Saksumdalsfruer på radio-ja, det er ikke måte på! Vinterferieidyllen blir avbrutt av store sommerfugler som flakser rundt i magen. Vekkeklokka er på, og turen over kjølen kjennes ekstra lang i dag. Ikke før rusen av avisoppslag har lagt seg, så skal det prates på radio. Er ikke grenser for hvor mye oppmerksomhet det er rundt en enkel Saksumsdøl, som har brukt store deler av livet til å prøve å være en i mengden.

For akkurat der var de samme sommerfuglene som flakset i magen første skoledag på ungdomsskolen. Med nye klær og litt for stor sekk, ventet jeg nervøst på å høre navnet mitt bli ropt opp. Helst skulle det ha vært et hull i golvet som en bare kunne flykte ned i. Slik føltes det i dag, da nyhetene var over og jeg skulle på lufta.

For forventningspresset har økt i takt med følgerne. Klarer vi å holde stilen, være morsomme og sørge for fornøyde lesere? Det har ikke manglet på positive                  tilbakemeldinger og meninger på hvordan vi bør fortsette. Det er veldig hyggelig, det gjør dette ekstra artig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi som er oppvokst på bygda vet at det kan bli for mye oppmerksomhet også. Folk som støtt skal stikke hode fram i alle sammenhenger, står ikke så høyt i kurs. Heller ikke de som går nye veier, som frigjør seg fra forventninger om å føre tradisjoner videre. Bygda blir for trang for folk med stort vingespenn. Framtida er ofte ferdig planlagt for den oppvoksende generasjon. Det er ei tung bør å bære, det å være odelsgutt med andre drømmer enn kumøkk og slit. Noen har alltid en mening om hva som er best for en sjøl, ofte med velmenende hensikter.

Saksumdalsfruer skal gå foran og brøyte vei. Vi skal vise at det går an å drømme stort, få det til, og forsatt sette pris på tradisjoner og bygdeliv. Vi finner vår egen form i vår tid.

Kanskje blir vi sett på som oppmerksomhetssjuke, som deler bilder og viser oss fram. Men hva så? Personlig tenker jeg det er på tide å innrømme at jeg er Saksumsdøl og stolt av det- det tok meg 30 år!