Åkke æ du i vedkorga?

Åkke æ du i vedkorga?

Dæ æ varmt, og midt på såmmarn. Vi har stutt stakk utta stillongs. Ja, somme tier æ’ re så steikenes at vi tel og mæ vrenge tå oss blusa. Vi søv dårlig om natta, vri oss fra den ene sida og over på den andre- ja sikkert hundre gonger. Lufta står helt stille, dæ æ ikke et snev av trekk. Denna vesle stunda mæ varme er kjærkommen, så vi klaga ikke – vi bære nevne det..
Ja, for vi nyt å sleppe å gå etter ved, detta evige jaget med vedkorga som støtt æ tom, spesielt om mårrån. Sjøl om vi snart æ i juli og du tenke at dæ æ lenge tel kalde dager, så bør du tenke på ved. Vi som bor på bygda tenke på ved hele året. Den ska høgges og kvistes, tørkes og kløyves,og tørkes og pakkes, og tørkes og så må’n inn før det blir rått i været, så’n ikke slår seg.. ja for veden må væra tørr.. Hvis du ikke ha gjort detta nå, ja da er du seint ute..
Dæ æ som med ved, som mæ folk. Dæ æ ikke all ved som bli bra sjøl om du følge alle prosedyrer. Når det gjeld folk, så æ re så moderne å væra hel ved. Da er ru messom er hedersmenneskje, snill og ekte- laga tå ett virke, utta kvist. Men det hjelp ikke å væra hel ved hvis du æ ei tørrgrån, som bære står rett opp og ned, utta nåler og æ gammal og grå. Hu som æ et lett bytte når vindkasta kjem, men som æ lettvinn å fyre, og gnistre godt. Så sjøl om a ser stusselig ut, er det varme å hente innafor barken på kalde dager. Ospa æ pen, der a står høgreist og blafre med bladan i vinden. Fresk og rau i kjøttet, men ofte roti og bron i midten. Hu blir ofte degradert tel blandingsved sammen med rogn, selje og ørder. Blandingsved æ omtrent som damer i 40- åra på fest. Det æ messom såmmå slaget alle dessa når døm kjem i hop. Ser like ut og æ mer fyll enn pynt. Døm kan væra tarrine og få tent opp, men når det fyst fyre kan det brenne lenge. Bjørka æ den peneste. Alle ska helst ha bjørk, og den må væra kvit- ikke gul..For gul ved, dæ æ ikke instavennlig. Hvis den bli gul og grå, må den byttes ut slik at vedroa tel enhver tid ser fresh ut. Bjørka æ messom stjerna i vedkorga, stram i never’n og fast i veden. Knitrende og lett og fyre når a æ tørr, for ikke å snakke om lukta da, som brer seg i huset når hu tek ått. Dess yngre, dess bedre- slank og nett i rundstokk som ikke treng å kløyves. Så dæ bli som med ved som mæ folk, noen æ lett å fyre opp, noen æ pene å sjå på, mens andre gjør arbe og høll liv i varmen sjøl om døm ser litt grå og stusselige ut. Det går fort tel vinteren, så tenk litt på ved nå i varmen. Om ikke anna, finn ut åkke du æ i vedkorga..

Skulle vori bjørk, men æ nok mer blandingsved..
2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg