlandet etter som døm hæle å gå i kjoler som er så åpne i bringa nå på høsten.

Blikket fester seg på en kar i kvit dress. Skjorta er tilfeldig knept opp, litt nedpå.  Han er pen å sjå på- ja frua hadde ikke sagt nei takk ått denna.! Litt bustete i luggen, passe skjeggete og blått soveromsblikk.  Over bildet står det med stor skrift: Ny trend i Hollywood- Nå er det naturlig look som gjelder. Flere kjendiser mener det er unødigvendig å dusje- ja, vasking generelt..

Frua må sjå på bildet på nytt, akkurat ja- denna bustete luggen kjem tå at han ikke har dusja. Ja, hu ser det nå- håret er rett og slett fett. Omtrent slik det bli etter en dag med tømmerhøgging. Det er ikke engong kjemt bakover, men står til alle kanter. Den naturlige glansen kjem ta mangel på hårvask, ikke pleiende hårprodukter. Så den glinsende kroppen på bilde er rett og slett en svett kar som ikke ha dusja. Du ska væta re lufte..

Å væra svett under arma, er ikke noe ny trend. Alminnelig arbeidsfolk har vori svette før. Det hender ofte at vi dræg blusa over huggu, tulle håret i en topp og stramme skautet om mårran. For å æ vitsen med å bruke mye tid på vasking når en ska beinflyge innpå kjøla etter dyr eller stå med huggu i steikeos og fett? For ikke å glømme styret med å få unga på bussen til riktig tid, svetta pipler fram i panna i takt med kjøkkenklokka da. Heme er nå en ting, men når vi ska bort er det brukelig å væra ombytt og lufte godt.

Men dessa pene folka i bladet, går vel mest på stas, så da gjør det vel ingenting om døm har på seg penklær uten å dra over med vaskekluten. Døm vasker nok ikke klæa sine hell..

Tenna derimot, er kvite og fine, så tannpuss en nok prioritert. Hvis det ikke er kjøptenner- for det ska ikke forundre meg om gebiss også får en ny oppsving i motebildet.