Tidligere tider klarte vi oss selv her i Saksumdal. Vi hadde butikk og skole, bibliotek og bankbuss hver onsdag. Bussen gikk til byen rett som det var, og mistet du den kunne du haike med postmannen eller melkebilen. På skolen var det hjemmekoselig, vi fikk se skirenn på tv og ha uteskole. Engelsk trengte vi ikke lære, vi skulle jo bare være i dalen. 

Etter skolen ble nedlagt, har unge saksumdøler tidligere enn før, blitt busset ned til sentrale strøk. Verden på andre siden av kjølen kan være både forlokkende og skummel. Det kan være godt å ha noen eldre å støtte seg på.

Uansett blir kultursjokket stort, når du opplever at folk rundt deg ikke helt skjønner hvor du bor. Var det Snertingdal  du sa? Har dere strøm og tv? Ja, vi har faktisk fiber..Dessuten har vi så mye bra bekker  her, at vi med litt innsats kunne laget vår egen strøm. 

Likeså når du som liten saksumdøl, støter på lærere som ikke skjønner hva du mener når du er sultin og vil ha dugurd. Glemmer ikke første skoledag på ny skole. Det ble ønsket velkommen til elever fra Syria, Eritrea, Afghanistan og spesielt velkommen til elevene fra Saksumdal som hadde tatt bussen over kjølen. 

En av fordelene av å være i mindretall er at saksumdølene er de eneste i klassa som vet hvordan det lukter inne i  et fjøs, og den kunnskapen skal man ikke kimse av, den kan komme fellesskapet til gode i framtida.