Værda står ikke tel påske. Det er flere ting som tyder på det. Etter å ha prøvd og hengt med på nyhetan om det som skjer østa for ferista en fjortendagers tid, har det vorti nødvendig å fløtte bekymringa over til de nære ting att. Det gagne ingen å ligge med digre auge og stire i taket gjennom natta, og høre etter om det smell. Blåe ringer under auga passe seg ikke når en skal ut å flagre med håret som influencer. Nei, det eneste som hjelp mot denna elendigheta er å kommå seg ut i vårsola, kjenne snøen under skia og svetten under arma. Med fresk mot har vi dratt på oss skibuksa, plassert lua på toppen ta huggu og retta blikket framover. (Ja, døm kalle det førtiårskrise- vi veit dæ..)

Nå vil vi framover, etter 2 år på vent. Vi har vori redde for å bli smitta, vi har vori redde for å glede oss til dager som kjem for å sleppe å bli skuffa når det ikke bli noe tå. Vi har vori smitta og vaksinert og smitta en gong tel, vi har venta på såmmarn og vintern og vorti skuffa enda en gong. Også blir det krig. Akkurat som de siste to åra ikke har vori kjeie nok..

Vi som driv litt oppi det i Helselaget, har sagt det lenge at han som sitt  borti der og styre butikken, er slett ikke bra. Vi kan konkludere med både demens og dillerium når’n vil folk så vondt. Mulig vi må ta noen telefoner så vi får kobla på noe fagfolk, for sist vi såg ‘n på fjernsynet såg’n slettes ikke god ut. Men nok om dæ, det er andre bekymringer som presser seg fram akkurat nå.

Ja, det frakkeste i år er at vi ikke engong har  måkå tå hverken tak ell veranda! Snorokoa har stått urørt i flere vikuer. Unormalt oppi her- en kan begynne å lure på å som skjer. Ingenting er slik det pleier. Bristepunktet er farlig nærme nå. Det er nesten så tåran sprute på. I frå kjøkkenglaset har vi fulgt nøye med på snøen i Baklia. Den har den siste tida minka merkbart. Hadde det ikke vori for at det er kaldt om natta, kunne vi snart speida etter hestehoven oppi kanta ved Oddland. Ja, tenk det var mer snø i mai i fjor enn det det er nå!

Det verste er at Prestkjærringa ligg der nakjin, uten snø.. Stein og måså stikk opp i dagen, så du må sparke tå rei skia nedi bakken. For oss lokale influencere er det helt krise, for skibilde på Prestkjærringa i strålende påskesol med raude kinn og raske briller er obligatorisk på Instagram ihvertfall et par gonger i løpet tå påskevikua. I år må vi  tenke alternativt, hvis det ikke kjem et snødætt før påske. Enten må vi ta bilde uten ski, eller vi må finne et anna motiv. Det bli nå ikke det samma å sitta tynnkledd på en krakk neri byn. Nei, slik det ser ut nå så står ikke væla til påske- iallefall ikke utta bronkrem og dekkstift…

Skibilde utta ski!!

Prestkjærringa 13.mars 2022