Altså, sida sjølveste kongen har gitt dotter si sparken, så melder vi oss frivillig til å bistå kongen i prosessen med å finne en erstatter. For Kongehuset treng ei prinsesse som kan  kaste glans over arrangementer, glise på bilder og ta imot blomsterbuketter. Vi må nå huske på at kongen og dronninga begynner å dra på åra, ja døm kunne vori pensjonert for lengst. Derfor er det viktig at vi får på plass ei prinsesse som kan være med å ta i et tak når det trengs. I det siste har det vori mye styr rundt både lugubre forretningsideer og tvilsomme kavalerer. Vi har i lang tid sett på bilder i bladet at detta har tæra på kongeparet. Etter et hastemøte, har vi kommi fram tel at den nye prinsessa bør rekrutteres fra distriktet. Helst bør hu komma fra enkle kår, ja kanskje frå et småbruk i ei lita bygd..Hu bør ikke væra altfor fin på re, slik at hu kan bistå kongeparet med enkelt husarbe og handling til helga. Hu bør helt klart ha sertifikat. Utover det, er det og viktig med erfaring fra store arrangementer.Både borddekking, bløtkakepynting og blanding av velkomstdrink er basisferdigheter vi mener at ei prinsesse bør ha. Her kjem det tydelig fram at plaketten i 4H og et par gode plasseringer på tevlinger i BU går foran både utseende og ferdigheter på høge hæler. Vi veit jo dæ, at døm har tjenestefolk ått slik, men som prinsesse bør du ha både innsikt og ferdigheter på detaljnivå. Den kommende prinsessa skal ta over rollen som beskytter for flere organisasjoner. Det betyr at erfaringer fra Helselagsarbe og gjennomføring av tv-aksjonen i flere omganger vil være sterke argumenter for å innstille gjeldende kandidat til jobben. Også var det det med mediatrening. Nå har vi litt å gå på der, etter et par flåkjæfta leserinnlegg i lokalavisa forrige jul. Slike ferdigheter kan læres, døm har så mye rådgivere så  akkurat det ser vi gjennom fingra. Det vil nå uansett være småting iforhold tel alt hu tidligere prinsessa har gløypa uttur seg. Vi sitt nå med flere aktuelle kandidater tel jobben i den indre krets. Strikking og hest er hobbyer som flere av fruene har drivi med i årevis. Så raglandfelling og strigling tå kongelig gamp blir null problem. Vi har heller ingen planer om  å drive kommersielt med andre ting når vi går inn i rolla som kongsdatter. Det aller mest tungtveiende argumentet for å få inn ei ny prinsesse er valg av livsledsager.  Vi kan få to utfall. Enten blir den nye svigersønnen ått kongen en jordnær arbeidskar. Det kan jo bli bra for kongeparet hvis døm skulle ha pussa oppatt noen ta slotta sine for en billig penge eller kanskje høgd noe ved tel å ha på Kongssetra julekvelden. Enten det eller så blir mulighet for å få gifta inn en utenlandsk prins i familien.  Det vil styrke det blåe blodet betraktelig.  Vi får nok godsnakke litt med dronninga. For vi kan nå juge på oss litt kunstinteresse og ta a med på tur inni vestfjellet. Skal sjå det  bli både prinsessepost og dronningsti oppått Prestkjærringa….

Det begynte rett før jul, frua hadde akkurat levert de siste julegavan da telefonen ringte. Hu lot den ringe litt, for dæ væ et fræment nummer. I andre enden satt en kar fra lokalavisa og skratta og prata på inn og utpust. Ja, dekk har vel fått mæ rekk resten tå historia. Så dær, vesle julaften, hadde døm rota fram att et gammalt bilde og dundra opp ei diger overskrift om at undertegnede hamra laus på folk som lik grønnsaker. For når lokalavisa har lite å skrive om og treng litt hjelp for å få opp lesertall, da læs døm blogg fra andre sida ta byn. Skal si stemninga tok seg opp!

Dæ som va, for at avisa kunne publisere innlegget, måtte det skrives om. For dæ æ ikke sikkert at folk skjønne dialekt serru. Sjøl om det æ ei lokalavis for tjukkeste innlandet. Muligens vart noe ta humoren borte i språkvasken,  for tydeligvis var det mange som tok detta ille opp. Utsagn blir messom litt hardere på bokmål enn på dialekt. Plutselig blir en litt sleivete kommentar oppfatta som både fordomsfull og lite gjennomtenkt.  Mens andre klappa seg på låra i latter, vart noen lei seg og gikk i forsvar. Slik er det når en skriv om ting som folk æ opptatt tå, og når en åttpå tel  er stor i kjeften – ja da må en tåle å få att.

Det finnes heldigvis litt flere nyanser enn det som kjem fram i kommentarfelt på nettet. Så er det nå engong slik, at sjøl om en bor på bygda så treng en ikke væra bonde hell bo på gard – slik de fleste tru. Sjøl journalisten tok det for gitt at det er slik. Så må je si at dæ æ en hedersbetegnelse å bli kalt bonde, når de eneste landbruksrealaterte aktiviteter som skjer her på bruket er grasklypping og vedhøgging. Vi kan jo skryte på oss et par tomatplanter og en potitåker i ny og ned, men utover dæ æ re ikke mye å melde.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det er også godt å få fram at ikke alle på bygda tenker som Saksumdalsfrua- ja det må je si meg alldeles enig i. For da hadde det vorti tomt for makaroni og ketchup på matbutikkan rundt omkring. Til tross for at a  bæssmor har gjort sitt ytterste for å få inn både erter og gulrot som en del av kosten, uten hell. Heldigvis har vi tett oppfølging av både kosthold og trening gjennom Helselaget, så det er ingen grunn tel bekymring- men takk for omtanken!

Tydeligvis syntes lokalavisa at detta var god butikk å bruke Saksumdalsfruer som provokatør, for døm ville gjerne utbrodere saken med flere innlegg. Som bygdeinfluencer har vi ingen ambisjon om å bli offentlig høggestabbe eller politisk talerør. Når jødehat og konemishandling blir argument i debatten om å slags julemat som æ best- så er det å trekke strikken litt langt. Det kjem ikke så mye konstruktivt uttur det, det bli omtrent som blogg- mest for underholdning.

Livet på bygda dreier seg om  å ta vare på det som var før, slik at det blir liv laga for de som kjem etter. Det vil vi fortsette med i det neste året og, uavhengig om det blir kalkun ell kikerter nyttårseftan…

Godt Nyttår!

For nøyaktig et år siden ble det første blogginnlegget publisert. Konseptet var klart, vi skulle skrive om bygdelivets gleder. Sette ord på hvordan det er å bo i Saksumdal, og gi utenforstående innblikk i tradisjoner og levesett. I starten var vi litt bluge, og livredde for at folk skulle synes vi var for frampå til å være Saksumsdøl. Vi smurte tjukt på, tok pulsen på basarkultur, bygdahus og klubbrenn- ja til og med 2.dagsfesten har fått gjennomgå.
Interessen for bloggen vokste utover bygdas grenser, og da vi kastet oss inn i debatten om kroppspress og silikon tok det skikkelig av. Telefonen begynte å ringe og plutselig var saksumdalsfruer både i lokalavisa og i radioen. Over natta ble vi kollegaer med de store bloggerne som vi ser på tv, og den dag i dag er vi blant de 100 mest leste bloggene i Norge.
Det artigste var å bli intervjuet av KK, med proff fotosession en kald dag i mai. Hjerte slo ekstra hardt da vi fant oss i bladhylla på butikken. Nei, det er ikke til å tru.
Mange har lurt på om vi har blitt rike, men vi har valgt å stå imot presset om spons. Det har ikke manglet på tilbud, men vi har nøyet oss med godord og skryt fra ei solid gruppe trofaste følgere.
Hele tida har det vært viktig å være et motstykke til alle som vil skrive for å hevde seg eller promotere for å tjene penger.
Bygdeinfluencere er mer opptatt av tynne lefser enn silikon og acryl. Vi har tulla med nyheter og skjønnhetsidealer, vi har vært ute med pekefingeren og satt skapet på plass. Innimellom har vi blitt brukt som referanse i nyhetsinnlegg både på tv og radio, spesielt når det er glatt i Reistadbakkene eller ved lynnedslag.

I en tid hvor bloggere gir seg for å bruke mer tid på Instagram eller få barn, eller begge deler, har vi holdt koken på alle platformer. Instagram går så det suser uten at vi trenger å kjøpe oss følgere, noe som flere kjendiser gjør. Flere enslige karer i fengsel eller damer som vil selge oss forskjellige tjenester, det er det en del av. Men du vet, det skal mer til for en skeptisk saksumsdøl- vi er ikke så lettlurte. Etter årevis aprilspøk om bjønn på jordet, har vi lært å være på vakt.

Vi har ingen umiddelbare planer om å gi oss enda. Tv-serie er noe vi fortsatt prater om, men noen av fruene har innsett at det blir for kleint og flaut. Det var nå litt i overkant med bilde i KK også, sjøl om vi så bra ut tross minimalt med filter og styling. Alle bloggere gir ut bok på et tidspunkt, hvem vet – kanskje skriver vi våre memoarer etterhvert.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sleivkjeft og bobler, det var det det startet som. Dette viser at hvis timingen er riktig, kan sjøl damer fra bygda slå seg opp som influencere. Uten løsvipper og reklame, men med noe enda frakkere- nemlig stakk og skaut!

Takk !

Som sagt, vi lar oss ikke friste av spons og reklame. Du kan trygt lese blogg uten å være med på betale for vårt forbruk. Sjøl om vi stikker oss fram i ukeblad i selskap med kjendiser, er vi fortsatt ydmyke og glad for at flere og flere swiper innom og leser. Vi lever lenge på hyggelig kommentarer og oppfordringer om å fortsette, uten at det påvirker inntekta. Vi vil vise at det går an å få det til lell, og at vi har flere bein å stå på.

Vi reklamerer kun for ting vi kan stå inne for, nemlig det vi lager sjøl og bygda vi bor i. Sjølberging er trendy, og vi ser jo at folk tar etter.

I Saksumdal har det vært populært å sy på symaskin lenge. På Bygdahuset har vi hatt både demonstrasjon av maskiner og sytreff lenge før pene legedøtre fra Oslo, lærte å træ i nåla. Flott at hemsydde klær nå har blitt moderne igjen, det øker verdien på flere av høstens basargevinster. Barnesett sydd av en fingernem Saksumdalsfrue er eksklusive premier. Det finnes ikke makan.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Et annet konsept vi jobber med er strikkaskaut. Prototypen er produsert og nøye testa – fruemannen har vært prøvekanin. Skautet har mange bruksområder, både på hodet, som magetopp eller som truse om du vil. Strikker du skautet med ullgarn, må du huske å gå for den kløfrie varianten. Velg også mørke farger, siden det er mindre sølsamt hvis du skal bruke skautet som underbukse i vinter.  Ullskautet kommer ikke for salg, du må strikke det sjøl. Du finner heller ikke noe oppskrift eller rabattkoder på garn. Mulig du kan ta kontakt med en sauebonde og få litt ull. Så kan du karde og spinne garn sjøl. Strikkepinner lager vi lett ved å spikke av noen grankvister så alt utstyr er både gratis og organisk.

Brød er trendy, saftige surdeigsbrød. Bakt med korn fra vikingtida og vann fra verdens ende, stekt i en gammal vedfyrt ovn. Det er ikke rart at slike brød er dyre, for å bake med surdeig er en lang prosess. Hvis du i tillegg får pakket det inn i et handvevd linklede og lagt ut bilde av det på Instagram, da blir det mange “likes”. Byfolka elsker det!

Nybakt brød levert på døra… det har vi i Saksumdal også, for her baker vi sjøl og deler med hverandre. Til tross for at det blir bakt med mjøl fra matbutikken og vatten i frå springen er det like fint. For det er ekte håndverk, bakt i trauget hennes bæssmor. Etterspørselen er til tider stor, men tilgangen er begrenset. Det gjør det enda mer eksklusivt. Vi deler ikke oppskriften, men smaksprøver kan du få hvis du er en del av fruenes innerste krets.

Årets høydepunkt når det gjelder sjølberging er alt vi kan lage av frukt og bær. Syltetøy og saft er en ting, men ingenting slår kirsebæra når den får ligge og godgjøre seg i store norgesglass utover høsten. Trekke til seg godt med sukker og sprit, til glede og fornøyelse 2.dag jul. Slike varer får du ikke kjøpt i butikk- de får du kun servert i mjølkeglass på bygda litt utpå kvelden…

Les om Saksumdalsfruer i ukas KK. (Nr.16)

Du finner oss også på Instagram og Snapchat!

God helg

Mulig vi er trege i nøtta, dere får ha oss unnskyldt! Siste nytt fra byen bruker litt tid på å komme over kjølen. Selv om vi ser på oss selv som “up to date” og framoverlent, har flere og flere av våre inspirasjonskilder gått hardt ut i media i det siste. De gir seg en etter en, blogging er ut.

Det er rett og slett for dårlig  butikk. Det er Instagram som gjelder. Her kan hver og en vise små hverdagsglimt av tannpuss og morgenstell.Middagsmat og hyggelige kosestunder med familie og barn. Alle upåklagelig antrukket i lekre kreasjoner.

Også nå, som vi føler vi er i siget.. Det er nesten så vi ble litt frista, etter at noen av oss mottok en gratis ansiktsmaske. Skulle vi driste oss til å pakke den ut, for så å filme en liten snutt.? Det ble med tanken, for vi får det ikke helt til. Samtidig så har vi ikke så mange lesere som er i den målgruppa.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi må nok heller ha fokus på vassgraut og fyrstekake, livet før i tida og siste nytt av slarv. Luksushotell og sene middager er mangelvare. Nyvaska sportsbiler likeså..

Er det noe alle i Saksumdal burde fått sponset, så er det forstillingskontroll og dekk. En ting er at det er fryktelig langt og bratt opp hit, men denna veigen er nå helt håpløs. Hølihøl og hompetitten, Ottadekke og flekker med asfalt som sprekker som ei kokt wienerpølse om våren..Det er ikke mulig å kjøre hematt uten å bli kvalm. Anbefaler at du dropper softisen før du reise fra byen slik at du slipper å kaste opp på Snøplogen.

Nei, det er ikke vits å satse på noe annet enn traktor og pickup. Mulig fylkeskommunen må begynne å pakke ut ansiktsmasker på Instagram for å få råd til nytt dekke over kjølen? Eller kanskje legge ut en kaffekopp- challenge…

Nå skal det nevnes at Saksumdalsfruer er på de fleste platformer, vi har da fått med oss noe på veien. Så ikke bli overrasket hvis du får bli med på skuring av tørre hæler og negleklypp, eller årets første bad i Kinnshaugkinnet.  For det ser vi fram til- å kunne vise oss fram i nyinnkjøpte solliv, blant vannliljer og rumpetroll en solvarm dag i ferien. Helt uten spons.

Inntil videre skal vi fortsette å være umoderne. Vi skal eta middagen heme, holde morgenstellet privat og fortsette å klage over dårlig veg. For klaging går i motsetning til blogging, aldri av moten.

God helg!

Du finner oss på Snapchat, Instagram og Facebook – følg oss gjerne!

Vi har gru-gleda oss til å se resultatet av seansen i bakstrommet på Stugulykja. Det er slett ikke hver dag vi får besøk av journalist OG fotograf, selv om noen av oss har fått testa rampelyset i mer lokale medier tidligere. For første gang offentliggjøres både navn og bilde av alle fruene. Ganske ekslusivt materiale med tanke på hvor ofte vi faktisk klarer å møtes… 

Og nå som katta er ute av sekken, er vi selvsagt forberedt på hva som kan møte oss de nærmeste dagene. Har ordna oss med både livvakter og store eksklusive solbriller. Eller, vi drømmer hvertfall om det…sånn i tilfelle. Det er ikke bare bare å ta seg en bytur etter å ha vært avbildet i et ukeblad som KK. Det er ikke fritt for litt hjertebank heller, når vi nå skal «ut til folket». Vi er selvsagt spente på tilbakemeldingene… Men selv om vi er fornøyde med hvordan journalisten og fotografem «fra by´n» framstiller oss og livet på bygda, skal du ikke se bort fra at «fruene» ligget litt lavt de neste dagene. Det blir nok ingen rundtur rundt i dalen i en stilig innreda henger bakpå gamletraktor´n…i denne omgang. Det får holde med KK?

KK er Norges eldste ukeblad, i følge Wikipedia. Videre står det at KK er Norges største blad for kvinner og inneholder reportasjer og artiklerom klær og moter, interiør, helse og livsstil, men også aktuelle saker… Og som alle vet, så begynner det å bli ganske «safe» å tro på Wikipedia også 🙂 ( Men, ja…har dobbeltsjekka!)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fallhøyden blir uansett ganske stor for oss som er mest vant med ullstillongs og praktisk skotøy. Vi regna på ingen måte med at det var en motegreie KK ville publisere om oss 😉 Allikevel prøvde vi etter beste evne å se presentable ut. Livsstil derimot, det er vi bedre på! Vi lever jo livet slik vi vil 🙂 Allikevel var det av en eller anenn merkelig grunn bildene vi var mest spente på. Hvordan i alle dager klarer man å få sju helt forskjellige damer til å se ut som «Saksumdalfruer» på trykk? Og hvordan ser «Saksumdalfruer» egentlig ut? 

Svaret var enkelt…- Vær dere selv! Og det er jo også noe vi mener vi er ganske gode på. (Fotografen var i tillegg veldig flink!) 

Du kan se resultatet i KK HER!  God fornøyelse 🙂 

-fruene-

Det ligger ikke i vår natur å stå der å geite oss til. Smile med tenna , legge huggu på skakke og stire rett inni linsa uten å blunke. Vi skal være naturlige og nedpå..Det er sannelig ikke så lett, når nordavinden blæs gjennom blusa. Vi er ikke akkurat noen fotomodeller heller, til tross for at vi har blitt avbildet i Sax et par ganger.

Nå er det alvor, ei snerten dame med rød leppestift er kommet hit til Saksumdal fra Oslo for å ta bilder av ekte bygdekvinner.
I naturskjønne omgivelser smiler vi tappert, og lurer på om vi er pene nok eller tynne nok for dette her. Tenk at vi skal på trykk, i et av norges ukeblad for damer i sin beste alder..Mantraet om å være bra nok som vi er, det er med ett glemt i alt oppstyret. Panneluggen er plutselig for flat, buksa for stram og bilringen for tydelig under jakka. Vi gir alt, det er dette vi har å by på.

En trivelig journalist stiller oss spørsmål, og vi snakker velvillig om bygdeliv og fordommer, ispedd personlige opplevelser av å vokse opp på bygda. Latteren sitter løst, om det skyldes nerver eller bobler er ikke godt å si. Vi prøver å vise oss fra godsida, blide og joviale. Skautet er på, vi har til og med et par strigla gamper på tunet for å få til skikkelig bonderomantikk.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vi snakker om bygdedyr og festligheter, og slenger med leppa om det meste. Etter bildene er tatt og intervjuet er over, kommer bondeangeren. Hva er det vi driver med? Tenk om vi blir framstilt som noen bondeknøler? Var vi litt for krasse i kommentarene, hva om vi tråkker noen på tærne?? Et øyeblikk er vi samstemte på at nå har vi driti oss skikkelig ut. Dette prosjektet her holder på å gå over styr. Nei, dette orker jeg bare ikke å være med på lenger- klar tale fra hu som sitter på enden av bordet.

Først kom lokalavisa, så ble det radio og nå dette. Folk fra Oslo som vil skrive om noen sjølutnevnte influencere fra Saksumdal- det er helt fantastisk! Etter å ha fått påsjenk med bobler, roer stemningen seg. Det er sikkert ikke så mange som gidder å bry seg uansett. ( Vel, vi kan nå ihverfall ta vare på bildene og ukebladet, og vise det fram til barnebarna når den tid kjem..)

Saksumdalsfruer har som mål å skape god stemning på bygda- få litt glamour inn i hverdagen. Det fikk vi sannelig til, med et pressekorps på slep. Hvem hadde trodd det for et halvt år siden, da vi satt og var store i kjeften etter noen glass med vin??

Ikke rart en av fruene har anlagt jacuzzi i hagen, det tar helt av. Kanskje er det skjult opptrening til neste prosjekt- Paradise hotel? Hvis de setter opp aldersgrensa vel og merke..

Artikkelen om Saksumdalsfruer kommer i KK i løpet av sommeren. Vær trygg på at vi gir beskjed når den er ute!