Fredagseftan, det var da re starta å blæsa. Da frua svingte inn på garden sto skåldøra rett ut, og granskogen lå langflat bortover kjøla. Det tikka inn bilder på avisa, fra både her og der. Odelsguten kom hematt og sa det hadde vori tornado nederst i bygda, det lå grantre stabla i haug, både på hustak og traktorer. Og så vart det mørkt. Rett føre middan gikk strømmen. Du veit, dæ æ nå ikke fyste gongen dæ skjer. Det har blesi før oppi her.. Som regel pleie strømmen å gå når snøen kjem og legg seg tungt på trea, men nå var det altså vinden som gjorde reint bord.
Heldigvis var det ved inne, så det va bære å legga ti. Varmen kom fort, men fader at vi har kasta ut svartovnen til fordel for slik moderne ovn med glass. For hadde vi hatt det, kunne vi ha slengt over panna og varma noen pølser. Det var ingen grunn til å stresse, for sola hadde ikke gått ned enda, så frua tenkte at det kan vel ikke ta så lang tid. Sola gikk ned og der var fortsatt ingen strøm, bare mer meldinger om uvær som tikka inn. Endelig kom fjøslykta med batteri til nytte. Den var ubrukt og fullada. Verre var det med telefonen..
Det frakkeste for oss på bygda er at når strømmen er borte, er vi vasslause. For borehøl og brynn med pumper krever strøm for å få vatten i krana, for ikke å snakke om dassen. En ting for oss som ikke har fjøs fullt med dyr, vi klare oss på et vis. Vår medfølelse gikk til Dagros med mjølkespreng..
Noen fruer flykta ned til byen for strøm og vatten, mens andre tok en ekstra tur på Strandtorget for å få lada telefon og gått på dass. Klimaflyktning er ikke lenger et fremmedord, men noe vi har kjent på kroppen. Ekstremvær i Sax er en realitet, og da erre ekstremt!
Mens frua satt i bilen bortpå kjølen og venta på at veigen vart rydda for tre, fikk hu dårlig samvittighet. En enorm skyldfølelse velta opp og la seg som en kladd i bringen. Denna varme lufta og vinden kjem ta at vi brente brask bak låven førivæln. Det var tider da vi fikk væra med ‘n bæssfar og fyre opp bål og brenne søppel, så lyspærer og spraybokser eksploderte. For ikke å snakke om alle pakker som blir frakta jevnlig fra utlandet oppi postkassa i Sax, det blir noe utslipp. Nyttårsforsettan kom for en dag der utpå kjøla.
Lørdag mårra var det like strømlaust, og frua var bekymra for innholdet i fryseren, og ikke minst basarkringla. Enn om hu ikke fikk bakt og enn om det ikke vart basar!! Flere scenario flimra i huggu. Heldigvis hadde vinden stilna og lysverket jobba på spreng for å få reparert linja. All ære til døm, men slikt tek tid og det tære hardt på tålmodigheta når dæ æ basarhelg.
Etter tre kryssord og to runder med kabal peip det i tvn. Endelig etter 23 timer var livet i balanse, og både lefse og kringla vart redda for denna gongen.
