Når en saksumsdøl tar turen over ferista og setter kursen vestover, da er det å forvente at man skal oppleve noe annet og flott enn det man har heme.
Etter å ha finkjemmet turistbrosjyrer, googlet på internett( ja, for vi har faktisk fiber og 4G), og sett på fjernsynet spektakulære ting å oppleve i Norges natur, var det faktisk fristende å ta et par dager bort fra heme. For med høgt tempo, treng man ikke mer enn et par overnattinger. Vi reiser ikke bort for å kose oss- det gjør vi heme ellers i året.
Vestlandet med sine høge fjell er pent å sjå gjennom bilruta. Fossefall som sildrer nedover bratte fjellsider, sender tankene til Flokofallet heme. Ja, vi har da sett rennende vatten før..
Gudsforlatte gardsbruk som klorer seg fast under en fjellskrent er et imponerende syn, men huff så tungt det må være å måka snø her om vinteren.. og så øde og stusselig. Nei, vi er heldige vi i Saksumdal som tross alt har stutt veg på butikken.
Det er mye skog og svingete veger gjennom Norge. Vi som kjører Reistadbakkene og er vandt til det, får ikke de helt store sommerfuglene i magen av bratte og kronglete veger. Det blir messom hverdagskost, og ørlite grann bortkasta å kjøre så langt for å kjøre andre bratte veger.
Likeså alle dessa bruene som skulle være så spektakulære der ute ved kysten, de var ikke så høge i virkeligheten. Ble messom litt skuffa der je satt klar med kameraet for å få et skikkelig blinkskudd..for plutselig hadde vi kjørt forbi uten at je tenkte noe videre over det. Je stussa på at så mange folk sto og kikka utafor en rasteplass..det var da alvorlig til dokø?! Neira, det var severdigheten..
Jeg ventet meg noe større, og konkluderte med at det kilte mer i magan på moped over Vingnesbrua i nordavind enn denne oppskrytte brua her over et par svaberg.
Som Saksumdalsfrue og medlem i turmålsmafian, sier det seg sjøl at joggeskoa var med på tur. Langs veien lå turmålene på rekke og rad. Stier og topper som ligger der og venter. Fryktelig godt å få rørt seg litt etter å ha sitti i bilen noen timer.
Med friskt mot fikk vi parkert bilen trygt for dørslag og satte kursen oppover mot toppen, men det hadde resten av Norge også gjort. Makan til kuflokk, og for en som er vandt til å rusle alene i gamlevegen ble det trangt om plassen. Gåstaver og bikkjer, unger som ville snu, og ikke minst disse sjølutnevnte toppidrettsutøverne som skulle først fram samma F. Nei, takke seg til en tur i gamlevegen eller på Pretkjerringa i fred og ro. Utsikten er omtrent lik, skog og stein. Fordelen med å gå på Pretkjerringa er at man ser hematt hvis det er klarvær.
Så konklusjonen er at ting ser mindre ut i virkeligheten enn på bilder. Det er viktig å ikke bli lurt av oppskrytte reklamer, men sjå tingene som de er.
Heldigvis har vi perlene våre for oss sjøl her i bygda, med unntak av Hulderhølet. Der har det vært bra med trafikk i sommer, så nå vurderer vi faktisk å ta inngangspenger og lage en app for booking. For i Saksumdal kan vi reklamere med absolutt køfritt for turister- helt på ekte! Hvis du ikke møter sauflokken, da må du påregne litt ventetid.
