Heia bønda!

Det lir mot helg. Fredagsloffen står til heving, og helgas biff kvile på benken. Ja, når helga kjem er det lov å kose seg med litt ekstra god mat. Om noen timer kan vi legge bort byklæan, trekke på oss møkkbuksa og støvlan- og ta fatt på alt som må gjøres etter vinteren. Kanskje vil gradestokken tillate at skjøre stemorsblomster kan plantes ut..Ja, for vi stunde på varmen. Lukta av vår, den er god å trekke inn.
En liten rusletur bak låven ei eftasstund setter tankene i sving. For hva om vi bygde om dette gamle fjøset og fikk inn noen dyr? Kanskje geit eller noen sauer, eller ku- så kunne vi lage vår egen biff.
Fjøset står og kviske om gamledager, om lamming og grisunger. Lukta sitt fortsatt att. Talle og høy, møkk.. Arbe seint og tidlig, om det er helg ell ørk.Et øyeblikks nostalgi blir fort innhenta av fornuften som snik seg inn i tankerekka. Nei, det er for dyrt, for mye arbe, for lite å tjene. Dessuten har vi for lite jord, det vil ikke bli noe anna enn en dyr hobby.

Hadde lottokupongen gått inn så, skulle vi ha vurdert. Men akkurat nå, er det ikke liv laga for småbruket. Plen og plass har vi mye av, og når sola går ned bak låven kan vi leve på at vi har det fint her på bygda.

På varme sommerdager kan vi fyre opp bålpanna og legge på noen burgere. Vi lik å laga maten sjøl, men når kjøttdeigen er laget av tyske kuer- nei da blir det ikke det samme. Biff og bacon like så. Der går grensa.  Vi sitt ikke oppi bygda og et utenlandskprodusert mat.

Dette handle om mer enn lønn og billige matvarer. Folk som produserer mat og som forvalter jorda slik at vi kan fortsette å ha rene produkter og sunne dyr, må bli verdsatt.

Hvis du rusle en tur nedover bygda, så ser du gamle bruk og tomme hus. Falleferdig og forlatt, bare gardsboka vitner om at det her engang har vært liv. At folk har gitt opp, for så å leite etter lykke en annen stand.

Folk er opptatt av stuttreist mat, hembakst og tradisjon. Aldri har folk sådd mer tomater og bakt mer kaku. Vi vil lage maten slik a Bæssmor gjorde. Alle vil ha fårikålkjøtt som har levd et rikt liv,  ikke vil vi ha lapskauskjøtt fylt med antibiotika heller. Nå er tida for å vise bonden støtte.

Så vi vil benytte anledningen til å takke alle dekk som lufte fjøs så vi andre kan kose oss med god norsk mat. Takk til dekk som satse på framtida, som bygge nye fjøs i små bortglømte bygder.  I mellomtida får vi andre dyrke tomater i kjøkkenglaset mens vi vente på at lottokupongen slår inn.

 

 

 

 

1 kommentar
    1. Takk for innlegget. De som velger å drive jordbruk tar et viktig valg for landet. Har lest at Norge har bare rundt 32% selvforsyning av mat. En evt ny krise, som krig eller pandemi kan føre til at vi ikke får mat.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg