Nå går det for vidt! Etter flere dager i karantene, begynner det å tære på både tålmodighet og matvarer. Tidligere i år var vi stolte over å kunne skryte av å få levert kolonialvarer på døra i fra byen. På sene kvelder etter både barn og mann var lagt, kunne frua kose seg med digital handletur uten surv og mas. I travle tider har det vært redningen å få fylt opp spisskammerset uten å ta turen over kjølen.
Under saulæmming og slåttonn, for ikke å glømme sausanking og jakt. Det har gjort at flaskepant og matpakker har vært på et anstendig nivå, og at han far har fått fri tilgang på mariekjeks til kaffen. Vi har benyttet oss av tilbudet og kjent oss likeverdige med de som kan skræva seg over veigen ått butikken for ei kaku og litt servelat. Nå er det de kundene som blir prioritert, ikke vi som bruker tid på å produsere mat. Det heng ikke på greip!
Nå er det slutt! Aktører i markedet har sluttet å kjøre varer til Saksumdal. Ingen begrunnelse, bare avskjed på grått papir. Som en dårlig Tinderdate blir vi ditcha på det groveste. Nok en gang blir vi på bygda nedprioritert- penga våre er ikke verdt bryet. Vi som leverer råvarer som mjølk og kjøtt- får ikke lenger varer tilbake. For som alltid, er det lenger å kjøre oppover enn nedover. Dette idiotiske påfunnet finner vi oss ikke i. Er det noe vi bygdefolk er gode på så er det å skrive sinte brev og være strenge i telefonen, og vi er ganske så tarrine på å drive på til vi får det som vi vil.
Useriøse leverandører klarer vi oss uten, vi har vår egen kooperativ. Ordningen om at den som skal over til byen handler for flere, lever i beste velgående. For ikke å snakke om et mye brukt velassosiert spisskammers rett før ferista, som har reddet bollebakst, og bursdagsselskap og som iblant også låner ut både klær og peeng- med gratis utkjøring når som helst på døgnet! Den er det ikke lett å konkurrere med.
Vi er ikke sjokkerte, dette føyer seg inn i rekken av alle gangene vi blir valgt bort fordi vegen er bratt i oppoverbakkene. For ei mil er mye kortere på østsida av mjøsa, spesielt der det er flatt og flere hus. Faktumet er at hvis det ikke hadde vært for oss matprodusenter på vestsida, så ville det ikke vært mjølk å få kjøpt på butikken nedi byen. Tenk en fredag uten ost og kjøttdeig til tacoen. Så kjett det hadde det vært å sitte der med en varebil uten varer å kjøre ut…
Det er forventet at vi ute på bygda bidrar til fellesskapet uten å få noe særlig igjen. Vi trenger ikke busstilbud, nærskoler eller mat. TVsignal og mobildekning kan variere, og internettet det har vi på bygda ikke bruk for. Ihvertfall er det den oppfatningen vi sitter igjen med når vi for ørtene gang ringer kundeservice når alt er svart.
Men, du så flott det er å bo så landlig til, få klappe sau og ri på hest! Når byfolka får slå seg løs med kål og hembakst, da er det stas. At vi klarer oss her oppe er beundringsverdig!
Ja, for når det knip på med varer fra butikken nedi byen et vi pizza. Pizza som er laget av mjøl importert fra ei lita mølle nedi Italia som leverer varer på døra øverst i Saksumdal. Lettvint, ikke sant?
