Høstmørket siger innpå. Det er tida for å være inne på eftan. I huggu surrer det med alt som skulle vori gjort unna før snøen kom deisanes her om dagen. Kjøkkenglasa skulle vori pussa, og den siste Hortensian som står att fra i sommer skulle vori redda. Det for væra til en anna gong for nå skal frua kose seg med blad. For i mellom reklamer og brev, låg det et av høstens nye pornoblad.
Det er bare å rigge seg til, skru opp belysningen på fult slik at en får sjå ordentlig det som er på bildene. Så vel forsikret om at huslyden er ute og måka snø, kan frua ta bladet på fanget. Framsida er glatt og innbydende. Det er jaggu meg julenummeret! Ja, for det går nå fort dit for oss som har litt å fara med før kirkeklokka ringer jula inn.
Det går varmt nedover ryggen når frua begynner å bla. Alt det flotte utstyret. Blanke staker for talglys og små runde kuler med telys. Til og med lange bjøller til å henge på treet er det bilde av. Lysten på å bla videre er ikke til å motstå.
Om det er varmen fra vedovnen eller om det er synet av all redskapen som gjør frua varm i kjåkån er ikke godt å vite. Flaue raude roser strekker seg helt opp til hårfestet. Enn om en kunne ha fått ei slik til jul? Ei skikkelig sleiv med langt skaft til å røre i kålkjelen med. For å røre i kålkjelen på andre dagen, kan være ei skikkelig styrkeøkt. Da er det godt å ha et stødig grep så ikke det glepp.
Frua tar seg god tid, studerer nøye priser og spesifikasjoner. Sandkakeformer i forskjellige størrelser er ikke å få tak i, bare de runde med tagger. Tagger som ofte knekker, så resultatet blir tannlause kaker. Bæssmor hadde noen ovale med pent mønster i bånn, men det har de ikke i denna katalogen.
Fra redskaper og skaft, blar frua seg videre til kniver og bestikk. Det er ikke noe å dvele ved for fruemannen sliper knivene like ofte som bladet på kappsaga. De er så skarpe at til og med skrukkete tomater må sleppe skinnet.
Vinglass og krystallboller det har vi ikke så mye bruk for. På bygda drekk vi rett av flaska eller så smaka boblevinen like godt i mjølkeglass. Vi er heller ikke så fine på det at vi treng krystallboller til potetgullet. Den gamle kvite plastikkbollen gjør samma nytta.
Et kvarters nytelse er over. Var det så fort gjort? Frua stirrer uti lufta, og tenker at det var omtrent like spennende som i fjor. Det begynte bra, men piffen gikk ut før bladet var ferdig. For det hjelper ikke med rosa slikkepotter og turkise bakeboller hvis du ikke får til søt røre og løvtynne skrull.
Nei, takke seg til det man har. Nytt utstyr er noe herk for det må smøres og herdes for at resultatet skal bli bra, men for all del- det er lov å sjå over utvalget!
