For nå erre betre meg alvor! Putin har funni fram att kruttet sitt. Det smell og gløse, folk æ redde. Det æ forsåvidt ikke så langt over åsen. I det siste har vi brukt mye tid innpå kjøla, og avstanden er ikke så stor før du krysse både kommunegrenser og dalfører. Nei, vi må følge med, for ingen veit åssen dætta ska gå. Vi har drivi å skryti tå at vi æ så sjølbærga oppi her, men vi har og erfart at når vi miste både strøm, vatten og telefon- da blir den moderne Saksumsdøl like hjelpeslaus som dessa neri byn.
Etter å ha sett på nyhetan i dag, så er det helt klart at det nå er tid for å få oversikt over nødvendig utstyr. Og det var akkurat da, mens frua leita opp primus og ulltepper at hu kom på bomberommet. Ja, for det er greit for alle å veta at på Saksheim er det bomberom. Mens vi var elever på Saksheim vart bomberommet brukt som lager, og vi trudde at det kaltes bomberom fordi det såg helt bomba ut innpå der. Det var gamle skap med bøker, plansjer og glass med høggorm på sprit. Fra døra og innover var det en smal sti, og bare kjentfolk visste å hen døm skulle leite for å finne att tennisballer og hoppetau om våren.
Vi har tatt det for gitt at dette rommet kunne brukes til andre ting enn det som er formålet. Så spørs om det er på tide å åpne denna tunge betongdøra og sjå åssen det ser ut innpå der, for det er nok ikke så stort som vi tru. Nei, nå erre alvor! Vi veit ikke åssen dætta går. Det hadde vori fint å få satt opp noen stoler slik i tilfelle.
Putin har drivi å hacka seg innpå internettet, for å klusse det til og for å få tak i informasjon. Dette får heldigvis ikke noen store konsekvenser for kommende arrangementer i bygda sida all sensitiv informasjon er lagra i kladdebøker nedlåst i arkivskap innpå bomberommet. Men vi skal passe oss, for nå erre alvor!