Såmmå leksa i år å.. Detta er den tida på året med lufta tå nyslått gras og nygjødsla jorder. Kveldan æ lange og lyse, og sjøl om det ikke har vori noe særlig varmt fram tel nå, har vi nå drivi på ute. I følge kalenderen er det såmmårstid, så stuttbuksa æ på- det æ bære å slenge med seg ei ulljakke og la det stå tel. Det er akkurat på denna tida her gnålet knepper opp et ekstra hakk. Gnålet om hen vi ska, å vi ska gjøra og med åkken. Ja, for vi ska vel bort? Reise i frå re, og la hverdagen få fri. Det æ ikke måte på å som ska klemmes inn på dessa ukan med fri. Tja, å slags unnskyldning ska vi finna på i år da? Åssen historie ska vi servere i år som kan måle seg med eksotiske reisemål i inn og utland? Vet, du- i år ska vi si det akkurat som det æ! For når spørsmålet kjem ska vi ha svaret klart. Sjøl om det i år hadde vori lett å skylde på at vi ikke har fornya passa, så ska vi ikke bruke det som lettvint svar. Spørsmålet som folk lure på æ å hen vi ska på ferie hen i såmmår. Forventningsfullt sitt døm med stjerner i auga og legg ut om flyreiser og sand mellom tæn, om billige drinker og svette servitører. Så verdensvandt ramser døm opp utenlandske steller, og turistmagneter. Så etter døm har skryti seg ferdig, så slenge døm ballen videre og tenkje at detta kan vi ikke toppe. Dæ æ messom olympisk mesterskap i ferietur, og den konkurransen har vi meldt oss ta for lengst. Hu bæssmor sa støtt at ferie æ ikke å reise bort, men å gjøra noe anna enn det en gjør tel vanlig. Dess eldre en bli, så kjem meininga bak orda tydeligere fram. For det lureste en gjør er å laga seg en hverdag som en ikke treng å ta ferie frå. Sjølsagt ska en ut i verda å oppleve nye plasser og folk, få kunnskap om kultur og levesett. Likevel er det lite som slår det å sitta i solveggen nedved fjøset og høre kua raute i Brattjordet. Likeså det å sjå solnedgangen fra toppen tå Prestkjærringa, eller å kjenne det kalde myrvatnet i Kinnshaugen på varme dager..
Nei, det blir ikke noe sydentur i år. Du skjønne vi har ikke pass. Så vi ska ta noen dagsturer inni fjelli, der betale vi bære bompeeng. Ellers hvis det bli sol og varmt, blir det sand mellom tæn borti Kinnshaugen. Men vettu, det beste æ å ikke veta på forhånd åssen ferien blir, at det faktisk går an å ta ting på sparket. For ferie æ å sleppe å følge klokka, og kunne gjøra som en sjøl vil uten å stå i kø. Utover det spiller det ingen rolle hen en ser på kjørker og gamle steiner hen, om det er i Roma ell i Burmavegen. Instavennlig blir det åkke som!
Ja, nå æ vi spente..Dætta ha vi venta på stygglenge. Ei stund her hadde vi mista trua på at det kom tel å skje, helt til folk nord i dala begynte å rasle med sablan. Vi har skrivi under på kampanjer og folk har ringt og brukt kjeften borti fylket. Døm har sagt at nå er det f…meg nok! En ting at vegen æ bratt, men når den æ så dårlig at du blir tatt for å kjøre i fylla for at du kjøre sikksakk mellom humper i vegen- da æ vel grensa nådd?
I hele vår har vi følgt med på prossessen. Biler fra vegvesnet har kjørt sakte oppover bakkan, stoppa og gått uttur bilen for å setta raue kryss på vegen. Ja, det tenkje vi æ en god ledertråd, men vi tør ikke å håpe på at det faktisk skjer… Så har det kommi digre rør utpå Snøplogen, og et fjell med pukk. Vi har kjørt sakte forbi hårr dag for å sjå på denna haugen. Vi har konfirert mæ innan å vi tru dænna massa ska brukes tel. Vi har snakka med noen som kjinne en som kjinne en som har sagt at døm ska gjøre oppatt vegen. Snøplogen har vorti fylt med utstyr og masse, tel og med vegskilt for vegarbeid har døm satt innpå der. Ja, dæ æ mye som tilsi at døm nå ska begynne med vegen. En kveld her før pinse sto det tel og med i avisa at nå var det klart. Døm ska begynne å græva, og døm ska arbe på natta. Vi må passe på å komme oss oppatt i dala før døm grev over vegen, liksom Askepott må forte seg hemmatt fra ball..
Egentlig burde vi Saksumsdøler få ferie i denne perioden det står på som verst, for du veit vi må i veigen å sjå. Når detta nå endelig skjer, må vi dokumentere. Det burde nesten vorti filma- Saksumdalsvegen minutt for minutt. Vi kunne hatt direkteoverføring på storskjerm på Bygdahuset, så kunne vi kjøpt popcorn og lade til inntekt for lag og foreninger i bygda.
Men mitt oppi alt detta gledelige, er det likevæl ei bekymring. Å hen ska sauen ligga nå, nå som døm ska græva opp favorittliggeplassen? Bære den ikke tulle seg borti gravemaskina ell dætt neri grøfta.. Sauen som ligg like rolig om det suser biler og traktorer forbi, den lea ikke på seg før du dytte borti. Den tar livet med ro, og bry seg ikke om anna folk har det travelt. Det såmmå gjeld for kua, men kua æ mer å sjå innover Reinhartvegen- opptatt med å skremme turgåere fra by’n som er kommi for å lufte bikkja.
Nei, vi går spennende dager i møte. Detta blir en milepæl for oss Saksumsdøler. Med ny veg kan vi rekke over tel by’n på 10 minutter. Lurer på om kommunen synes det er like fint? For da blir det ingen unnskyldning for ikke å regne med Saksumdal i visjonen om 10- minutters byen i den nye kommuneplanen..
