Ferieskryt

Gammelhans i tåka fredag 13.oktober Gausdal vestfjell

Det har vori slik dag for psykisk helse. En dag i året skal vi ta hensyn ått innan. Vi skal sjå innan, lage plass og høre tel. Ja, det æ en travel dag å få tel alt detta.
Dæ æ nok lurt å fordele det litt uttover på flere dager. I år vart denna dagen feira nedi bakstrommet, med nystekte sveler med bronost og kaffe på termos. Nei, je feira ikke aleine, je gjorde som je støtt gjør- nemlig å be på meg besøk. Dæ æ mye triveligere å væra flere rundt bordet, og dæ passe fint når dæ æ høstferie.

For å ha du gjort i høstferien? Dæ spørsmålet regne je mæ kjem om kun kort tid..Je har alt svart på om je ska bort i ferien,  dæ kom for et par vikur sida. Reise bort, messom- når en endelig har mulighet tel å væra heme!? Je har mer en nok å ta bilde tå heme, om ikke anna kan je ta bilde tå meg sjøl. Så er nå begrensa å mye spennende dæ æ i utlandet og’ra. Solnedganger, drinker og gatehjørner som en kan skryte tå at en har vori på. Tru nok at ferien heme har vori hakket mer spennende i år. Du kan ikke sammenligne strandliv og restauranter med den følelsen du får når du går deg bort i tåke og snøvær innpå Gammelhans. Ja, dæ æ et under at je sitt her nå!

På sjølveste fredag den 13., så gikk det gæli. Dæ va så klart og pent vær på mårran, så dæ va en fin dag for å hente turbok på Prestkjærringa. Men inna je var ferdig mæ husarbe, begynte det å skye over. Dæ va bære å sela på, for detta æ nå fort gjort. Som sagt så gjort. Beina gikk lett oppoppover lia, dæ var for gæli å bære ta en slik stutt tur, nei je svarve meg en tur bortått Gammelhans, tenkte je. Inna je var på toppen kom tåka og la seg helt innått. Nå æ jo je rimelig lommekjent, så detta skulle nå ikke væra noe problem. Dæ vart pene bilder, tross dårlig sikt. Like lett tel beins tok je fatt på returen. Problemet var bære dæ at jeg syntes messom at noe ikke stemte. Da det dukka opp et skilt je aldri hadde sett før, skjønte je at je var på feil side. Jeg gikk attende, men vart ikke klokere. Nå hadde det begynt å snø i tillegg. Etter å ha surra att og fram ei stund va’re ikke noe anna å gjøra enn å ringe hematt og melde fra om at middan vart forsinka for kokka hadde tulla seg bort inni fjelli. Så gikk telefonen i svart og følelsen av å væra heilt aleine i verda slo inn. Slik som det gjør ått mange som sitt for seg sjøl og ser på skrytebilder tå andre sine perfekte liv.

Je fant vegen hematt og skjønne enda  ikke åssen  je gikk feil. Så moralen æ at dæ æ best å holde seg heme, og hvis du går bort- legg nå for all del ut et bilde slik at folk veit hen døm kan begynne å leite. Åsså må en støtt hugse på dæ, at et bilde æ bære en illusjon, og vise kun et lite øyeblikk ta virkeligheta om dæ æ tatt heme ell borti utlandet..

 

I såmmå urna..

Etter to dager i demokratiets tjeneste, vente vi spente på resultatet. Vi har jo en viss peiling, for vi har fulgt nøye med på bunkene med stemmesedler uttover eftan, vi som æ funksjonærer. Etter at valgkretsan på vestsida vart slått sammen, har vi vorti blanda i hop med vingroming og vingnesværing. Men, du veit- dæ æ mye nye folk i kretsen- dæ æ snart ingen som kjenne at innan så dæ æ helt nødvendig med legitimasjon. Slik var det ikke før. Da var storsalen på Bygdahuset rigga opp og pådekt. Det var kaffe og kringle i valglokalet, og dæ var ikke nødvendig med datamarskin. Mantallet var samla på noen ark i en perm, og døm som satt som valgfunksjonærer og passa på den gamle, svarte urna- ja døm hadde kunnskap om slekt og folk langt bakatover tel svartedauen. Vi hadde ikke båser med gardin. Vi gikk innpå veltsalen en og en og fant stemmesedler, mens en sto og passa døra. Nei slik er det ikke nå- nå må folka søkes opp på datamaskina, presse seg inn i et avlukke med gardin, vise legitimasjon omtrent som om vi ska utenlands. Folk kjem inn i lokalet passe ville i blikket, og da æ’re sjølvsagt viktig at vi valgfunksjonærer æ oppmerksomme og ikke har kjeften full med twist og kringle når folk treng hjelp. For som store rockestjerner, har vi noen krav til serveringa. Vi ska ha bra utvalg med drekke, mat og kaker- helst kringle og ikke slik tørr sjukehjemskake. Vi lik å få skikkelig middagsmat med potet og tyttebær og ikke slik halvkokt kioskmat. Frukten æ ikke så viktig, men bananen i twistpåsån æ obligatorisk. Ja, for dæ bli lange dager på oss utvalgte. Vi som æ betrudd tel å ha ansvar for at valget går riktig for seg. Skal si vi retta oss fort opp i rygga, og fikk tørka vekk melisen rundt kjeften da sjølveste ordføreren var innom valglokalet. Vi vart så antrert at vi rakk ikke å ta bilde en gong!.

Etter et par dager mæ urneprat, kan vi bli litt prega. Frasan sett seg. Ja, å når æ du født? Har du valgkort- så flott! Dæ like vi ra, for da slepp vi å sitta og sikte på dessa små talan. Vent litt, så ska je stemple, før du legg lappan oppi urna- jara begge to ska i samma urna..

Dæ æ ramme alvor når dæ æ valg,  og dæ æ lett å bli flirfull utover dagen. For nysgjerrigheta kan ta overhånd, når hele manntallet på vestsida kun æ et tastetrykk unna. Et lite søk kan gi svar på bygdas store spørsmål. Noen har bytta hus, og kanskje kjærest. Endelig får vi et fjes på folk vi har hørt om, og jaggu får vi oppdateringer ta folk som æ innom og stemme og.. For dæ æ bære annahårt år vi ser så mye kjennsfolk på såmmå dagen.

Så det æ ikke rart at vi spør etter navn og nummer i kveld før vi stemple oss inn på kammerset. Kanskje blir det flertall for begge i såmmå urne, hvis du har stemt da vel å merke…

 

Helt på ekte på Instagram

Blogg æ utgått på dato. Dæ æ ingen som orke å lesa lenger. Dæ tæk for lang tid. Folk vil ha underholdning, og ikke lesa om å vi et ell å vi driv mæ. Nå har je skrivi ganske inngående å je driv mæ oppi Saksumdal’n . Dæ æ ikke så mye nytt som skjer, je driv mæ dæ såmmå- ja og dæ på eksakt såmmå tid hårt år. Her om dagen for eksempel så va je ute og smakte på bringebæra, og dæ gjorde je i fjor og på akkurat såmmå dagen. Ja, je har bevis.. Den eneste forskjellen fra i fjor æ at i fjor hadde je nesten ikke klær på, mens i år var det både lang bukse og genser. Utover dæ, helt eksakt likt.

22.august 2022
22.august 2023

Nei, dæ æ Instagram som gjeld! Sjå på’ n Arne Brimi! Han ha slått seg opp- ja han har vorti skikkelig matinfluencer. Klart dæ æ mye artigere å sjå på bilder og reels enn å lesa oppskrifter. Det blir mye mer personlig og. Vi føle vi bli kjent når vi ser innan på telefonen hårr dag. Dæ gjør at det kan bli litt kleint når vi møtes på butikken. Je har kjent på’re sjøl, at folk stire på meg på butikken, og je tenkje at dæ æ fordi je æ lett å kjenne att. Mange bli overraska over å sjå meg andre stand enn heme ell inni fjelli. Ikke dæ at det kjem mange hematt ått meg for å sjå på meg, det æ jo en ta fordelan da, at det er langt oppi her. Ja, dæ æ lengre for folk å kjøre opp hit enn for oss å kjøre ned. Slik er det når vi treff nye folk og. Døm heng seg ofte opp i at vi som bor i Saksumdal, bor så langt unna. Dæ æ bære å ta det helt mæ ro, du ska få sleppa å komma på besøk! Je ska ikke be deg på kaffe. Men du kan banne på at når døm ha vori innom instagrammen og sett på bilder tå hembakt og gammaldags- ja da kjem døm kjøran over kjølen og ikke vil hemmatt.

Instavennlig hembakt tynnkaku rett fra takka

For dæ æ enda frakkere i virkeligheten enn på bilder, ja tel og mæ saumøkka tæk seg godt ut der å ligg i veigen. Å for ei reise dæ æ å kjøre opp hit!! Utsikt over by’n, bratte oppoverbakker og sau og ku som går helt fritt.

Hils på kua gjennom bilvinduet

Enn så lenge ihvertfall,  ja nå æ’re siste innspurt på fårikålkjøttet. Ja, for sauen ska bli fårikålkjøtt- mange tå døm ihvertfall. Hvis du følge med utover, så dukke det sikkert opp noen bilder på Instagram ta både kål og sau på pene talliker. Kanskje kjem det noen artige kommentarer, hell memes som det kalles på uttabygds.. Dæ æ dæ som æ framtida, og je heng meg på den. Men  imellom oss, så lik je godt å henge att litt i det gamle og.. Dæ æ derfor je får tårer i auga når je ser gamle tømmerstuggur og attgrodde tun, og livet i dala førivæl’n blir som en levandes drøm. Sjøl om bildan tå det gamle bli pene, anbefale je å sjå det på ekte. For virkeligheten æ mye frakkere, ihvertfall oppi Saksumdal’n…

Få sjå å’ru har i kjøleskapet!

Ut på tur- ganske sur!

Je æ så gla ti å væra ute, je ra! Sjøl når det regne både stritt og skrått, må je ut å ha luft. For livet æ mer enn solskinnsdager- dæ ha vi fått erfaringer med nå i såmmår. Sist je yttra meg for en måned sida- var det varmt. Je satt på verandaen og hørte at veden tørka. Sola stekte, og je rakk ikke anna enn å vatne blommer, gnu på meg solkrem og ta bilder tå bein på solseng. Det var turt i bakka, og je var fryktelig glad for at je slapp å måka snø i denna varmen. Det var så varmt at je orka knapt ut på tur. Akkurat da je fikk lagt fram alle hageputan begynte det, regnværet. Ja, je har klaga og grini, kjefta og stura.

Helt tel det gikk opp for meg at nå har je sjansen tel å få brukt alle nye klæa je har kjøpt på nettet. Dæ æ messom skamfult å drive å handle på nett. Vi må støtte opp om nærbutikken, og dæ æ je enig i- men da må døm ha slik månedsoppgjør. Ja, slik  døm hadde på butikken førivæl’n, da du kunne handle på bok og betale i slutten tå måneden. Når det har vorti slik at mye tå livet leves på Instagram, går det ikke an å figurere i den såmmå klæa på hårr en topp ell tur. For folk æ opptatt tå åssen du ser ut, om buksa sitt for trångt ell for løst. Det finnes to typer, døm som har buksa dratt helt oppi, og døm som prøve å fiske den uttur sprekken.  Det bli så mange parameter som må klaffe for å få tel et blinkskudd.

Før var ikke folk så nøye- vi delte hverdagsglimt, likte og kommenterte. Dæ æ’re slutt på. Alt ska væra så pent, oppstilt og regissert nå. Hvis du æ for raus med hjerte og tommel opp, kan du bli oppfatta som for på, for interessert og masete- spesielt hvis du kommentere. Nå ska vi bære kikke, og da må vi væra nøye på å vi vise fram. Bilde må være pent, naturlig, artig, helst på en pen plass med pene folk. For vi tæk jo bilde tå pen utsikt og pene ting- dæ æ dæ som æ i fokus. Ja, for det æ ikke for å vise seg fram vi driv på! Men det hjelp på, hvis vi attpåtel kan sjå litt slik tilfeldig pen ut i bakgrunnen- da erre blink. Je har kjent på’re sjøl, stått og vridd meg hit og dit, foran varder og vatn. Dratt buksa opp og ned, kasta på håret og satt opp butikksmilet. Nei, dæ æ ikke lett å støtt væra pen og blid, ihvertfall ikke etter mange timer inni fjelli- og når en attpåtel spenn atti, da bli en lei re..

Til sjuende sist æ re med folk som med kjøleskap- dæ æ dæ som æ inni som bety noe, å du har å servere! Så erre ikke alt som treng å kastes sjøl om dæ æ gått ut på dato- for surmjølk og rømme gir de beste vaflan. For du veit at utseende æ midlertidig- men å kokke og eta vara livet ut..

Dæ æ som med folk som mæ kjøleskap- dæ æ dæ som æ inni som bety noe..

Åkke æ du i vedkorga?

Åkke æ du i vedkorga?

Dæ æ varmt, og midt på såmmarn. Vi har stutt stakk utta stillongs. Ja, somme tier æ’ re så steikenes at vi tel og mæ vrenge tå oss blusa. Vi søv dårlig om natta, vri oss fra den ene sida og over på den andre- ja sikkert hundre gonger. Lufta står helt stille, dæ æ ikke et snev av trekk. Denna vesle stunda mæ varme er kjærkommen, så vi klaga ikke – vi bære nevne det..
Ja, for vi nyt å sleppe å gå etter ved, detta evige jaget med vedkorga som støtt æ tom, spesielt om mårrån. Sjøl om vi snart æ i juli og du tenke at dæ æ lenge tel kalde dager, så bør du tenke på ved. Vi som bor på bygda tenke på ved hele året. Den ska høgges og kvistes, tørkes og kløyves,og tørkes og pakkes, og tørkes og så må’n inn før det blir rått i været, så’n ikke slår seg.. ja for veden må væra tørr.. Hvis du ikke ha gjort detta nå, ja da er du seint ute..
Dæ æ som med ved, som mæ folk. Dæ æ ikke all ved som bli bra sjøl om du følge alle prosedyrer. Når det gjeld folk, så æ re så moderne å væra hel ved. Da er ru messom er hedersmenneskje, snill og ekte- laga tå ett virke, utta kvist. Men det hjelp ikke å væra hel ved hvis du æ ei tørrgrån, som bære står rett opp og ned, utta nåler og æ gammal og grå. Hu som æ et lett bytte når vindkasta kjem, men som æ lettvinn å fyre, og gnistre godt. Så sjøl om a ser stusselig ut, er det varme å hente innafor barken på kalde dager. Ospa æ pen, der a står høgreist og blafre med bladan i vinden. Fresk og rau i kjøttet, men ofte roti og bron i midten. Hu blir ofte degradert tel blandingsved sammen med rogn, selje og ørder. Blandingsved æ omtrent som damer i 40- åra på fest. Det æ messom såmmå slaget alle dessa når døm kjem i hop. Ser like ut og æ mer fyll enn pynt. Døm kan væra tarrine og få tent opp, men når det fyst fyre kan det brenne lenge. Bjørka æ den peneste. Alle ska helst ha bjørk, og den må væra kvit- ikke gul..For gul ved, dæ æ ikke instavennlig. Hvis den bli gul og grå, må den byttes ut slik at vedroa tel enhver tid ser fresh ut. Bjørka æ messom stjerna i vedkorga, stram i never’n og fast i veden. Knitrende og lett og fyre når a æ tørr, for ikke å snakke om lukta da, som brer seg i huset når hu tek ått. Dess yngre, dess bedre- slank og nett i rundstokk som ikke treng å kløyves. Så dæ bli som med ved som mæ folk, noen æ lett å fyre opp, noen æ pene å sjå på, mens andre gjør arbe og høll liv i varmen sjøl om døm ser litt grå og stusselige ut. Det går fort tel vinteren, så tenk litt på ved nå i varmen. Om ikke anna, finn ut åkke du æ i vedkorga..

Skulle vori bjørk, men æ nok mer blandingsved..

Skalkeskjul

Når sølltalliken er skalkeskjul for utsvevende festing Det  skjer ikke så ofte, at frua ikke æ heme . Slik i hverdagen så, da æ a nå på arbe- men slik ellers når hu har fri, ja da driv hu heme. Det æ nå iallefall dæ folk tru. Støtt æ re ting som må gjøras! Vasking, kokking og unger, ja også æ re blommer som ska vatnes og ikke minst joggesko som må luftes jevnlig. Eller så må a setta en deig, så hu har litt å gjøra. For det nytte ikke å sitta rolig, ihvertfall ikke så lenge om gongen.
Det æ nå messom ikke bære å reise bort hell, for åkke ska gjøra unna alt husarbe da?  Dæ æ ikke så lett å gå inn som vikar, for dæ æ ganske strenge regler på åssen ting ska gjøras. Kjøkkenbenken skal til enhver tid væra fri for smolor, flekker og oppvask. Oppvasken ska væra stabla etter et bestemt system inne i oppvaskmaskina. Klesvasken, likeså. Tørkestativet er delt inn i soner, og det blir tull hvis sokkan henges opp der det ska henge underbukser. Ukeblad og fjernkontroller har sin egen plass under stuggubordet, og alle duker må til enhvertid ligga rett på bordet. Ja, lista den æ lang- så dæ æ ikke rart at det æ best å væra heme slik at ting blir gjort riktig! Någgå så slitsomt og bortkasta tenke du, men med husmorskula nedarva i generasjoner, æ re bære slik det æ. Det bli en lidenskap mer enn ei last.
I helga har frua vori borte. Tatt fri i frå både kjøkkenbenk og husvask. Ikke har hu laga middag hell,  bære kosa seg til fjells utta forpliktelser. For nå æ re såmmårsferie, og da er det grett å reise ifrå gard og grunn for ei lita stund. Arbeidsinstruksen og gjøremål var fordelt på døm som var att heme.. Hu fikk jevnlig oppdatering om utført arbe. Det mest kritiske i helga var blomman- for med denna varmen nytte det ikke å glømme potteroser og hortensiar..

Så va re Instagrammen da, for den må jo holdes i gang sjøl om frua ikke æ heme. Den må fylles med relevant innhold, og væra i sann tid. Ja, følgere må få føle nærværet her og nå.. Ikke bære ska folket heme holde huset i orden,  men døm må sørge for å leva instavennlig og. Flaks at det går tå seg sjøl, for her har folk tatt lærdom, tiltross for motstand. For når det tikker inn nye oppdateringer av både instavennlig mat fra bygda- nemlig sur søll, og en liten reels med låven i regnværet da har opplæringa gitt resultater. Det er ligg mye jobb bak å hølde fasaden oppe når det gjelder idyllisk bygdeliv. Slik sett hadde re vori lettere å bære vori pen og drøkki drinker i solnedgangen,  men vi som æ penere i virkeligheten enn på bilder må slå i bordet med at vi ikke æ tel pynt. De få gonga vi sitt pene på en stol og drekk drinker i solnedgangen, da legg  vi ikke ut bilde- for det æ ikke bra for inntrykket. Vi som æ hardtarbeidende bygdekvinner med støvler, skaut og ulljakka over aksla driv ikke med slik! Tenk på det neste gong du ser bilder tå kakudeiger og potteroser- det æ bære skalkeskjul for at vi æ pene på fest..

POV: Når bilde tå sølltalliken æ skalkeskjul for detta!

 

 

Få fart på kjønnsdrifta-gå på turmåljakt!

I dessa dager er det turmålslepp i Saksumdal. Fire fine turer med content for døm som tenker at bilde på insta er den viktigste delen tå turen. Postkasse, bok og penn på en god plass nr.2, slik at du kan sjå over åkke som har vori der før deg. Kanskje æ re tel og mæ folk som æ på date, og som skriv navna i boka med hjerte. Ellers er det bære å sjå på datoen og tenke seg til resten. Ja, vi lik å følgje mæ, spesielt hvis det er noe fræment med navna, eller nye konstellasjoner. Vi æ jo godt representert og høgt oppi re i Helselaget, og har stor innvirkning og gode argumenter for å hen vi legg turmåla fra år tel år. Når døm nå har truga stolpejakta over på vestsida, har det dukka opp et litt pinlig problem. For noen har dratt denna stolpejakta litt lengre og tatt den  litt mer bokstavelig enn bære å scanne koden. Noen vil prøve stolpen og, mens døm ser på utsikta.  Dæ æ ikke noe nytt for oss som har voksi opp i nærheten tå Gamlevegen og Tjernshaugen som det så pent heter. Vi har sett biler og campingvogner vugge taktfast før vi- ja vi sto godt gjømt oppi skogen, mæ digre auger og flira..

Når vi nå lanserer årets turmål, er det en oppfordring til at folk kjem seg ut på tur. Premien er et napp i et par gavekort, og alt anna får folk ta som bonus. Vi æ ikke bluge, og hvis folk kjenner ekstra spenning ved pen utsikt, skal ikke vi væra noe brems på dæ! For at det ikke skal oppstå kleine situasjoner, kjem vi her med noen råd i den forbindelse. Dæ æ så kjett hvis dæ æ kjennsfolk vi tæk med buksa nedpå knea på turmåljakt.

Så når du nå skal ut på tur, sjå deg godt rundt, stopp opp når du nærmer deg og lytt godt etter. Hvis du er usikker på om det er folk i nærheten så kan du trampe litt ekstra i grusen. Dæ æ nå ihvertfall slik med høggormen, at den stikk nå tå. Om anna type orm er like lettskremt kjem vel litt an på å hen den ligg i terrenget.

Hvis ikke tramping hjelp, så kan du prate høgt. Det gjorde han Lars Monsen, da han møtte bjønn i Canada. Dæ har vi sett på tv’n. Han snakka tel og mæ engelsk. Så lenge vi driv i Saksumdal’n så kjem en langt med både fåberging og gøssdøl. Snakke du høgt nok bli re omtrent det såmmå som engelsk. Bjønnen vart redd tå engelske gloser, så kanskje høglytt banning på saksumsdøl skræme bjønnen innat i skoga, hell om den kryp ihop inni hiet.

Siste tips æ å klappe i henda. Det som er faren er at det blir oppfatta som applaus, og kan fyre opp stemninga ytterligere..

Det beste æ nok å kombinere alle tre tipsa. Hvis det skulle vise seg at du havne midt oppi någgå, til tross for gjentatt varsling- så husk at det er ingen skam å snu.

Men klart, dæ æ litt artig å sjå åkken dæ æ ra, som tek turmålsesongen skikkelig på alvor og går for både gavekort og fruktkorg!

God tur!

 

Turmål 2023 Saksumdal helselag

Preskjerringa 1060, Fåberg vestfjell

Ruktjernet, Kjørkjeråket ått Fåberg

Ødegårdsdammen, Burmavegen

Gapahuken i Langmyrvegen, Saksumdalskjølen

Ruktjernet kan friste med bra content og ligger usjenert til hvis du vil bade nakjin i solnedgangen..

Kaldvatten er gammalt nytt..

Kaldvatnet i bækken va varmere før..

 

Kaldvatten æ trendy. Vi har sett at folk har drivi å bada i hele vinter. Døm høgg seg et råk og duppe seg neri, helst i en kvit liten bikini slik at vi som æ ekstra nysgjerrige kan sjå igjennom. Døm sier at det er bra for helsa å bade i kaldvatten, og spesielt hvis du tæk bilde tå re attåt. Alle gjør det, men ikke vi, for vi har drivi med detta lenge før folk begynte å ta bilde tå re og legge det ut på sosiale media. Nok engong æ vi fyst ute med trender uten at vi veit det. Vi træle med kaldt badevatten hårr såmmår vi,  og bade kun når gradestokken har passert 25 grader, i lufta. På grunn tå dæ orke vi ikke drive mæ re om vinteren. Tida æ inne tenkje vi, på å  gjennoppta en gammal trend, nemlig å bade i bækken. Nå på våren som dæ æ god vassføring, æ re bære å kjøre på. La bækken bruse lissom! Før, da vi var yngre var det helt utenkelig å bada ute vinterstid. Nei, for a bæssmor sa at vi kunne dra på oss både lungebrann og øyreverk- og vi måtte passe oss for trekken og jordslag. Men da våren kom, og sola begynte å varme- var det artig å drive i bækken. Fyst vassa vi med støvler, så vart vi hæluge og rulla opp buksa og kasta sokka..Hvis vi ikke sklei på sleipe steiner og plumpa utti, da! Litt slik uforberedt, både i forhold tel å kaldt vatne va og og at det vart et hælvetes læven når vi kom hematt som ei søkkvåt katte.  Det vart bære utpå såmmårn, for da kunne vi bade lovlig i Kinnshaugen.  Og i Kinnshaugen æ re godt badevatn, ja den høll tjuge grader hele såmmårn igjennom- ifølge sikre kilder..

Døm sier det æ bra for helsa og skjønnheten å bade i kaldvatten. Vi æ kanskje slik passe opptatt tå skjønnhet og velvære. Når vi nå æ i en viss alder, så æ re ikke så mye å bry seg om å pene vi æ slik tel hårdags, men så lenge helsa æ bra og humøret æ slik passe stabilt, så ska vi ikke klaga. Så når våren kjem og bækken bruse, da kan vi løfte opp stakken og hæle oss utti bækken og håpe at det hjelp mot rastlause bein og åreknuter. Det ska visst sætta fart på blodsirkulasjonen sier døm som har greie på re. Hvis du æ riktig så hælug kan du nå knæppe tå rei stakken og sætta hele stasen neri, men tenkj på konsekvenser som blærekatarr og lausunger.. Huff å kjett dæ æ å ha, bære for at du  ska væra frakk og pen på bilder. Vil du bade usjenert, så kan vi anbefale Purkebekken borti Baklia. Ellers så kan vi og anbefale Jensvebækken, den har flere fall, så tæk du re nå i flommen så får du virkelig kjenne på kaldvatten som sprute fra flere kanter. Dæ såmmå gjeld for Ullandsbækken, men da lyt du nok hølde stakken på så ikke folk kjøre tå vegen. Dæ æ nå mest moro hvis dæ æ mange som ser, så om du ikke æ blug tå rei så æ re bære å la re stå tel. Hvis du ikke er på sosiale media, så kan du sikkert sende inn bilde og bli midtsidepike i  juninummeret i Sax..

Stugulykjebækken er sjukt instavennlig

Ingen spøk

Du kan ta det helt mæ ro. Dæ bli ingen spøk i år. For folk nå tel dags har vorti så hårsåre og bekymra, så nå går det ikke an å spøke med noen ting. Avisan og radioen har slutta å laga aprilsnarr for dæ blir oppfatta som falske nyheter. Folk har rett og slett vorti for lettlurte. Døm tru på alt som blir servert. Nei, dæ va bedre før. 1.april va en dag vi såg fram tel med skrekkblandet fryd. Vi visste at sjansen for å gå på en smell va rimelig stor. Den dagen sto vi opp enda mer skeptiske enn vanlige. Vi spissa øra mens vi hørte på radioen, vi finkjemma avisa for å finna spøken. Ingenting gikk oss hus forbi. Mens nå er det andre tider, folk tru på alt. Så vi har slutta og si at dæ æ bjønn på jordet- ja får da kan folk bli redde og ringe viltnemda og dyrevernet. I tillegg blir døm ratt krenka hvis døm finn ut at noen har tulla mæ døm.. Dæ æ nå reint stygt å narre folk så døm blir lei seg. Nei, dæ æ ikke politisk korrekt.. Så i år blir det ingen morsomheter om lottogevinster, gondolbaner eller jobbtilbud. Nei, for tenkj om det faktisk stemme at det bli skibru over vegen bortpå snøplogen. Eller at Saksumdals kjørkja blir fløtta på Maihaugen.. Ja, dæ hadde tatt seg ut om sjølveste kjørkja hadde vorti museumsgjenstand.. Nei, vi få ikke tulle mæ slikt- for da kan folk fyre seg opp og dæ æ ikke  bra.

Men slik ellers i året, er det helt greit å bli lurt.  Som for eksempel når vi går på butikken og skal kjøpe mat. I god tru rote vi inni frysedisken for å kjøpe en kjøttbeta til helga, også vise det seg at kua kjem fra langt nedi Afrika. Vi lik nå best å eta ku som skjønne norsk og som et norske rundballer. Dæ har ingenting med rasisme å gjøra, Kua fra Afrika smaka sikkert like godt, men vi veit ikke å hu ha eti ell åssen hu ha hatt det..Dæ æ visst ikke helt politisk korrekt dæ hell.. Når vi nå driv på matbutikken, så æ re en ting som ha vorti styggbillig- nemlig mellombar. Fuglefrø duppa i sukker med sjokolade på toppen har vorti en nødvendighet i alle husholdninger.  For vi har lært at å eta mjølerull æ usunt, så nå et vi mellombar. Dæ æ så sunt og billig at vi et flere pakker i vikua. Vi kan tel og mæ ha re tel meddan med poteter attått.

Hverdagen æ full tå luretriks, så det blir ingen aprilspøk i år. Så alle folk som blir lei seg og krenka på vegne tå andre kan ta re helt mæ ro i dag. Sjøl ska vi nyte at påskeferien ligg framfor oss, med godvær og kvilepuls. Ja, for  om vi ikke støtt tru på historia, er vi glad for at noen andre gjorde det, slik at døm la inn noen raude dager på tampen tå vinteren.. Det skal mye tel for å toppe den!

God Påske!