For i Saksumdal har vi vår egen tidsregning, den viktigste tida på døgnet er fjøstida. Tidsangivelser som “Kvart over rævva på ei ku” og “Kvart over neste fjøstid” har sitt utspring i dette. Alle arrangementer og større sammenkomster må legges enten før eller etter fjøstid. Så er det nå engang slik, at ting tar den tida det tar. Det er ikke noe vits å sette på kaffen før gjestene er i hus, for det skjer alltid uforutsette ting når Dagros vet at gardsfolket er bedt bort.Det er mer enn regel enn unntak at når sjølfolket får penklærne på, rømmer både ku og hest. Heldigvis er dyra såpass dressert at de lokkes fram av litt plystring, eller lyden av firehjuling.
Når det gjelder avstander, så tar det litt tid å forflytte seg. Skal man over til byen, er det helt nødvendig å legge inn litt ekstra tid. Selv om det kan være snøstorm og blankis over kjølen på vinterstid, er det ingen ting hvis du møter kuflokken midt i veien på sommeren. Kua har god tid, den bryr seg ikke om du skal på jobb eller andre viktigere ting. Du kan tute og jage så mye du vil, den flytter seg ikke. Kusafari med egen bil er en hyggelig opplevelse, sett bort i fra at du kanskje må polere bilen for å få opp igjen gløden i lakken etter ei runde med ei slimete kutunge. Det er greiere med sauen. Den pleier å ligge midt i veien, slik at det er god plass til å kjøre forbi på begge sider, hvis den ikke skvetter unna i siste sekund.
Balansen mellom lokal tidssone og sentral europeisk tid er en daglig utfordring. Stresset har en tendes til å øke når man passerer ferista, for så å nå et topppunkt omtrent midt i Reistadbakken. Hjemmat er det omvendt, særlig når det nærmer seg eftan og fjøstid!
