Je æ så gla ti å væra ute, je ra! Sjøl når det regne både stritt og skrått, må je ut å ha luft. For livet æ mer enn solskinnsdager- dæ ha vi fått erfaringer med nå i såmmår. Sist je yttra meg for en måned sida- var det varmt. Je satt på verandaen og hørte at veden tørka. Sola stekte, og je rakk ikke anna enn å vatne blommer, gnu på meg solkrem og ta bilder tå bein på solseng. Det var turt i bakka, og je var fryktelig glad for at je slapp å måka snø i denna varmen. Det var så varmt at je orka knapt ut på tur. Akkurat da je fikk lagt fram alle hageputan begynte det, regnværet. Ja, je har klaga og grini, kjefta og stura.
Helt tel det gikk opp for meg at nå har je sjansen tel å få brukt alle nye klæa je har kjøpt på nettet. Dæ æ messom skamfult å drive å handle på nett. Vi må støtte opp om nærbutikken, og dæ æ je enig i- men da må døm ha slik månedsoppgjør. Ja, slik døm hadde på butikken førivæl’n, da du kunne handle på bok og betale i slutten tå måneden. Når det har vorti slik at mye tå livet leves på Instagram, går det ikke an å figurere i den såmmå klæa på hårr en topp ell tur. For folk æ opptatt tå åssen du ser ut, om buksa sitt for trångt ell for løst. Det finnes to typer, døm som har buksa dratt helt oppi, og døm som prøve å fiske den uttur sprekken. Det bli så mange parameter som må klaffe for å få tel et blinkskudd.
Før var ikke folk så nøye- vi delte hverdagsglimt, likte og kommenterte. Dæ æ’re slutt på. Alt ska væra så pent, oppstilt og regissert nå. Hvis du æ for raus med hjerte og tommel opp, kan du bli oppfatta som for på, for interessert og masete- spesielt hvis du kommentere. Nå ska vi bære kikke, og da må vi væra nøye på å vi vise fram. Bilde må være pent, naturlig, artig, helst på en pen plass med pene folk. For vi tæk jo bilde tå pen utsikt og pene ting- dæ æ dæ som æ i fokus. Ja, for det æ ikke for å vise seg fram vi driv på! Men det hjelp på, hvis vi attpåtel kan sjå litt slik tilfeldig pen ut i bakgrunnen- da erre blink. Je har kjent på’re sjøl, stått og vridd meg hit og dit, foran varder og vatn. Dratt buksa opp og ned, kasta på håret og satt opp butikksmilet. Nei, dæ æ ikke lett å støtt væra pen og blid, ihvertfall ikke etter mange timer inni fjelli- og når en attpåtel spenn atti, da bli en lei re..
Til sjuende sist æ re med folk som med kjøleskap- dæ æ dæ som æ inni som bety noe, å du har å servere! Så erre ikke alt som treng å kastes sjøl om dæ æ gått ut på dato- for surmjølk og rømme gir de beste vaflan. For du veit at utseende æ midlertidig- men å kokke og eta vara livet ut..
