Inni Oslobyen på fine hoteller og kafeteriaer serverer de afternoon tea i engelsk stil. På Stugulykja har vi vår egen variant-nemlig eftaskaffe. Godt etter fjøsttid er det klappet og klart. Ny stakk og krøllspenner i håret, ja til og med litt pudder i kjakan for å skjule varme roser. Frua måtte ta et glass med bobler på styrten for å være sikker på at apéritif’n var drekkanes.
Så tropper de opp en etter en, med nykjemma hår og gåbortsko, kakefat og brede smil. I ei tid med strenge regler for sosial omgang, er det ekstra hyggelig å treffes.
Praten rundt bordet går lett. Som fruer flest, har vi litt å snakke om. Fra det nære til det fjerne, storpolitikk og mental helse. Konklusjonen er klar, innkjøp av hestehenger kan forsvares i siste kategori- nemlig mental helse. For hva er vel bedre enn å sitte på hesteryggen å la tankene fly når hverdagen innimellom blir for mye å tåle?
En annen ting som kan settes på kontoen for mental helse, er franske småkaker. Ikke bare kan frua bake basarkringle, nei hun kunne utkonkurrere hvilken som helst konditor med sine ferdigheter. Et lite bidrag til kakefatet blir sett på som en utfordring, og frua sikter høyt. Her er det ikke nok å røre ihop ei langpannekake, nei det er viktig å lage noe som både ser pent ut, smaker himmelsk og som ikke er ferdig før dagen etter.
Etter å ha eti og drokki, og fått orden på kommuneøkonomien, er det tid for bingo. Det blir stille i lokalet, bare lyden av bingokuler som triller ned på brettet er å høre. Fruene følger nøye med, men noen snavler borti så vertinna må lese oppatt nummeret flere turer. Det er fort gjort å miste oversikt over tall, brett og kuler. Med bingo i boks, vanker det premie- ikke fruktkorg men ei flott julekule og noen kjøkkenkluter gjør samma nytta.
Kvelden siger på, og vi er kommet til det punktet i programmet hvor selskapsblæra er full. Det er ingen vei utenom. Heldigvis er det mørkt og ingen naboer i sikte. Litt nedafor fjøsdøra sitter et par fruer og kniser med stakken oppunder arman. Det er ikke verdt å gå inn på toalettet nå og vekke ungan som har lagt seg. Enda godt det fortsatt er varmegrader.
Eftaskaffen er over for denne gang, og pensko og stakk er hengt innatt i skapet. Nå er det ikke slik at ting må væra så svært, for sannheten er at det å møtes er viktigere enn både servering og antrekk. Men hva er vitsen med å pusse sølvtøyet hvis det skal ikke skal brukes?
Artig. God kveld til dere i saksumdal.