Vi har ventet på det. Det har vært et stadig gjentagende samtaleemne. Hvor lenge går det før det er kroken på døra for barnehagen? Vet du om det er noe småfolk på vei? I de siste åra har det vært lite tilvekst.

Det er ikke så lett å stå imot lenger. Ingen unger i sikte, derfor sitt dem nå med kalkulatoren sin nedi gågata og trykker. Slår inn tall og skriver på datamaskina. Legger i hop og trekker ifra slik det passer. Vi har sett det før. Summer og røde tall, og ei manglende utregning.

Så nå har dem funni på at dem skal sammenligne barnehagen i bygda med en barnehage nedi sentrum. Det blir som å sammenligne Saksumdalsfruer med Spice girls! Regnestøkket viser at barnehagen nedi byen er mye billigere enn den oppi her. Ja, det var bombe! Det hadde vært et under hvis svaret ble noe annet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi som har både framhaldskola og har sitti i basarkomite’n, skjønner at dessa i kalkulatorsjåføra lager seg den dokumentasjonen som de som styrer og bestemmer  vil ha. Såmmå å vi si og gjør, døm vri på tall og siffer. Det er det som betyr noe. Bygdeunger er enheter. Enheter som kan fløttes og byttes på, og sammenlignet med byunger er dyrere i drift.

Assimileringspolitikken mot bygdene på vestsida er ei gammal vise. Lær unga å kjøre buss, snakke pent og late som de egentlig bor i et lite rekkehus på andre sida ta Mjøsa så tidlig som mulig. La dem få kjenne asfalt under støvla og leke på lekeplassen. La de første ordene de lærer å si være “litteraturfestival” og “birkebeiner”.

For unger som  krabber rundt i skogen, høgg ved og går på ski bak Bygdahuset- det er for dyrt. Freske unger som utforsker naturen og blir trygge på seg sjøl og andre i sitt eget nærmiljø. Røtter og tilhørighet er viktig, like viktig som å spare penger. Gleden av å kunne gå hjem eller kjøre spark om vinteren, det skal ikke unga i Saksumdal få oppleve. Tidlig skal de få lære at de bor så langt unna at det er ikke sikkert bussen orker å kjøre hele veien. Det handler om å få høre til, være en del av et nærmiljø. Ingen småbarnsfamilier orker å bosette seg på bygda, for så å kjøre unger til byen.

Klart vi kan takke oss sjøl! Tiltross for hemekontor og kvalitetstid har det ikke blitt avlsrekord.  Vi er nede i ei dump på fødselsraten, omtrent som på slutten av 60-tallet. Ei stor mobilisering gjorde at folk bygde hus og fylte opp med unger. Så mange unger at skolen ble tatt tilbake, men tida har blitt en annen. Det er ikke mer å dvele ved.

Vi skjønner jo at regnestykket ikke alltid går opp, og at det er lett å tenke at det ikke får så store konsekvenser å legge ned tilbudet i Saksumdal. Det blir som å tråkke på folk som alt ligg nede, det er rødt kort. Men vi skal ikke klage, vi har tross alt fått busskur med benk. Og nye blanke lyktestolper som lyser opp parkeringsplassen til barnehagen. Det er kraftsamling det tenker jeg..