Vårsola skinner, og folk er raske med å finne fram solsenga. Snøen ligger fortsatt i Baklia, men det ser ikke ut til å skremme Saksumdøler fra å kaste stillongsen. Noen er så dristige at de finner fram solliv og shorts. Innerst inni kroken på verandaen,  bikker gradestokken godt over 20 grader og dermed kan vinterhuden få litt etterlengtet sol. Risikoen er høy, som kjent skal man ikke spøke med trekken.

Vårsola og varmen kom brått på forrige uke, noe som den alltid gjør. Uforberedt sto vi der med hårete og bleike legger. Det er det samme hvert år. Blåhvite,tørre stikker med svarte hår rundt anklene. Hard hud på hæla og sprukne negler. Det er en lang vei å gå før legger og føtter er klare for nette sandaler og knebukser.

Etter en vinter med ullstillongs og labber er det grønnsåpe og pimpstein som gjelder, og lange remser med wax strips. Nærmere tortur kommer du ikke, det bør være stabilt shortsvær før man utsetter seg for dette. Leggene er nå en ting. Kantslåtten rundt bikinibuksa er et annet kapittel.

Ikke det at vi er nøye på det, men vil liker å se bra ut når vi sprader ned for et bad i Kinnshaugkinnet. Vi liker ikke at rosebusken synes, derfor må den trimmes før sesongen er i gang. Solbading på plenen med musikk og noe kaldt å drikke, er hverdagsluksus. Fordelen med å sole seg på bygda, er at du kan ligge ganskje så usjenert. Du kan sole deg uten å få skiller, og da er det ekstra flott å være hårfri.

Et lite tips er å ha et teppe for hånden hvis nabobonden skal kjøre silo eller inspisere gjerdet. Pass også på å smøre utsatte kroppsdeler med solkrem for hårløse mus blir fort solbrent!

Dagens linjerydding med helikopter skapte noen assosiasjoner. Til tross for skarp redskap, var det ikke lett å holde linja. Noen trær bøyde seg unna, og der skogen var for tett ble det ei alvorlig tugge. Resultatet ble varierende, ribba på ene sida og skakt på andre. Kvister spredd over alt. Føreren av maskina slet med å komme til på kronglete plasser, og ikke var det lett å få øye på alle strattene før etterpå.

Etter klaging på fjorårets rydding, hadde flere i bygda fått nabovarsel. For det bråker fælt og det er riktig så skummelt med en gedigen sag som dingler rundt. Nei, varsel må til når man driver med livsfarlig hogst. Det er viktig å ta forhåndsregler og ha sikkerhet i fokus. For den minste forstyrrelse kan få fatale følger, spesielt i rosebeddet.