En av fruene har ryddet i klesskapet. Gamle klassikere har funnet veien til uff-konteineren og skal få nytt liv hos noen som virkelig trenger det. Plagg som har blitt for store etter en vår med hyppige gåturer, og plagg som har hengt forlenge og tatt opp plass. Det ble riktig så god plass i skapet, og slik flaks at butikkene i byen har nattåpent samme kveld! Det må bli bytur, tiltross for ustabilt vær. Til og med nye hvite joggesko er på, for i byen er det ikke så mye gjørme og saumøkk å tråkke i..

For bygdeunga er det spennende å få gå en tur på egenhånd å oppleve bylivets gleder. Pengene i lomma får bein å gå på, og et par ufornuftige kjøp blir gjort i løpet av første kvarteret. Med unga på avstand, går fruene systematisk til verks.

Ekstra stas er det, ja nesten litt hemkoslig, når butikkene har navn som vi assosierer med bygda. Vi går inn i en butikk som ser ut som et fjøs. Der finner frua ei pen bluse, ei riktig basarbluse. Med godt tøy og kledelig snitt,  det er bare det at lappen med størrelsen mangler. Nei, er ikke annen råd enn å la blusa henge. I neste butikk finner vi noen pene kjoleførkler med blomster. Det er knapping foran og to gode lommer på sida, så praktisk! Plagget blir nøye studert og måtet på i alle retninger. Nei, denna va pen…helt til vi kommer til å se på prisen som kan sammenlignes med husholdningsbudsjettet for ei hel uke. Fruene konkluderer med at slike plagg kan vi nå forsåvidt sy sjøl, det er nå bare å sy om et par gamle soveromsgardiner.

Med uforrettet sak lar fruene klesplaggene henge og rusler innom en butikk med lysestaker, kopper og servietter. Flotte kaffekopper med blomster på, men det mangler den siste finishen for å falle helt i smak hos en kresen frue. Vi kommer over noen skilt med morsomme sitater. Hytteregler står det, men fruene finner ut at disse reglene fint kan brukes heme også. Utsagn som at “livet nytes best foran peisen etter en tur ute”, er gode leveregler heme i Saksumdal også. Nei, slike skilt kan vi fint lage sjøl og kalle det “hemeregler”. Servietter og lys er greie basargaver, såper likeså. Det får vi ha i bakhodet til utpå høsten. Ingen vits å gjøre unødvendige innkjøp.

Fruene fortsetter ferden, men hu med tomt klesskap finner ingenting, så klærne får vente. Det er langt over kveldsmaten og unga er sultne. Hvor skal bygdeunga få mat dem liker? Ingen steder selger kakuskive med smør og raudost, det er bare fræmen mat å få kjøpt. Vi ender med å kjøpe pizza. Etter mye om og men, får vi bestilt. Ikke lett å velge hva som skal være på, når det ikke skal være for sterkt, ikke for mye saus og helst litt ekstra ost. Brusen kjem på bordet og går ned på høykant før maten er klar.

Det er lenge å vente, men tilslutt kommer pizzaleiven. Var det slik vi bestilte? Det sto ingenting i menyen om at det skulle være gras på pizza’n? Jeg vil ha kjøtt på pizza’n uten gras!! Måltidet begynner å bli kritisk, men det er ikke unga som klager- det er han far sjøl som hever stemma. Dette er helt på kanten, for på bygda et vi ikke opp maten for kua..

Trygt over på den rette sida av ferista har vi nok engang fått bekreftet at vi klarer oss med det vi har og at maten smaker best heme…