Inniklæmte dager i mai, jammen gjorde døm et kupp dessa som sørga for detta. For ingen måned passer bædre å ha noen ekstra fridager enn i  mai. Vi kan vel kalle mai for den eneste vårmåneden her i bygda, og i dag er det såpass varmt at en kan droppe jakka.

Vi driv i småskala. Sjøl om vårønna her stort sett dreier seg om å raka, rydde kvist og kaste brask, baller det på seg med arbe. For når det er rydda en stand, blir det rot en anna stand og slik driv vi på.

I vinter har fruemannen sett på livsfarlig tømmerhogst i Alaska på fjernsynet, og den kunnskapen har kommi godt med når han sjøl skulle rydde jordkanter. Du veit, det er en del skråninger i Saksumdal.  Det er enten opp ell nedoverbakker. Omtrent like mye træl som I Alaska  er det og, eneste forskjellen er strømtråden som heng  rett over tretoppa. Så nå haster det å få samla sammen stokka så frua får raka til den 17.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Så når inniklæmte dager kjem, er det ikke å sette seg i sola med beina høgt som gjelder. For bygdelivet byr ikke på fritidsproblemer. Det er fortsatt mye som må gjøres manuelt sjøl om redskapsparken er oppgradert. Frua er trillebårsjåfør,  og ganske så stødig. Lassene med daugras og kvist er høge- det er omgjøre å få med seg mest mulig så en slepp å drive på hele dagen.

Bak låven er det klinete. Så klinete at en kunne laget både keramikk og ansiktsmasker av gjørma og solgt til byfolk. Midt i gründer tankene setter trillebåra seg fast og hele greia bikker.. Det var da som f.. Sint som ei fele, skrik frua ti at det må da kunne gå an å få asfaltert ei stripe så en kjem fram med andre ting enn traktor bak der. En sku tru at det går  an å gjøre ting uten at det dure! Hu huter med nævan for å få han inni traktoren til å stoppe. Instinktivt åpner han døra og roper at frua ikke må ha på så mye om gongen og at hu burde gå i skråningen. Dessuten nytter der ikke å tråkke utti der med byklæan på.. Neida, det er sikkert og visst, frua veit det. Hu skulle uansett bære tømme dette ene lasset..

For frua har vori på butikken, for på 17.mai må bufféen stå klar. Eggerøre og spikjiflesk, potetsalat og flatbrød skal fram. I år som I fjor blir feiringa heme. Til tross for at frua var ute tidlig, var det kø på butikken. Fryktelig å folk stresse, spesielt utålmodige blir døm når frua nærme seg kassa. Det er ikke bære trillebårlassa som er høge- handlevogna like så.

Observante fruer melder om kø uttafor polet. Nei, dit skal vi ihvertfall ikke. Det æ ikke nødvendig. Vi får sjå inni kråskapet på stuggua om det står att litt på flaska sida jul. Hvis ikke får vi nedattover og få tak i gjær, for sukker,  det har vi visst.

Alt er snart klappet og klart. Sjøl om det ikke blir så mye feiring må vi ut og sjå på musikken. Det blir nok støvler attått stakken og paraply. Godt at noe er slik det pleier.

Hurra for 17.mai!