Såmmå leksa i år å.. Detta er den tida på året med lufta tå nyslått gras og nygjødsla jorder. Kveldan æ lange og lyse, og sjøl om det ikke har vori noe særlig varmt fram tel nå, har vi nå drivi på ute. I følge kalenderen er det såmmårstid, så stuttbuksa æ på- det æ bære å slenge med seg ei ulljakke og la det stå tel. Det er akkurat på denna tida her gnålet knepper opp et ekstra hakk. Gnålet om hen vi ska, å vi ska gjøra og med åkken. Ja, for vi ska vel bort? Reise i frå re, og la hverdagen få fri. Det æ ikke måte på å som ska klemmes inn på dessa ukan med fri. Tja, å slags unnskyldning ska vi finna på i år da? Åssen historie ska vi servere i år som kan måle seg med eksotiske reisemål i inn og utland? Vet, du- i år ska vi si det akkurat som det æ! For når spørsmålet kjem ska vi ha svaret klart. Sjøl om det i år hadde vori lett å skylde på at vi ikke har fornya passa, så ska vi ikke bruke det som lettvint svar. Spørsmålet som folk lure på æ å hen vi ska på ferie hen i såmmår. Forventningsfullt sitt døm med stjerner i auga og legg ut om flyreiser og sand mellom tæn, om billige drinker og svette servitører. Så verdensvandt ramser døm opp utenlandske steller, og turistmagneter. Så etter døm har skryti seg ferdig, så slenge døm ballen videre og tenkje at detta kan vi ikke toppe. Dæ æ messom olympisk mesterskap i ferietur, og den konkurransen har vi meldt oss ta for lengst. Hu bæssmor sa støtt at ferie æ ikke å reise bort, men å gjøra noe anna enn det en gjør tel vanlig. Dess eldre en bli, så kjem meininga bak orda tydeligere fram. For det lureste en gjør er å laga seg en hverdag som en ikke treng å ta ferie frå. Sjølsagt ska en ut i verda å oppleve nye plasser og folk, få kunnskap om kultur og levesett. Likevel er det lite som slår det å sitta i solveggen nedved fjøset og høre kua raute i Brattjordet. Likeså det å sjå solnedgangen fra toppen tå Prestkjærringa, eller å kjenne det kalde myrvatnet i Kinnshaugen på varme dager..
Nei, det blir ikke noe sydentur i år. Du skjønne vi har ikke pass. Så vi ska ta noen dagsturer inni fjelli, der betale vi bære bompeeng. Ellers hvis det bli sol og varmt, blir det sand mellom tæn borti Kinnshaugen. Men vettu, det beste æ å ikke veta på forhånd åssen ferien blir, at det faktisk går an å ta ting på sparket. For ferie æ å sleppe å følge klokka, og kunne gjøra som en sjøl vil uten å stå i kø. Utover det spiller det ingen rolle hen en ser på kjørker og gamle steiner hen, om det er i Roma ell i Burmavegen. Instavennlig blir det åkke som!
God ferie!
Instavennlig okkesom 😄