Fåberg vest

Mens anna folk andre stand æ bekymra for peeng, krig og elendighet, rusler hverdagslivet som normalt her oppi. Vi flyg på årsmøter, rydde vekk snøroko og spark, mens vi plukke blåveis og hestehov. Ja, også alt nå! En måned før enn dæ som æ normalt. Vedproduksjonen går så’re suse, sola skinn og hakkespetten spelle på lokket på telefonstolpen. Påska nærme seg nå, og gåsungan æ alt kommi på plass uttafor døra, klar tel å pyntes med påskeegg i freske farger. Så ja, hverdagen æ fylt mæ hverdagsgleder og lysglimt.

Je og Rogna hadde i høst en alvorlig prat. For je såg å hen det bar. På seinsåmmårn hang bæra tungt. Vi glømme støtt åssen dæ æ. Blir der mye ell lite når dæ æ mye ell lite?Rogna bøye seg ikke to gonger, og dæ æ nå bevist. Je sa ått Rogna att je bøye meg flere gonger je så lenge dæ bli en bra skisesong. Snøen lot vente på seg, ja helt tel juleferien. Så kom det en dært i januar,  før den forskinka kakelinna kom. Så va’re på’n igjen, mæ blankis og skara i januar.  Februar og mars leverte både sol og snø, og det har vori mange fine skiturer, men dæ bli aldri nok. Je tru je har maksa ut potensialet på denna vinteren.  Skulle jo så gjerne gått mer på ski sjølvsagt, men nå har fokuset skifta mot joggesko og grusveiger.

Nok om dæ. Dæ æ andre ting som æ viktigere. Folk æt seg innpå og vil væra som oss som bor på bygda i Fåberg vest. Dæ æ messom inn dæ nå, å ha aner fra Saksumdal. For nå ska ukjente folk profilere seg på tv’n, og trekke fram at døm eig en skogsteig oppi Saksumdal’n.  Ja, dæ æ svære greier dæ- ja sjøl æ je godseiger i den sammenhengen- og dæ eneste dæ kaste tå seg æ arbe. Idyllisk æ’re,  og æ’ru ung og pen så kan du lure den beste mæ en skogsteig i Saksumdal’n- har funka før og dæ.. Nok en gong er det lokalavisa som ikke helt har fått mæ seg åssen geografien ser på andre sida av Vingnesbrua, og at Saksumdal’n faktisk ligg i Lillehammer kommune.

Påska,  ja- i år ha je sagt ifrå ått kjærringa ått presten at det bli litt tungvint å komma opp på besøk. Je hoia ått a forrige helg da je va innpå Åltjern.  Ja, i nydelig vær og knasende skaraføre var’re helt magisk.  Dæ va’re i solveggen je satt meg og. Fjellet var helt stille, ikke et vindpust. Mæ kjakan mot sola og kanelbollen i handa var livet godt å leva. Så var det noen som prata  men dæ va ikke et menneskje å sjå. Dæ va messom rart, men je tru ikke på spøkelser.. Helt tel det skura i stoler og det trampa over golvet  inne i hytta. Altså, dæ va som på åndenes makt. Je turde ikke anna enn å finna att skia og gå. Dæ va reine påskekrimmen..

Så je tenkje dæ bli påske i år og sjøl om dæ ikke bli skitur. I stella blir det hyttepåske heme mæ nyråkå plen og reine kjøkkenglas- oppladning kalles det. For  utover våren så ska nye samarbeid inngås i bygdas lag og foreninger. Dæ kjem tel å ta av. Je kan si så mye at bli noen spennende nylanseringer, så dæ æ bære å sjå tel oss som bor øverst oppe på Fåberg vest, for vi æ som kjent først ute mæ’re meste…

God påske 🐣

Hallo, Prestkjærringa-æ'ru heme??

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg