Det begynte rett før jul, frua hadde akkurat levert de siste julegavan da telefonen ringte. Hu lot den ringe litt, for dæ væ et fræment nummer. I andre enden satt en kar fra lokalavisa og skratta og prata på inn og utpust. Ja, dekk har vel fått mæ rekk resten tå historia. Så dær, vesle julaften, hadde døm rota fram att et gammalt bilde og dundra opp ei diger overskrift om at undertegnede hamra laus på folk som lik grønnsaker. For når lokalavisa har lite å skrive om og treng litt hjelp for å få opp lesertall, da læs døm blogg fra andre sida ta byn. Skal si stemninga tok seg opp!

Dæ som va, for at avisa kunne publisere innlegget, måtte det skrives om. For dæ æ ikke sikkert at folk skjønne dialekt serru. Sjøl om det æ ei lokalavis for tjukkeste innlandet. Muligens vart noe ta humoren borte i språkvasken,  for tydeligvis var det mange som tok detta ille opp. Utsagn blir messom litt hardere på bokmål enn på dialekt. Plutselig blir en litt sleivete kommentar oppfatta som både fordomsfull og lite gjennomtenkt.  Mens andre klappa seg på låra i latter, vart noen lei seg og gikk i forsvar. Slik er det når en skriv om ting som folk æ opptatt tå, og når en åttpå tel  er stor i kjeften – ja da må en tåle å få att.

Det finnes heldigvis litt flere nyanser enn det som kjem fram i kommentarfelt på nettet. Så er det nå engong slik, at sjøl om en bor på bygda så treng en ikke væra bonde hell bo på gard – slik de fleste tru. Sjøl journalisten tok det for gitt at det er slik. Så må je si at dæ æ en hedersbetegnelse å bli kalt bonde, når de eneste landbruksrealaterte aktiviteter som skjer her på bruket er grasklypping og vedhøgging. Vi kan jo skryte på oss et par tomatplanter og en potitåker i ny og ned, men utover dæ æ re ikke mye å melde.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det er også godt å få fram at ikke alle på bygda tenker som Saksumdalsfrua- ja det må je si meg alldeles enig i. For da hadde det vorti tomt for makaroni og ketchup på matbutikkan rundt omkring. Til tross for at a  bæssmor har gjort sitt ytterste for å få inn både erter og gulrot som en del av kosten, uten hell. Heldigvis har vi tett oppfølging av både kosthold og trening gjennom Helselaget, så det er ingen grunn tel bekymring- men takk for omtanken!

Tydeligvis syntes lokalavisa at detta var god butikk å bruke Saksumdalsfruer som provokatør, for døm ville gjerne utbrodere saken med flere innlegg. Som bygdeinfluencer har vi ingen ambisjon om å bli offentlig høggestabbe eller politisk talerør. Når jødehat og konemishandling blir argument i debatten om å slags julemat som æ best- så er det å trekke strikken litt langt. Det kjem ikke så mye konstruktivt uttur det, det bli omtrent som blogg- mest for underholdning.

Livet på bygda dreier seg om  å ta vare på det som var før, slik at det blir liv laga for de som kjem etter. Det vil vi fortsette med i det neste året og, uavhengig om det blir kalkun ell kikerter nyttårseftan…

Godt Nyttår!