Saksumdalsfruer

Skål for den!
Skål i bobler, for dæ æ dæ vi gjør oppi her. Vi sprett korka i kjøkkenkommen og drekk ta flaska, så sjampanjen renn nedover hokoa og nedi blusa..
Vi svølje unna og drekk med begge hender, vi sitt ikke å nippe i dyre glass som dessa borti by’n. Nei, ihvertfall ikke nå, som vestsida gikk av med seieren for en gongs skyld. Vi æ ikke gode på å vinna, for vi vil messom feire seieren, og dæ visst ikke innafor. For det bli tatt som hovering og krenking, at unga i Saksumdal og oppi Rudsbygda får gå på barnehagen i bygda si, og at Vingar som Saksumdøla sin nærskole får bestå. For unga våre, som bor på vestsida, døm telle litt mindre i kommunebudsjettet enn byunga. Slik har det støtt vori, og da er det for gæli at vi nå vil markere litt at vi nådde igjennom denna gongen her.

Du veit, det bli langt å gå for dessa i sentrum som nå må bytte skole. Ja, døm kan gå, sykle ell ta buss og- hvis døm vil. Men det æ ei ripe i lakken detta, for døm som ikke har vori over Vingnesbrua. For alt det kulturelle som har noe av verdi, dæ skjer jo mellom Stortorget og Parken. Altså dæ æ mer kulturhistorie samla på 2 km oppi Gamlevegen enn borti gågata. Nå bli je sikkert oppfatta som storkjefta og høg på meg sjøl, for at je skryt tå sti og stein, tjern og høl.. Je læv godt mæ dæ, for je forvente ingen applaus. Men én ting æ sikkert- je ha slutta å væra blug! Je har slutta og sjå i bakken og væra flau for at je æ opptatt tå om mauren har kommi fram, at grana frø seg og om dæ æ mye vatn i Rinna. For meg æ dæ mer matnyttig å prate om enn at je har gått igjennom gågata, hell om je har snakka mæ de rette folka og vori på riktig ferieturer.

Je tenkje vi tæk en slurk ekstra for surmaga kommentarer om at vi feire for at andre tapa. Vi tæk og en slurk ekstra for alle døm som har brukt tid på å synliggjøre og kjempe for lokalmiljøet sitt. Det gjør seg ikke sjøl å fylle Instagram mæ innhold, reise på møter og skrive høringsuttalelser. Enda mer arbe æ’re å få folk tel å møte opp, bidra og ikke minst vise døm som bestemme å detta betyr for folk. Denna gongen gikk det i boks, og akkurat nå er det mange familier på vestsida som fikk hverdagskabalen tel å gå opp. Og så æ’re faktisk slik at dæ æ flest hverdager, så gevinsten bli ekstra stor når tidsklemma stramme litt mindre rundt middagstid. Dæ i seg sjøl æ verdt en klonk mæ sjampiss!

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Enn så lenge, så ska de minste unga få væra i bygda. Døm ska få leike og utforske nærmiljøet, og få trygghet og tilknytning til seg sjøl og andre. Dæ æ detta vi skåle for, og detta vi feire- så får vi sjå å lenge det går før dæ bli ei ny runde..

Du veit når sola kjem fram og det bli varmt i været, da kræk vi fram att som fluggua. Vi strække på vingan og begynne så smått å surre. Du merkere’ re på trafikken nedved Bygdahuset. Dæ bli en del bilkjøring når bygdas utvalgte ska på årsmøter. Ja, for dæ æ ikke bære ett- samtlige har flere verv i ulike foreninger. Etter to år veksle vi inn kasserer og sekretær mot styremedlem og nestleder. Helselaget bytte mæ Bygdahuset og Bygdahuset bytte mæ idrettslaget. Grendeutvalget veksler inn dæ som bli att. Slik går det rundt år etter år. En anna ting som kræk fram att i varmen æ julepynten som har vori dekt med snø helt tel nå. Den står seg godt enda, iallfall tel 17.mai- pussen.

Ja, blir det bært i år da tru? Sammenligna mæ i fjor så æ vi godt i rute. Blåveisen æ ei viku før ute i år, kvitveisen og. Vi ser framover nå, samtidig tæk vi høyde for et snøfall ell to tel. Dæ æ fristanes å skifte ut piggdækka med sommerhjul, for da går det an å kjøre mæ flat pedal over kjølen og ned bakkan uten å bremse. Noen gjør dæ på vinteren og, med varierende hell. Flaks at dæ ha vori høge brøytekanter, men noen stand har døm brøtt for bredt- ja dæ æ derfor folk kjøre tå veigen. Døm kjem for langt utpå også tæk det tak, ja dæ æ slik dæ æ- dæ har lite med fart og føre å gjøra! Dæ æ mesta uflaks..

Vårtegn finn vi i grøftekanten, og rett som dæ æ kan du sjå ei lyshåra frue med baken i været nedi grøfta. Enten æ’re en blomme ta ett eller anna slag hu ser, ell så æ’re tomgods. Uansett- frua æ på jobb og må dokumentere og laga innhold. Innholdsproduksjon æ utfordrende på denna tida på året, for snøen ligg fortsatt i sti og skog. Så da må hu enten flyge etter veigen ell på ski. Dæ bli mye SPAM. Skitupper og staver, fjelltopper og skilt- sjølvsagt mæ et blidt åsyn og roser i kjakan. Virkeligheten er ikke fullt så perfekt. For bildan viser ikke alle glæpptaka, klabbinga – heller ikke all kjeftsmellinga!

På beina bli det mye instaintervaller. Lette drag mellom blåveis, bar asfalt og noe gammalt. Etter vinteren æ’re mye å sjå over.  Har bygda stått seg igjennom vinteren- er det noe forandringer å sjå? Dæ æ viktig å dokumentere.

Klart dæ kan bli litt mye for enkelte.. Folk begynne å lure på om frua æ helt vel bevart som driv å trimme støtt. Dæ æ ikke badesesongen som æ motivasjonen,  hvis folk spekulere ti dæ. Badesesongen æ ganske stutt i Saksumdal. Et par-tre dupp i Kinnshaugen, dæ tåle vi uavhengig av sommerkroppen. Ikke har hu tenkt å bli slik treningsinfluencer hell, men rekreasjon i en pen motbakke æ mye bære enn både sofa og treningssenter, også handle dæ om å beholde fotfeste. Dæ æ helt gratis å flyge oppatt I frå Vingnes, og legg du turen tel eftasrushet får du både kudos og tuting. For folk heia, og glise og riste på huggu. Men dæ æ bra at folk ser, for imaget sin del, for frua har tatt på seg att verv I Helselaget. Så da si’re seg sjøl, hvis en ska væra troverdig…

Dæ æ påskeferie. Folk har skrudd over på feriemodus og funni fram påskeegget. For oss som lever livet gjennom sosiale medier, går vi ei travel uke i møte. Innhold må produserers på flere plattformer- ja dæ nytte ikke å ligga bakpå.

Den som æ litt oppdatert, har kanskje fått med seg at dæ som gjeld nå om dagen æ graviditet og baby, sjukdom ell ny kjærlighet. Ellers så går det i det vandte, utsikt og interiør ispedd pene, tilfeldige positurer ta kvinnfolk som ikke vil vise seg fram. Dæ æ ikke lett å finna på så mye nytt.

Her er det lite nytt å melde, ingen graviditet ell fødsel- sjøl om læmminga nærme seg for døm som har sau.
Folk spør ikke lenger å je ska i påska, for døm veit at je ska væra heme og ta bilde ta meg sjøl mens je går på ski ell baka. Kanskje æ je på en topp ell inni en skog. Je jug når je si at dæ ikke æ noe nytt, for je har gjort instaleksa mi. Mæ nye ski, solbriller og nyfrisert hår så æ je absolutt klar for instapåske.

Dæ bli ski og skog, fjell og sol- dæ æ jo det mest optimale.  Allerede fyste topptur gikk je på ei instakrise! Alle som har vori på Spåtind veit at dæ æ pen utsikt. Palmelørdagen såg dæ fryktelig lovende ut mæ blå himmel og sol bak sky, helt tel bilen var parkert og je sto midt i en motbakke og kasta jakka. Vips så kom tåka sigende og mæ den kom snøværet.

Dæ nytta ikke å snu, for æ’n på jobb så må’n fullføre. I snø og tåke sikta je meg oppover fjellet fra staur tel staur. Og her må je komma mæ et tips- ta bilde tå deg sjøl og send ått folk så døm veit  hen du æ hvis det skulle skje noe! Dæ vart ikke mye pene bilder oppå toppen ta utsikta, det fikk hølde med et ett ta meg sjøl med vind i håret. Heldigvis hadde je eti, så je var blid og ved godt mot. Je har da vori der før i klarvær og sol så je veit åssen dæ ser ut oppå der. Je ska si deg dæ at den beste utsikta på den turen va å sjå att bilen på parkeringsplassen nedi Huggulia. Je redda innatt instakrisa mæ å ta bilde ta meg sjøl lettere henslengt i bilen, mæ briller og roser I kinna.

Heldigvis æ dæ mange dager å ta tå enda,  så dæ æ ikke for seint å skapa gyldne øyeblikk.. Fordelen mæ å bo på bygda æ at dæ æ instavennlig i seg sjøl. Så når je spenne på meg fjellskia og går over jordet for å finna gåsunger, kan je høre alle gispa.. Åååå, så koselig å ha ekte gåsunger!

Ja, alt du ser på Instagram æ ekte, ihvertfall dæ i frå Saksumdal’n.. Hvis du ser bortifra den nye hårfargen min da..

God instapåske!!🐣

Februar er måneden hvor vi kan begynne å sjå litt lysere på det. Dagen blir lengre, sola lyser litt mer og forhåpentligvis har den verste kulda gitt seg. Vinteren har tæra hardt på både ved og tålmod. Tålmodet får prøvd seg til stadighet for oss som bor på vestsida, for nå har dom telt opp både folk og peeng borti kommunen. Dom har kommi fram tel at det blir mer behov for gamlehjemsplasser enn skolepulter i nær framtid. Rundt bordet har døm vorti enige om at nå må gamlinga prioriteres, og det letteste æ sjølsagt å bære stenge porten ved Børkje. Det beste æ å få sperra tå hele greia. For dæ æ nå bære heft med dessa folka som har valgt å bo på denna sida. Skulle nesten tru at døm gjør det på trass. Tenk å bosetta seg borti denna sida tå Mjøsa, for ikke å snakke om kopen som bor åva Heimtun! For døm som bor oppi høgget der, døm har døm prøvd å kvitta seg mæ mange gonger. Ja, sjøl om skolen gikk- så vil nå folk bo oppi der. At bussen ikke støtt kjem, og at ungan kjem forseint på skolen- ja dæ æ ikke anna å vente. Det hadde vori mye lettere om døm hadde vorti fløtt på internat bortpå Jorekstad. Da kunne døm ha sluppi unna både busskjøring og foreldrene hadde sluppi å kjøre på trening. Hvis dæ æ såpass brøyta over kjølen, så kan nå ungan få kommå hemmatt i helga sjølvsagt. Dæ hadde vori luggomt, for da kan døm jo bruke Vingar som gamlehjem. Dessa på Vingnes kjempe for bygda si nå. Døm legg ut bilder ta unger som går tel skolen i soloppgangen, unger som går på ski og glise. Insagramkontoen fylles opp med pene bilder, ja tel og mæ fra Saksumdalkjølen. Du veit, content æ viktig. Vi har jo drivi med detta ei stund, og folk synes det æ artig å sjå på bilder. Ja, dæ æ nå pent og idyllisk. Dæ æ dæ når du sitt på bussen over kjølen og, men nå æ ikke unga så opptatt tå naturlandskapet om mårran. Stort sett sitt døm krumme i nakka og stire på tiktok. Dæ  æ ikke sikkert at dessa i kommunen sitt og scrolle på instagram når døm ska bestemme seg for ting, det kan hende døm tenke at Lillehammer kommune stoppe ved Vingnesbrua. Vi må huske på at folk minnes fortsatt at unger gikk tel skolen i Saksumdal og. Nedi kjelleren på Bygdahuset ligg det mye bevismateriale på at Saksumdal var et sivilisert samfunn. Det blir født for lite unger i kommunen. Dæ æ ikke så rart, for hvis du må kjøre land og strand rundt for å få unga på barnehager og skoler så rækk døm ikke å væra heme såpass at døm får laga fler. For oss mæ store unger og dæ meste tå framtida bak oss, går lyse tider i møte. For med eldresenter på Bygdahuset har vi alt vi treng. Vaffeljern og hjertestarter, og gymmatter vi kan ligga på. Det blir plass ått alle, så kommunen kan trekke frå 125 stk. Vi kjem tel å klare oss sjøl, slik vi støtt har gjort…

Ja, tenk dæ! 366 nye sjanser. 366 nye sjanser tel å gjøra akkurat det såmma. 366 nye middager, ja på grunn av skuddår blir det en ekstra i år. Je hørte på kongen i gårkveld. Han hadde klare tanker som alltid å vi bør tenkje og gjøra i året som kjem. Lett for han å si da, som har folk tel å handle og kokke. Altså jeg gjentar, 366 nye sjanser på å gjøre oppatt dæ såmmå som i fjor. Kongen fikk så skryt for å bruke gjentagelse som virkemiddel i tala si. I VG så trodde døm kanskje at han hadde lesi Jon Fosse. Men, du veit vi som har gått på skule borti by’n- vi kan da grunnleggende retoriske virkemidler.

Nå har det seg slik at sjarmøretappa, altså sjølveste juldagan og romjula gikk helt etter planen. Frua lagde ikke meddan anna enn julekvelden. Så vart det lefsemat resten. Helt tel i går, for da måtte høna fram- ihvertfall kalkunen. Frua har denna jula her lagt ned servicenivået, så folk har måtte ordne seg sjøl. Gode forbredelser med både medister og karbiser, samt fri tilgang på kald ribbe, sylte og plakatpizza, har letta betraktelig på kjøkkentjenesten. Det sommå har nivået på klæsvasken. Når du ikke æ ute på så mye, så kan en bruke oppatt både trøye og longs et par dager.. Men vi ska væra glad tel, at vi både har mat å eta, klær å vaske og hus å rydde. For vi ser folk på fjernsynet som ikke har dæ. Det bli messom i-landsproblemer lell, at vi må velga mellom ribbe ell roastbeef, og at vi klaga over at vi æ stinne i magan ta altfor mye konfekt. Sjøl juletreet har høldt seg både grønt og freskt med alle nålan inntakt. Vi må si sjarmøretappa har gitt pallplass denna jula. Utifra interessa på andre platformer, så skjønne je at folk æ spent på å høre om 2.dag. Vi va så fine der vi gikk opp tråppa på Bygdahuset. Vi va pene og blide, men skratta litt for høgt og var litt frekke i kjeften mot  karan i billettluka. Festen gikk rolig for seg den, ihvertfall på naboborda. Flere ta oss va positivt overraska over at maten var betydelig oppgradert fra kokt karbonade tel gryterett. Den glei lett ned, og kom like lett oppatt.. Ellers var vi veldig høflige på en slik kveld, vi sa unnskyld ått folk før vi gikk hemmatt- litt for å væra på den sikre sida. Dæ æ ikke støtt vi huske så godt å vi har sagt, når kjeften går på sitt frakkeste. Dæ va derimot roligere 4.dag med juletrefest, og så stas at bygdas kjekke ungdommer fører tradisjonen videre.

Ja, vi  har 366 nye dager tel å gjøra oppatt det såmma, men målet i år og, æ å gjøra enda mer tå dæ som æ artig hårr dag. Så får dæ bli lettvinte middager,  litt for mye klæsvask og smolor på fjøla innimellom. Vi æ nå uansett heldige som ikke ser raketter og høre smell anna enn nyttårsaften, hvis dæ ikke æ tåka- slik som i går…

Godt Nyttår!

Ja, nå æ’re tett innpå. Dæ mæste tå arbe æ gjort, og vi kan snart setta oss tel bords og eta. Adventstida har vori ei reprise tå åra før. Alt har gått helt etter læreboka hennes bæssmor frå
husmorskula, ja og dæ på dagen. Her æ dæ ikke noe tilfeldigheter. Dæ har vori høgt aktivitesnivå og knapt mæ tid, men nå æ’re bære sjarmøretappa att. Så etter å ha drivi på en måned i matos og mjøl æ’re på tide å veksle. Sjarmøretappa begynne når frua bytte om fra skaut og forkle tel juleantrekk. Du skjønne at a har veksla. Du ser dæ på klæa. Når hu finn fra kåpa mæ pels på kragen, høge støvletter, bluse og stakk- da æ hu snart i mål. Dæ æ ikke sikkert at du kjenne a att, der å kjem nystrigla mæ raude negler og roser i kinna. Å væra blid og pen både heme og borte, og ikke minst på bilder æ avgjørende for utfallet tå resultatet om jula bli vellykka og instavennlig. Du veit, det æ som bransjen kreve sitt, men uansett æ’re viktig å pynte seg nå som dæ æ høytid og helligdager. Men detta jålegreia stikk ikke så djupt, for rett under overflata ligg bygdejenta å vaka. Du høre’ re når a åpne kjeften,  for dæ som kjem ut æ ofte ufiltrert, latterkula æ litt for høg og språkbruken æ alt for hårdagslig tel å væra fin frue.

Så va’re dessa julegavan da.. Altså, nå som dæ æ tronge tider, bli det lettvinte løsninger. Gavan i år består for dæ meste tå kaku og brennevin. En ska ikke kjimse tå hembåkå julegaver! Dæ ligg det mye kjærlighet ti..Handknadde kakuer, sirlig strekt og rulla- slik at luftboblan i surdeigen får fri utfoldelse.  Nystekte og pakka inn kjøkkenhåndkle, omtrent som en liten nyfødt unge. Ja det føles akkurat likt når du ser den nystekte kakua for fyste gong. Når dæ gjeld brennevinet, så har vi slutta og laga dæ sjøl. Vi har kvitte oss mæ utstyret og gått over tel butikkbrennvin. Fjonge fruer drekk kun slik sprudlende husmorfyll, ispedd noen kvasse innimellom.  For vi æ ikke finere på’re anna enn at vi hølje nedpå.

I år blir det 2.dagsfest att, og den mentale oppladninga har alt starta. Dæ æ en del kritiske punkt som må forbedres nøye. Passende antrekk f.eks, for når’n både ska væra pen fyst på kvelden, og hæle å kjøre spark i hundre og helvete, og fortsatt sjå pen ut etterpå- dæ kræve en viss rutine. Så æ’re viktig å ikke ha på seg såmmå kjolen som sist vi var på fest. Hvis det ikke ha vorti tatt noe bilder og lagt ut, går det bra- da telle det ikke. Dæ telle heller ikke hvis du har en fast julekjole, som æ tilpassa vær og temperatur- da går det nesten som uniform. Dæ æ høge forventninger i år, sida det bli køntrimusikk. For vi lik dæ, vi som æ fra ville vestsida. Sjarmøretappa vare hele romjula, og klart 2.festen kan påvirke om du går seirende inn i nyttår med et smil ell om du havne på kne i snøhaugen og rykke tilbake tel start. Uansett går vi inn i nytt år med håp om å kunne  få gjøra de såmmå tingan  oppatt neste år og, både med skaut og penkjolen på..

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

God Jul og Godt Nyttår tel alle dekk som ser innom!

Etter å ha drivi i denna bransjen her i over fire år, så æ’re rart mæ re- du bli påvirka. Der har skjedd mye sida fyste innlegga kom, både med omgivelsene, folket og ikke minst sjølveste frua- altså meg sjøl. Det har vori mye moro, mye tullprat og slarv. Je tru je ha endevent hele bygda, både når det gjeld ting å skrive om og ting å ta bilde tå. I starten var det bygda som var i fokus, men i det seinere så har je dreid fokuset mer på meg sjøl. Je siterer andre inspirasjonskilder når je si at det har vori ei reise, ja nesten som ei Amerikareise.

Je har begynt å bry meg om viktige ting som andre gjør, som å ta bilde ta seg sjøl foran alt med speil. Før gjorde je det bære på tull, men nå gjør je dæ i fullt alvor. En anna ting je har begynt mæ æ å ta bilde tå meg sjøl med ryggen tel.  Dæ æ for at folk ikke ska sjå at je ikke har sminka meg.  Ja, for dæ og har je vorti opptatt tå. For når du æ så mye på sosiale medier, er det viktig mæ glød og livsgnist. Roser i kinna æ instavennlig og roser i kinna får je når je flyg innpå kjøla, enten på ski ell på beina.

Men i denna bransjen nytte det ikke å bære væra pen, du må ha noe å komma med og. Så å æ’re du tæk mæ deg ått bordet? Je sjøl synes dæ æ artig med folk som kan praktisk arbe. Hvis du kan bidra med noe anna enn dumme smil og pen hårsveis, så snakke vi.  Nå som vi æ inni den mest krevende perioden på året hvor alt skal perfeksjoneres og dokumenteres, så ska je gi mitt bidrag i form av husmorstriks. For dæ æ på tide at vi tæk en steg attende, og hente fram at  kunnskapen fra husmorskula. Dæ æ så instavennlig,  ja mer interessant enn både sminking og polerte puppedamer. Je hadde en seanse her om dagen, nedi bakstrommet. Med godt lys, nøye planlagt antrekk og bra kameravinkler så vart kjevling tå lefse dokumentert. Flaks da, at je hadde vori ått frisørdama på formiddagen,  så håret var nyfarga under skautet. Folk har lagt merke tel at je har begynt å lakke neglan.  Ja, dæ æ bransjen, si je! Dæ æ så press og fokus på utseende.  Egentlig så æ’re fordi med neglelakk så synes ikke møkka så godt.  For du veit, når’n driv mæ praktisk arbe, æ’re fort gjort å bli møkkete på fingra!

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Han får kjørt seg nå, neglelakken, når grønnsåpa og salmiakken ska tel pers. Ja, for du vaske vel rundt tel jul? Ikke dæ.. jo, akkurat dæ gjør je. Et tips æ å ikke bruke såmmå skautet på alle bildan, dæ såmmå gjeld forkle. Også hugs på å ha litt glød i kinna, men dæ kjem kanskje naturlig mens du træle med langkosten.

Dæ æ bære å bryte seg på, og levere bygdekoslig førjulsstemning. Det ser kanskje lettvint ut, men du ska veta at det ligg mye arbe og kunnskap bak glansbildan. Dæ som er det vanskeligste, æ å få neglelakken perfekt – for det va ikke pensum på husmorskula…

Det har vori slik dag for psykisk helse. En dag i året skal vi ta hensyn ått innan. Vi skal sjå innan, lage plass og høre tel. Ja, det æ en travel dag å få tel alt detta.
Dæ æ nok lurt å fordele det litt uttover på flere dager. I år vart denna dagen feira nedi bakstrommet, med nystekte sveler med bronost og kaffe på termos. Nei, je feira ikke aleine, je gjorde som je støtt gjør- nemlig å be på meg besøk. Dæ æ mye triveligere å væra flere rundt bordet, og dæ passe fint når dæ æ høstferie.

For å ha du gjort i høstferien? Dæ spørsmålet regne je mæ kjem om kun kort tid..Je har alt svart på om je ska bort i ferien,  dæ kom for et par vikur sida. Reise bort, messom- når en endelig har mulighet tel å væra heme!? Je har mer en nok å ta bilde tå heme, om ikke anna kan je ta bilde tå meg sjøl. Så er nå begrensa å mye spennende dæ æ i utlandet og’ra. Solnedganger, drinker og gatehjørner som en kan skryte tå at en har vori på. Tru nok at ferien heme har vori hakket mer spennende i år. Du kan ikke sammenligne strandliv og restauranter med den følelsen du får når du går deg bort i tåke og snøvær innpå Gammelhans. Ja, dæ æ et under at je sitt her nå!

På sjølveste fredag den 13., så gikk det gæli. Dæ va så klart og pent vær på mårran, så dæ va en fin dag for å hente turbok på Prestkjærringa. Men inna je var ferdig mæ husarbe, begynte det å skye over. Dæ va bære å sela på, for detta æ nå fort gjort. Som sagt så gjort. Beina gikk lett oppoppover lia, dæ var for gæli å bære ta en slik stutt tur, nei je svarve meg en tur bortått Gammelhans, tenkte je. Inna je var på toppen kom tåka og la seg helt innått. Nå æ jo je rimelig lommekjent, så detta skulle nå ikke væra noe problem. Dæ vart pene bilder, tross dårlig sikt. Like lett tel beins tok je fatt på returen. Problemet var bære dæ at jeg syntes messom at noe ikke stemte. Da det dukka opp et skilt je aldri hadde sett før, skjønte je at je var på feil side. Jeg gikk attende, men vart ikke klokere. Nå hadde det begynt å snø i tillegg. Etter å ha surra att og fram ei stund va’re ikke noe anna å gjøra enn å ringe hematt og melde fra om at middan vart forsinka for kokka hadde tulla seg bort inni fjelli. Så gikk telefonen i svart og følelsen av å væra heilt aleine i verda slo inn. Slik som det gjør ått mange som sitt for seg sjøl og ser på skrytebilder tå andre sine perfekte liv.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Je fant vegen hematt og skjønne enda  ikke åssen  je gikk feil. Så moralen æ at dæ æ best å holde seg heme, og hvis du går bort- legg nå for all del ut et bilde slik at folk veit hen døm kan begynne å leite. Åsså må en støtt hugse på dæ, at et bilde æ bære en illusjon, og vise kun et lite øyeblikk ta virkeligheta om dæ æ tatt heme ell borti utlandet..

Etter to dager i demokratiets tjeneste, vente vi spente på resultatet. Vi har jo en viss peiling, for vi har fulgt nøye med på bunkene med stemmesedler uttover eftan, vi som æ funksjonærer. Etter at valgkretsan på vestsida vart slått sammen, har vi vorti blanda i hop med vingroming og vingnesværing. Men, du veit- dæ æ mye nye folk i kretsen- dæ æ snart ingen som kjenne at innan så dæ æ helt nødvendig med legitimasjon. Slik var det ikke før. Da var storsalen på Bygdahuset rigga opp og pådekt. Det var kaffe og kringle i valglokalet, og dæ var ikke nødvendig med datamarskin. Mantallet var samla på noen ark i en perm, og døm som satt som valgfunksjonærer og passa på den gamle, svarte urna- ja døm hadde kunnskap om slekt og folk langt bakatover tel svartedauen. Vi hadde ikke båser med gardin. Vi gikk innpå veltsalen en og en og fant stemmesedler, mens en sto og passa døra. Nei slik er det ikke nå- nå må folka søkes opp på datamaskina, presse seg inn i et avlukke med gardin, vise legitimasjon omtrent som om vi ska utenlands. Folk kjem inn i lokalet passe ville i blikket, og da æ’re sjølvsagt viktig at vi valgfunksjonærer æ oppmerksomme og ikke har kjeften full med twist og kringle når folk treng hjelp. For som store rockestjerner, har vi noen krav til serveringa. Vi ska ha bra utvalg med drekke, mat og kaker- helst kringle og ikke slik tørr sjukehjemskake. Vi lik å få skikkelig middagsmat med potet og tyttebær og ikke slik halvkokt kioskmat. Frukten æ ikke så viktig, men bananen i twistpåsån æ obligatorisk. Ja, for dæ bli lange dager på oss utvalgte. Vi som æ betrudd tel å ha ansvar for at valget går riktig for seg. Skal si vi retta oss fort opp i rygga, og fikk tørka vekk melisen rundt kjeften da sjølveste ordføreren var innom valglokalet. Vi vart så antrert at vi rakk ikke å ta bilde en gong!.

Etter et par dager mæ urneprat, kan vi bli litt prega. Frasan sett seg. Ja, å når æ du født? Har du valgkort- så flott! Dæ like vi ra, for da slepp vi å sitta og sikte på dessa små talan. Vent litt, så ska je stemple, før du legg lappan oppi urna- jara begge to ska i samma urna..

Dæ æ ramme alvor når dæ æ valg,  og dæ æ lett å bli flirfull utover dagen. For nysgjerrigheta kan ta overhånd, når hele manntallet på vestsida kun æ et tastetrykk unna. Et lite søk kan gi svar på bygdas store spørsmål. Noen har bytta hus, og kanskje kjærest. Endelig får vi et fjes på folk vi har hørt om, og jaggu får vi oppdateringer ta folk som æ innom og stemme og.. For dæ æ bære annahårt år vi ser så mye kjennsfolk på såmmå dagen.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Så det æ ikke rart at vi spør etter navn og nummer i kveld før vi stemple oss inn på kammerset. Kanskje blir det flertall for begge i såmmå urne, hvis du har stemt da vel å merke…

Blogg æ utgått på dato. Dæ æ ingen som orke å lesa lenger. Dæ tæk for lang tid. Folk vil ha underholdning, og ikke lesa om å vi et ell å vi driv mæ. Nå har je skrivi ganske inngående å je driv mæ oppi Saksumdal’n . Dæ æ ikke så mye nytt som skjer, je driv mæ dæ såmmå- ja og dæ på eksakt såmmå tid hårt år. Her om dagen for eksempel så va je ute og smakte på bringebæra, og dæ gjorde je i fjor og på akkurat såmmå dagen. Ja, je har bevis.. Den eneste forskjellen fra i fjor æ at i fjor hadde je nesten ikke klær på, mens i år var det både lang bukse og genser. Utover dæ, helt eksakt likt.

Nei, dæ æ Instagram som gjeld! Sjå på’ n Arne Brimi! Han ha slått seg opp- ja han har vorti skikkelig matinfluencer. Klart dæ æ mye artigere å sjå på bilder og reels enn å lesa oppskrifter. Det blir mye mer personlig og. Vi føle vi bli kjent når vi ser innan på telefonen hårr dag. Dæ gjør at det kan bli litt kleint når vi møtes på butikken. Je har kjent på’re sjøl, at folk stire på meg på butikken, og je tenkje at dæ æ fordi je æ lett å kjenne att. Mange bli overraska over å sjå meg andre stand enn heme ell inni fjelli. Ikke dæ at det kjem mange hematt ått meg for å sjå på meg, det æ jo en ta fordelan da, at det er langt oppi her. Ja, dæ æ lengre for folk å kjøre opp hit enn for oss å kjøre ned. Slik er det når vi treff nye folk og. Døm heng seg ofte opp i at vi som bor i Saksumdal, bor så langt unna. Dæ æ bære å ta det helt mæ ro, du ska få sleppa å komma på besøk! Je ska ikke be deg på kaffe. Men du kan banne på at når døm ha vori innom instagrammen og sett på bilder tå hembakt og gammaldags- ja da kjem døm kjøran over kjølen og ikke vil hemmatt.

For dæ æ enda frakkere i virkeligheten enn på bilder, ja tel og mæ saumøkka tæk seg godt ut der å ligg i veigen. Å for ei reise dæ æ å kjøre opp hit!! Utsikt over by’n, bratte oppoverbakker og sau og ku som går helt fritt.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Enn så lenge ihvertfall,  ja nå æ’re siste innspurt på fårikålkjøttet. Ja, for sauen ska bli fårikålkjøtt- mange tå døm ihvertfall. Hvis du følge med utover, så dukke det sikkert opp noen bilder på Instagram ta både kål og sau på pene talliker. Kanskje kjem det noen artige kommentarer, hell memes som det kalles på uttabygds.. Dæ æ dæ som æ framtida, og je heng meg på den. Men  imellom oss, så lik je godt å henge att litt i det gamle og.. Dæ æ derfor je får tårer i auga når je ser gamle tømmerstuggur og attgrodde tun, og livet i dala førivæl’n blir som en levandes drøm. Sjøl om bildan tå det gamle bli pene, anbefale je å sjå det på ekte. For virkeligheten æ mye frakkere, ihvertfall oppi Saksumdal’n…