En kjapp oppdatering i bloggens verden gir en god pekepinn på om vi er på rett spor. Folk skriv om det som opptar seg, det går i slanking, kropp og hverdagslige problemer. Det som opptar oss på toppen av verda, er faktisk det samme som i fjor. Ja, akkurat på datoen! – vi er sterkt opptatt av været. For nå har snøen vori lenge nok, den er seig der den ligg. Kalde aprilnetter hjelper lite mot den kvite kladden som tar store deler av gardsplassen, for ikke å snakke om alle nedsnøga turstier som ligger og venter.
Vi har dokumentert snøsmelting fra flere år tilbake, og vi ser at i år som i fjor blir det sein vår. Skaraføret er fortsatt fint, treng ikke truger for å sjå over skog og jorder nå om dagen. Du kan gå på lette bein, skræva over gjerder og nysje rundt der du ikke kjem tel ellers i året. For en frihet!

Sjøl om hestehoven og blåveisen var tidligere ute i fjor, kom det et skikkelig snødætt på samma tid. Det lå snø på veigen langt nedi bakkan. Finværet i april i fjor var kompensasjon til hemekos og stengte dører. 2019 derimot var det godvær. Da kom varmen og snøen måtte gi tapt i midten av april. Bilder av turglade damer i stuttarma genser og knebukse viser at 28.april i 2019 var en varm dag. Vi var mange i følgje, blide og fornøyde. Lite viste vi at framtida ville bli annerledes.  Vi tok både samværet og våren for gitt denne sorgløse dagen for to år sida. I år som i fjor blir vi opprørte over å bli eksponert av stemorsblomster på butikken, vel vitende om at det ihvertfall er en måned til vi kan prøve å plante litt. Det kjem helt sikkert ei frostnatt rundt pinse, i år som åra før.

Det er en trygghet i å vite at alt er som det pleier. Rundt oss hører vi de faste lydene. Traktordur, bikkjer som bjeffer og ku som rauter. Innimellom hører du kanskje ei motorsag eller biler som kjører litt for fort over ferista. Piggdekkene som klorer i asfalten. I mårra tidlig blir det nok helt stille. For hvis det fortsetter å snø i natt, blir det kvitt og lydløst mårrarush over kjølen.

I motsetning til de som skriver om hvilke flotte ting de har kjøpt, eller viser fram dyre gaver og middager- gjør vi som vi alltid har gjort. Vi leiter rundt for å finne gamle skatter fra før i tida. I fjor dukka kålkjelen hennes bæssmor opp under noe brask nedi møkkjelleren. Den fikk nytt liv som blomsterpotte. Årets funn ble gjort i går. For under snøen på røysa, lå det noe og blinket. Det så mest ut som en stein, men etter litt krafsing i snøen åpenbarte det seg et mjølkespann.  Naturlig patinert etter årevis med vær og vind, like helt og desto mer stas. Mjølkespannet skal fylles med blommer og få hedersplassen uttafor fjøsinngangen. Men det blir nok ei stund til, for vi pleier ikke å plante før det er bært I Baklia. I år som I fjor, blir det nok ikke før utti juni.