Vis meg matpakka di!

Hverdagen er tilbake! Skolestart og lekser, seige drikkeflasker og den evinnelige kampen om å ha den morsomste og sunneste matpakka. I ihvertfall blant mødrene.
Matboksen er ikke lenger  hva den var. Nå skal den være av gjenvinnbart materiale, helst i duse pastellfarger med en liten morsom figur på. Det skal være innlagt kjøling i bånn slik at maten holder seg fresh. Kald brødskive er ikke så godt, tenker du. For dagens skolebarn fra sunne hjem spiser ikke brødskive,  de har medbrakt salat, sirlig håndrevet uten brune kanter. Kanskje vanker en og annen økologisk kjøttbit av en eller annen frittgående kylling attått. I små bokser finner vi duggfriske bønnespirer og  pinjekjerner. Er du så heldig å ha kreative mødre, så er matboksen  kanskje fylt med  små pannekaker i stjerneform med villbring på. Eller noe annet fancy, som blåbærsyltetøy. Rett fra skogen- eller rettere sagt,  mor har kjøpt ferdigrenset blåbær på facebook. Blåbær plukket på Kjølen. Den er ekstra syrlig. Kan det skyldes kupiss?

Eller hva med et kjede med frokostblanding?
Fruechatten gløder i kveld etter at frokostblanding på sløyebånd er en ny hit i matboksen. Så hvis du har fritidsproblemer,  kan du jo lage opp flere kjeder slik at matpakka de neste ukene er klar. Sløyfe og kjede til tross, frokostblanding er vel like stuereint som Nugatti. Salatmødrene rynker på nesen selv om de synes armbåndene er såå søøte. Det er nesten så salaten glipper.

Nugatti, verstingen blandt pålegg..Hva er vel et foreldremøte uten en diskusjon om Nugatti? Er du for eller mot? Et tips er å forberede argumentene i forkant av foreldremøte, slik at du vet hvilke side du skal velge når spørsmålet kommer opp. Velger du å være nøytral, blir du uglesett. Sannheten er at salatmødrene smugspiser sjokoladepålegg rett fra boksen etter unga har lagt seg, og ingen har mot til å stå fram i frykt for å bli utstøtt av mammapolitiet.

Når bygdeunga tar fram matpakka i lunsjen, er det lite med pynt og utskjæringer. Kaku med smør og rauost er en sikker vinner, polarbrød med servelat likeså. Har a mor vori skikkelig grei, har a sendt med et par mariekjeks eller det som bedre er- ei skive sparklet opp med sjokoladepålegg. Salatunga kjøpslår med både drueklaser og krutonger, alt for å få en liten smak.

Svaret er klart! På bygda et vi ikke gras- det er kufór. Klart vi kan strekke oss til en eplebit i ny og ned, men hvis en skal bli mett må det til noe annet enn kål og gulrot. Det frakkeste er at framtenna veks hvis det blir for mye grønt. Det er best å holde seg til kjøttmat.

Spikjipølse med majones og ei kald medisterkake- det er saker! God gammeldags husmannskost er så trendy. Klubb og duppe, kål og stekt flesk blir kalt for retroretter.  Så vil du virkelig vise at du følger med i tiden, bør du sende med unga et norgesglass med vassgraut og surmjølk. Heller det enn spinatvafler!..

God helg!

Pratsjuk

Denna kinasjuken klenger seg på..Rett nedi skråningen nedafor oss, altså nedpå Vingnes har den satt seg. Skremmende nær er den, så nå har vi planen klar. Vi sperrer vegen ved Pålstuen for inn og utreise. Det samme gjelder ved ferista i Døsvegen og nederst i dalen ved kommunegrensa mot Gøss. Vi tar ingen sjanser.

Lillehammer er en farlig plass for tida, det blinker rødt! Det er tryggest på innsida av ferista. Nå skal det nevnes at det har vært tilfeller av kinasjuken i Saksumdal også, men det var i våres. Det ordnet seg greit og smitta ble isolert og bekjempet..

Vi stoler ikke på andre folk( les byfolk) tar smitta på alvor. Og i hvertfall ikke nå som den ene etter den andre må sitte inne. Folk klenger seg innpå på trange busser, og på butikker. Flaks for at det er god plass på bussen over kjølen, hvis du er såpass heldig at det er satt opp buss. Billaus på bygda kan bety et være-eller- ikke være i yrkeslivet når bussen følger skoleruta. Spesielt når det regne og blæs, er det kjett å gå beinvegen om Pålstuen for å komme seg på noe som kan ligne kollektivtransport.

Forrige ukes vær fikk vi mye oppmerksomhet på, det skal vi ikke rippe opp att i! Men det føles som at datamaskina og internettet også har fått virus og pustevansker av tordenværet. Det hjelp ikke med paracet på hverken frue eller data- begge to er like frustrert! For uten kontakt med omverdenen gjennom internettet, er det en utfordring å være bygdeinfluencer, og jaggu klikka ikke snapchat’n og..Forsette greier! Heldigvis er vi passe tålmodige og overlever både torden, tekniske problemer, bilmangel og virus. Vi er det dem kaller motstandsdyktige, og vi vet å ordne oss sjøl.

Det er betryggende å se at vi i Saksumdal tar vi smittevernet på alvor.
Regelen om avstand følges, ihvertfall blant mannfolka. Døm prates helst på telefonen sittende i hver sin traktor.
Om ikke det er tilfellet, så prates det gjennom bilruta. Med ei lita glippe på ruta, kan tørrpraten gå helt uten smittefare. Utfordringen kommer når snusen skal byttes, og kjeften renskes for spytt og slagg. Kunsten er å bøye seg litt fram og spytte samlet.

En annen måte å holde avstand på er å stå på hvert sitt jorde og hoie ått innan. Da er det viktig å snakke rolig og passe på at vindretningen står slik at budskapet kjem fram til mottakeren uten for mye hæ…

For sjøl om en hilser på folk i bilen, er det trivelig å prates. Det er noe eget å få tid til å diskuterer i fred og ro uten å bli fortyrra av kjerringer og unger. Spesielt hvis det er nybygg på gang, eller kanskje noe nytt utstyr som dure. Kveldsmaten blir kald og unga trøtte innen han far er ferdig med å dele store og små tanker med naboen. Det skal mer til en et virus for å stoppe orda som renn ut. Nei,  ingen smittevernstiltak ser ut til å virke når han far sjøl æ pratsjuk..

Frue slått ned av lynet

I Saksumdal har vi mye vær av alle slag. Vi er hobbymetreologer og følger nøye med på værstasjoner, barometer og yr.no selvfølgelig. Blir det regn- ell sol? Det er det store spørsmålet. Sommer som vinter følger vi med på nedbørsmengder og temperatur. De aller ivrigste fører værdagbok, og det er alltid litt å skrive om.
I efta har vi kjent på trykket. Svette’n har sila nedover ryggen, hugguet har gått på full kok og mørke skyer har sigi seg innover dalen fra Gøss. Alt styggværet kjem fra Gøss, om det er snø, regn eller torden, det er allmennkunnskap.
Men la oss nå gå noen timer tilbake i tid.. For som sagt, skjønte vi at det måtte bli tordenvær litt etter klokka fem.
Frua skrittet optimistisk ut på verandaen for å ta middagskvilen på solsenga. Mens hu ligg der og slumrer, kjenner hun de første dråpene..nøyaktig på minuttet i følge yr. Det var bare å dra på seg at buksa, for styrtregn var i vente. Regnværet tok ikke helt av, det var noe uforløst over det hele.
Litt senere, mens husmortrimmen var godt i gang, skjer det. Et gløsende lyn og et smell så høgt at det rister i hele storsalen. Kjerringene på trimmen kaster seg ned og søker dekning. Så hardt smalt det at push up- økta måtte avbrytes for å sjå om kirka sto..Tenk så stusselig hvis kapellet hadde stått i flammer nå rett før konfirmasjonen! Også nå som kirka er mala oppatt!!

Torda fortsetter å rulle og lynet gløser tett ved. Vi teller, men rekker ikke så langt før det smeller igjen! Heldigvis kjem styrtregnet- det er bra for da er det mindre sjans for at det begynner å brenne.

Mens kjerringene på trimmen har siste beinstrekken, ser vi brannbilen med blålys! Musikken stopper og trimmen kan ikke fortsette. Nå er det action! Alarmen piper og uler- er det her det brenn? Vi kjenner ingen røyk.. Tenk om det brenn på Bygdahuset uten at vi merker det.!! Etter å ha fått skrudd av alarm og snakka med brannvesenet, roer stemningen seg. Det er lenger nede i bygda det har slått ned..

Kjerringene på trimmen konkluderer med at det må ha slått ned rett i nærheten. Og ganske så riktig. Det måtte være hos en av fruene. For vi fruene er både der det gnistrer og smeller! Svartsvidde veggplater og smelta ledninger. En eksplodert databoks tok i tillegg knekken på både internettet og strømmen i deler av bygda.

Nei, dette været er skumle greier og i Saksumdal leiker vi ikke tordenvær! Det er ikke første gangen lynet slår ned. De som er godt voksne husker kanskje utrykket: “Det brenn i Myhr’n!” ?? Det har vært flere store branner i bygda, og eftasværet i dag minner oss på at naturen sparer ikke på kruttet. Så får vi håpe at fruestatus og glam hjelper på forsikringsoppgjøret, for nå blir det mer oppussing. Eller kanskje en ny gamp??

Møkk i sandala..

Facebook gløder, og den hete poteten er camping i Kinnshaugen. Som alltid, nå når sola skinner. For utenforstående som hiver seg inn i debatten, er det lett og komme med enkle løsninger. Det må da væra greit at folk kan få campe gratis, vi må da kunne være rause! Få opp noen dasser og søplekasser så er ikke detta noe problem. Folk har lest seg opp på alllemannsretten og kaster paragrafer ut i lufta. Alle har ei mening og alle eier vi en liten bit av Kinnshaugen, sjøl om grunneier eier litt mer enn oss andre.

Vi deler gjerne, både blåbærskog og badevatten så lenge folk viser respekt. For vi låner, og når vi låner noe skal vi bruke det på en slik måte at vi ikke ødelegger. Kanskje det er litt forskjell på hva vi er lært opp til?Ikke det at vi tror at saksumdøler er mer opptatt av rydding enn andre. Rekk opp hånda den som vil flyge borti der og plukke drit og rydde opp att etter grisete utlendinger som tørker underbukser på krakkene så ikke folk får satt seg.

I fjor hadde Saksumdalsfruer en kampanje med slagordet ” Ta Kinnshaugen tilbake!”. Vi brukte mye tid på å patruljere, og vise at dette er et sted for lokalbefolkningen. Vi brøytet oss igjennom klessnorer, ølbokser, bleier og dasspapir for å få badet. Vi ryddet oss plass, på trass. Det toppet seg da vi gikk på en kar som satt og dreit rett der vi går tur. Han var kjapp til å klippe kabelen, det er sikkert- tror neppe han rakk å tørke seg heller. Vi hadde god tid, gikk sakte forbi..

For som alltid, skal vi bare stå med åpne armer og glise, la folk forsyne seg av det vi har. La dem ture fram, det er ikke så nøye med oss. Vi kan vente med å bade vi- til dem har reist. Etter vi har ryddet opp..
Eller vi kan pakke med oss alt vi trenger, ta bilen og kjøre helt nedpå stranda i Vingnesvika. Slå opp telt og vaske klær. Slenge rundt oss med det vi har. Hvis vi kan gå sammen så vi blir en to-tre familier, gjerne med løse bikkjer i tillegg er det topp!
Lurer på hvor lenge det hadde gått før vi hadde blitt bedt om å reise???

Vi som bor igjen i bygda, prøver å ta vare på bygda så godt vi kan. Flere plukker søppel, blikkbokser og brask langs veien sjøl om andre likevel sveiver ned ruta et kvarter etterpå og kaster. Det er ikke så nøye i Saksumdal. Både tid og penger er spart ved å lempe gammelt drit ved søppelcontainerne i stedet for å levere det på Glør. Folk klager på brask og dårlig renovasjon. Det et andre sin feil, det er aldri oss.

Utflytta saksumdøler ser sin barndomsbygd i rosa skjær. Minnes badeliv og rolige sommerdager. Den tid er forbi. For før hadde folk såpass folkeskikk at de rydda etter seg. Samtidig som de hadde respekt for mitt og ditt.

Sjarmen med sommerdager og badeliv blekner når du får badesandalen full ta menneskjemøkk på tur ned til stranda. Blir messom ekstra raus av slik…

4 ting du kan gjøre på en regnværsdag..

I kjent bloggerstil kommer det her noen unyttige tips på hva du kan gjøre på en regnværsdag. Regnværsdager er kjeie greier, og siden denne sommeren har vært velsignet med mange er det snart ikke mer å finne på innendørs. Det er måte på hvor mange ganger for dagen man skal bruke tida på å tørke over kjøkkenbenken eller sope smuler rundt brødfjøla. Eller koste grus i gangen, for den del. Så hvis du sitter rett opp og ned på en kjøkkenstol og stire utti været uten å ha någgå fornuftig å gjøre, så kanskje du blir inspirert av dagens tips..

Å stire ut glaset er også en aktivitet som går tida til å gå

1. Vatne blommer. Det er alltid noen blommer rundt omkring i vinduskarmen som er tørre. Kanskje må du knipse ta noen visne blader og plukke ta det som er avblomstra. Er du riktig i siget, kan du potte om kaktusen. Helst uten å bruke hansker, for da kan du bruke resten av eftan til å pirke ut pigger og torner, så da går nå den kvelden..

2. Les i gardsboka. Finn fram gardsboka og les målrettet gjennom alle gardene i Fåberg, Gausdal og andre nærliggende områder. Følg gjerne slektslinjer 100 år tilbake og det vil åpenbare seg et virvarr av tråder. Ingen tvserie kan måle seg med arbeidet det er å skaffe seg en oversikt over forfedres intime relasjoner med formødrene. Det er duket for dramatikk, så ha penn og papir i nærheten for å holde orden på handlingen. Men for all del ikke begynn å surre innpå Digitalarkivet, for da blir du der sittan..Gardsboka er et godt alternativ til Hotel Cæsar og Falcon Crest. Jeg skal love deg at både eftan og kvelden går før du får stilt nysgjerrigheta.

Glemt Netflix- vil du ha drama og intriger les i gardsboka

3. Rydd i gamle kvitteringer. Utrolig mange kvitteringer det blir i løpet av et år. Mange av oss har arkiv med kvitteringer fra flere år tilbake, som sikkerhet hvis det skulle bli noe tull. Er du av typen som liker å bruke hullmaskin og sette de inn i en perm, kan du eventuelt ordne de i alfabetisk rekkefølge eller sortere etter dato og årstall. Hvis du som andre, har et avansert løsbladsystem, kan du bruke eftan på å få det inn i perm-eller det som bedre er, kaste de i ovnen og tenne opp. Varmt blir det også, hvis du kaster inn på ei vedski i tillegg.

4. Ring ått noen du veit er glad i å prate i telefonen. Dette tipset er virker hver gang. Start samtala med å prate om været, middagsmat, leie unger, tråe karer og at det hadde vært artig med en fest att snart. Når det så er gjort, gå videre til utenriksnyhetene -slarv fra fjern og nær. Er det dårlig med slarv, kan man ta opp igjen episoder fra tidligere og gå igjennom de engang til, for det kan jo hende det har dukket opp nye opplysninger siden sist. Så er vi over på avslutningen av samtala, og utifra nevnte punkter har vi nok nå passert timen.. Erfaringsmessig tar det ei stund å få lagt på røret, for plutselig dukker det opp både det ene og det andre vi glømte å si i stad.  Et sikkert tegn på at samtala har vart lenge nok er hvis øret begynner å bli varmt og flere familemedlemmer til stadighet prøver å komme igjennom.

Hvis du enda ikke vet hva du skal finne på, kan du lese igjennom alle innleggene på bloggen eller komme med egne forslag i kommentarfeltet.  Så får vi håpe at Hundedagene snart er over, og at det stemmer at vi i år går ut med sol..