Bygdeliv til salgs

Byfolka sliter. Måneder med mye påtvunget hjemmekos begynner å tære på. For når det ikke er stuerent å dingle rundt i gågata, for så å sette seg til på en vinglete barstol slik at folk kan sjå, og drekke en jålekaffe- ja da er det ikke lett å vite hva en skal finne på. Det er tøft å ikke kunne reise rundt på kuule plasser for å sjekke inn på Facebook, i nye dyre boblejakker. Sjølbildet kan få seg en støkk, når woweffekten uteblir. Ingen synes det er spennende å se bilder av vinglass på stuggubordet, hemlaga jålemat og den samma sofakroken kveld etter kveld. De søker etter ny inspirasjon, leter etter nye måter å bygge image på. De vil back to the roots, til det råe og ekstreme- til gamledager og bygdeliv.

De vil begynne å fyre i ovnen igjen, med bjørkeved. Tenk om de til og med kunne få prøve å kløyve vedkubber med øks- det er rått! Men hvordan tenner man opp i en vedovn? Det er det ingen som husker, selv om det viser seg at bestemor kom fra bygda. Fyring i peisen er digg, enda frakkere er det med bål. Sitte ute i mørket og kjenne røyken bore seg inn i dunjakka og den dyre topplua.Det blir så fine bilder, og det mangler ikke på hjerter på Instagram. Som skogeier er det bare å fyre på, bokstavelig talt. For ved er cash for oss bygdefolk.Du spør aldri en vedentusiast hvor mange sekker han har gjømt innpå låven, det er som med samer og rein. Vi langer vedsekker i mørke bakgater på kveldstid. Eller skinnfeller for den del.

For rundt bålpanna må jo folk ha noe å sitte på, slik at man ikke blir kald der bak. Skinn er god butikk, tjukke spælsaufeller som har levd sine gode dager innpå Skålenga og Korsåsen. Det er så ekstremt stilig at man kan kjøpe seg en skinnfell fra en sau som faktisk har levd. Frua kan salgstriksa og forteller levende om sauehold mens hun trekker den ene fellen etter den andre opp av svartsekken. Penga sitter løst, for bålkos er big business..

For oss er dette eksotiske en del av hverdagen. Før tok vi det for gitt, men nå har vi innsett at byfolka har fått auga opp for livsstilen vår. Derfor smører vi på, sprer bilder av det gode bygdelivet. Nybakte brød, høge snøplogkanter og glødende bålpanner i måneskinn. Vi lever på kanten til det ekstreme med strømbrudd, ubrøyta veier og lang veg til butikken. På toppen av alt, den stadige bekymringen om manglende bussforbindelse- hvordan klarer vi å overleve?

En gong i blant tenker vi at det kunne vori fint å bo i by’n og.. Tatt en drink i parken på seine sommerkvelder og rusla hematt, men det sier vi ikke ått noen. Vi sier heller ikke ått noen at somme tider hadde det vori godt å sloppi å klyppe gras og måka snø, eller leite etter sau..

Tanken på bylivet varer ikke lenge om gongen. For vi veit at skaut og saumøkk får mer oppmerksomhet på Facebook og Instagram enn vinglass og restaurantbesøk.

Følg oss gjerne på Facebook og Instagram! Der finner du mange nyttige tips til ting å dele…

 

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg