Korona og klubbrenn

Virusfrykten er over oss og det går utover livskvaliteten. Nå som vinteren er på sitt vakreste, kjenner vi fantomsmertene i beina. Vi må ut på ski. Å være ute er i frisk luft er bra med tanke på dette viruset, og nå som temperaturen kryper nedover skal det nå litt til at det bit på en Saksumsdøl.

Inni Oslobyen er det verre. Der blir skientusiaster nektet inngang på store skirenn. Skiløperne surmuler, de vil ha publikum som kan heie dem fram til seier. Det blir nå messom ikke det samma å stake seg nedover Holmenkollen med flagget i handa, når ingen ser. For noen er jo det nettopp hele motivasjonen for å stille til start, det at folk ser og klapper. Byfolket har tydeligvis lest for mye nyheter og fått virusangst. Her på bygda lar vi virus være virus, for på søndag er det klubbrenn åkkesom. I forkant har vi gjort en nøye risikovurdering av arrangementet.

I Saksumdal har vi ikke Holmenkollen, men vi har Hovlandsjordet. Enhver lokal skiløper har kjent blodsmaken i munnen opp siste kneika før den bratte nedkjøringa inn mot mål. Med skjelvende bein og stavene tett inntil kroppen, hender det at farten blir så stor at svingen på stadion kommer litt for brått på og danskebremsen slår inn. Akkurat da er det greit at det ikke er så mange som ser.

Lokale skiløpere er ikke så avhengig av å bli sett, helst vil de ikke engang stille til start.For ikke har de trent noe særlig, skia er for trå eller for glatte, eller så har skidressen blitt for trang. Unnskyldningene er mange, men tross alt er surmulinga ikke så surmaga som hos eliten.

Vi er ikke bortskjemt med jubelbrus og trampeklapp. Vi nøyer oss med en håndfull med publikum og en ivrig speaker som heier løperne inn over målstreken. Hvis du har gått virkelig fort, får du bilde og navn i SAX. Det blir nok ikke så tett mellom løperne i år heller, så smittefaren i startområdet er under kontroll.

Når det gjelder store folkemengder og transport, løser vi det ved at alle kjører egen bil. Folk blir oppfordret til å parkerer langt fra hverandre. Det er lurt å komme tidlig, slik at du sikrer deg plassen nærmest Bygdahuset.

Vi har ikke for vane å kline oss inntil hverandre, så rådet om å holde en meters avstand er noe vi klarer å opprettholde uten problem. Eneste utfordringen kan være hvis det blir kødannelse foran basarbordet eller i kiosken. Derfor bør alle huske å ta med seg et lommetørkle som de kan holde foran munn hvis det begynner å krisle i halsen. Hvis alle  også husker å vaske fingrene før de skal forsyne seg med vafler og kringle, så tenker jeg vi er sikret. Kjøkkenpersonalet har en tank med antibac på lager, så ingen virus kommer til å få sjans til å overleve.

Skulle uhellet være ute og viruset slår rot i bygda, er ikke det den største krisa. Tenk for en luksus det er å få fjorten dager fri med lønn og slippe å reise ned til byen. Litt feber og snørr skal vi tåle, så lenge vi får lov å være i fred heme.

Ses på klubbren da folkens! Ta med flagg og ropert!🔊

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg