4.dag jul = juletrefest på Bygdahuset. Som Saksumdalsfrue er det obligatorisk oppmøte. Vi som en gong var 4 år i Romjul’n, vi har vori med og songi enebærbusk- busk på Bygdahuset før. Etter flere år uten, skal vi si det var stas å få være med att i år. For julestemningen trenge seg på om du vil ell ei, når stjerna blinke i vindusglaset på storsalen. Juletreet var tradisjonelt pynta med kuler, glitter og lys. Både ei slynge med gamle som ikke virka og ei ny lysslynge med små lys,- ja omtrent slike som han Donald Duck har på juletreet sitt. På borda var det pene juleservietter, telys og små sanghefter. For det er lurt med sanghefter, for det æ ikke støtt en husker femte verset på Jeg er så glad hver julekveld .
Spenningsmomentet hårr gong det skal væra et arrangement oppå Bygdahuset er om det kjem folk. Som seg hør og bør, var fruene tidlig ute. Det er strategisk lurt med tanke på plasseringa tå medbrakte kakefat. For på kakebordet synes det godt åkke som har gjort seg i flid med serveringa. Er du av typen som har sopt ihop noen julekaker og pynta med twist, ell har du brukt litt tid på å steike vafler eller svarva i hop ei kringle? Vi ser det på ganglaget åkken som legg ekstra innsats i medbrakt matfat. For når frua kjem med kringla si, er a bratt i ryggen opp tråppa! Da vi var små, visste vi åkke fat vi skulle ta tå, og åkke fat som vi burde styre unna- ja, det er vel fortsatt slik.
Det er moro å sjå at folk møte opp, og at døm som før rasa neri tråppa og lagde læven, kjem att med egne unger. Ungan i dag klatre ikke i ribbeveggen, døm sitt rolig på stolan og vente på at festen ska starte. I år var det trangt rundt treet, vi måtte ha tre ringer! Vi satt og diskuterte under kaffen at vi ikke kan huske sist vi hadde så mange ringer rundt treet.
Sjøl om vi veit at n’ kjem, så går det er sus gjennom sala når vi ser at nissen kjem inn døra akkurat når vi er ferdig med å synge På låven sitter nissen.. Arrangementet følgte programmet til punkt og prikke. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Loddsalget og trekningen vart gjennomført med presisjon. Sjøl om salget helst skal gå digitalt, er det kontanter som gjelder på juletrefest. Den yngre garde må lære å styre loddblokker og sausnebb med vekslepenger, det er en del av dannelsesreisen for en Saksumdøl. For hvis du klarer å styre to loddblokker med forskjellig farge og bokstav, gi at på en hundrings og att på tel svara på åssen det går med far din, ja da kan du takle alt! Trekkemaskina sto for en rettferdig utlodning, og joggu tru ru ikke at frua vant ei flaske. Et øyeblikk der trudde hu det var ei hel ei med akevitt, men det visste seg å væra eplesider.! I kveld har vi vori selskapsdamer. Vi har kosa oss på Bygdahuset, uten å ha hatt ansvar for hverken oppvask ell kaffekoking. I kveld har vi gjort noe som er enda viktigere- nemlig å møte opp!
Vi har vori ute på by’n. Ja, slik på ordentlig! Med glinsende bluser, nyfarga og krølla hår, og ikke minst raude truter, har vi hatt årets julebord. Vi har faktisk slått på oss en skikkelig skrukk, og eti fin mat og drukki fancy drinker i rare glass. Sjøl om det gjorde et innhøgg i husholdningsbudsjettet, må vi si at vi fikk valuta for penga. For en gongs skyld var det ingenting å utsetta på maten. Både fisken, kjøttet og vinen var innafor. Vi fikk mer kjøtt enn gras- akkurat slik vi lik. Heme sitt vi ikke lenge tilbords, men når vi æ borte oppføre vi oss pent. Vi sitt som tente lys og vente, ihvertfall tel vi får skjenk. I byen har døm rare glass. Det går nesten ikke an å drekke uttur døm utta å søle. Også står døm så dårlig, for dessa tynne stettan er så ustødige, ja sjølvsagt måtte det gå et glass under ei høglytt latterkule. Ja, for vi æ blide og skratte høgt, mens vi skåle og skråle. Vi glømme så fort at vi ikke sitt heme. Det er helt naturlig at vi får oppmerksomhet, og med litt slik påtatt blughet prøve vi å ikke la oss affisere. I går fikk vi det bekrefta, at vi fortsatt har det- it faktoren! For vi hadde såvidt fått slengt rævva nedpå oppi bar’n, før kjøret ta hengedrita karer godt over høgsdag ville bortått. Ja, døm hadde ikke engong tid tel å ta tå seg jakka før døm gnei seg innpå stolryggen. Bekymra for at kroppen skulle få heteslag, så måtte vi be’n ta tå seg jakka. Med tunga langt nedpå skotuppa, tenkte vi fyst og fremst på helsa. Tydeligvis vart bekymringa tolka i feil retning og det vart ikke bære da frua spurte om han hadde på seg stillongs og.. Du veit, det er helt klart at om du går på byen med stillongs under dressbuksa, så er du ikke så opptatt tå at det ska gå fort å klæ ta seg. Kroppen kasta jakka og drog opp buksebeinet slik at vi fikk sjå at stillongsen ikke var på. Vi hølt på å vart omkomne, vi fikk knapt sitta såpass i fred at vi fikk tatt bilde tå oss sjøl med høge drinker! Heldigvis har vi slik nattmodus på kameraet, for det æ dårlig med lys ute på by’n. Mulig det er belysningen som gjør at vi ser ekstra pene ut, og at vi æ eksotiske. For folk blir ekstra interessert når vi si å hen vi kjem frå. Døm vil veta om vi bor ogga ell nedafor krysset, ja så opphengt er døm at vi lure på å slags kryss døm æ mest interessert i.. Vi måtte rett og slett finna oss en anna plass å sitta, det vart for mye mas. Du må ikke tru vi æ uforskamma og innbilske, vi æ bære ikke vandt tel slik uønska oppmerksomhet. Vi var ikke akkurat ute for å løfte på stakken. Hadde vi vori dæ, så hadde vi droppa ullstrømpan og støvlettan og gått for stutt stakk, nylon og høge hæler. Men så lenge det æ såpass kaldt i været, får vi smile pent og ha anstendig oppførsel når vi æ borte.
Fancy drinker i rare glass
Det er mye masing nå før jul. Lufta tå nystekte kaker brer seg i huset, og virke som lystgass på gubbe og unger. Døm sirkulere rundt kjøkkenet, stikk fingra borti deigen, nappe i førkle og vil ha smaksprøver. Det æ liksom ikke måte på å godtesjuke døm æ i år. Når frua tenkje etter var det slik i fjor, og åra før .. Forrige jul høldt det på å gå riktig så gæli. Kakeboksan sto på rekke og rad innpå spiskammerset med lokket godt klemt på- ja, det va det frua trudde ihvertfall. Alle sju slagan, og kanskje noen tel. Pepperkaker pynta med melis og nonstop, serinakaker og sandkaker sirlig lagt opp i gamle bokser. Så var det konfektkaker med sjokoladebiter og krumkaker. Ja, skjønt det er nå egentlig skrull men vi har støtt sagt krumkaker. Døm æ fine å ha tel dessert sammen med multekremen på julekvelden. Hell med is, det æ i grunn bære enn denna beske Multa. Vi må væra ærlige på dæ, at Multa passe best på Instagram. Nok om det- frua hadde alt på stell trudde hu. Siste søndagen i adventstida skulle hu væra raus og spandere noen smaksprøver til eftaskaffen og adventslyset. Hu tok mæ seg stettfatet innpå kammerset for å finna tel. Hu åpna boksen mæ Pepperkaker og kunne speile seg sjøl i botten tå kakeboksen.. Det eneste som låg att var noe glitter og melis, og smolor- mange smolor.. Frua åpna neste boks med sandkaker, der hadde det ikke vori besøk. I boksen med konfektkaker var det ekko, og i boksen ved sida tå låg det att et par- tre brone pinner. Tydeligvis hadde det vori godtesjuke skåpmus og forsynt seg tå baksten i adventstida. Skal si det vart oppvask og riksrett den kvelden – det var ikke bære de fire adventslysa som sto i flammer for å si det slik! Det gløsa uttur auga mens hyslyden fikk ettertrykkelig beskjed om at frua sto ikke der på seine kvelder og vispa deig og rulla kaker hvis folk sku eta ta julekakan før jul! Ja, døm vart slukøra mannfolka i huset da, da det gikk opp for døm at det ikke vart hverken småkaker eller kveldskos å få.. Det vart adventstid i dobbel forstand for han som var vaksin og primus motor. Konseptet med adventstida er at vi ska vente på at gode ting ska skje. Og, ja- ventetida kan bli lang for liten og stor. Spesielt når det er fristelser tå alle slag, gavepåsår og pappasker som dukke opp og bli borte. I år skal det bli slutt på pakkesniking og smugeting, for i år skal det låses inn alt som æ. Frua får gå med nøkkelen i beltet slik som fruer gjorde i førrivæln, for fjorårets fadese ska hu ikke ha oppatt- mæ kake og lefsebaking rett innpå julekvelden. Det bli itte noe medister og syltesmaking, ingen risboller og serinar. Frua har sagt klart i fra, og restriksjonan gjeld i alle kammers. Ingen godsaker før jul i år, men hvis døm æ greie og oppføre seg pent ska døm få lov å sleike bollen..
